Forskningsprosjekt
Norge og EU mot 2030
Arrangementer
Norge og EU mot 2030 er et treårig prosjekt ledet av Avdeling for Europa og handel (Europapolitisk seksjon) i utenriksdepartementet med NUPI som ekstern partner.
Hensikten med prosjektet er å bidra til kompetanseheving, analyse og debatt om temaer og politikkområder der utviklingen i EU har særlig betydning for norske interesser. Prosjektet vil arbeide med utviklingen innenfor fire hovedtemaer: 1) EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid; 2) EUs grønne giv; 3) EUs arbeid på helseberedskap; og 4) Demokrati og rettsstat i EU.
Prosjektet vil også bidra med jevnlige seminarer.
Relevante opptredener
2024
Møte med EUs Arktiske Spesialutsending/Direktør for Europa 1 Claude Veron-Reville
I november ble det organisert et møte med Claude Veron-Reville, EUs arktiske spesialutsending og direktør for Europa 1, Krassimir Nikolov og Oda Due fra (EEAS) Den europeiske unions delegasjon til Norge. Deltakere fra NUPI var Marianna Riddervold, Karsten Friis, Dorthea Gradek, Jakub M. Godzimirski og Gine Bolling.
Temaene som ble diskutert inkluderte sentrale geopolitiske og sikkerhetsrelaterte spørsmål. Diskusjonen omfattet også økt formalisering og akselerasjon av EU-Norge-relasjoner etter valget i USA.
Norges forskningsråd - Forskningssamtalen: Er kunnskapssamfunnet i tidsklemme?
I slutten av november deltok Pernille Rieker i en forskningssamtale arrangert av Norges forskningsråd. Hun var paneldeltaker i en diskusjon om valget av Donald Trump og de potensielle konsekvensene for Europa.
Se samtalen her.
TEPSA “Securing Europe’s Future” | Polish Pre-Presidency Conference
I november deltok Marianne Riddervold på en konferanse i Polen om Polens kommende formannskap i EU, som starter 1. januar 2025. Konferansen satte også søkelys på sentrale politiske utfordringer EU står overfor. Konferansen, som hadde tittelen «Securing Europe’s Future», ble organisert av Trans European Policy Studies Association (TEPSA) og Institutt for europeiske studier ved Jagellonski-universitetet, og fungerte som den polske pre-presidentskapskonferansen (PPC).
Lær mer om dette på konferansens egne nettsider her.
Møte på NUPI med sveitsiske parlamentarikere
I oktober kom sveitsiske parlamentarikere for å høre om Norske erfaringer med EØS avtalen - både postive og negative. I tillegg ble det diskutert hvorvidt og i hvilken grad EØS-avtalen har fungert som en døråpner for samarbeidet med EU på andre områder som sikkerhet, helsesamarbeid og grønt skifte.
Deltagere fra var Marco Chisea (avbildet), Tiana Angelina Moser, Beat Rieder, Samuel Muralt og fra NUPI var Pernille Rieker, Marianne Riddervold, Øyvind Svendsen og Gine Bolling.
Møte på NUPI med Administrerende Direktør for Europa 1 Angelina Eichhorst
I september hadde NUPI gleden av å ønske velkommen Administrerende Direktør for Europa Angelina Eichhorst (avbildet), ambassadør Nicolas de La Grandville, ambassaderåd Tarvo Kungla og Oda Due fra Den europeiske utenrikstjenesten (EEAS). Diskusjonene fokuserte på europeisk og norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, Arktis og Midtøsten.
Dette besøket var spesielt betydningsfullt ettersom Eichhorst i høst tiltrer som EUs nye ambassadør til Egypt.
Deltakere fra NUPI var Pernille Rieker, Mariannen Riddervold, Kari Osland, Jakub Godzimirski og Christophe Hillion.
Paris-OL og franske tilstander
Pernille Rieker og Kjerstin Aukrust (UiO) skrev en kronikk i Aftenposten om Frankrike og de olympiske lekene, publisert 26.07.2024. Kronikken kan leses her.
Franske tilstander: hvordan forstå det moderne Frankrike
Pernille Rieker gjester Civita-podkasten 'Liberal halvtime'. YouTube-sending kan sees her.
TEPSA: “Geopolitiske utfordringer, sikkerhet og EU”
I juni 2024 var Pernille Rieker i Ungarn for å lede en diskusjon mellom Anna Molnár (Ludovika University of Public Service), Magdalena Góra (Institute of European Studies, Jagiellonian University), Luigi Scazzieri (Centre for European Reform) og Gunilla Herolf (Swedish Institute of International Affairs).
Se paneldebatten her.
Hva vil skje i valget til Europaparlamentet?
I forkant av Europaparlamentsvalget 6-9 juni 2024, har Guri Rosén (UiO) skrevet en artikkel til NUPI Skoles artikkelserie 'Hvor hender det.' Artikkelen tar for seg Europaparlamentets rolle og mandat, hvordan valget foregår, samt kjernesaker som kan påvirke utfallet av valget. Kan leses her.
Schuman security and defence forum 2024
Pernille Rieker deltok på det andre årlige Schuman-forumet i Brussel fra 28-29. mai, hovedarrangementet 29. mai og arrangementet for tenketanker dagen før. Forumet samler ledende beslutningstakere fra mer enn 60 partnerland, EU medlemsland, representanter for EU, internasjonale og regionale organisasjoner, samt ledende tenketanker og akademia. Årets fokus var hvordan partnerskap for fred, sikkerhet og forsvar kan svare på de mest presserende sikkerhetstruslene og utfordringene, bidra til global fred og sikkerhet, og opprettholde den internasjonale regelstyrte verdensorden og multilateralisme. Norges forsvarsminister deltok også på hovedarrangementet 29. mai, dagen etter at EU og Norge undertegnet avtale om forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid. Programmet kan finnes her.
Innovasjonstalen 2024: EØS-avtalen 30 år
Pernille Rieker deltok på Innovasjon Norges årlige arrangement “Innovasjonstalen” i panelet EØS-avtalen 30 år: Hva har den betydd for Norge? Hvordan forstår vi EU, og hva er Norges plass? sammen med Line Eldring, leder av EØS-utredningen. Opptak kan ses her.
Pernille Rieker holder åpningstale til panelet Euro-Strategic Crossroads: Challenges and Opportunities for EEA Cooperation in a Shifting Global Paradigm på konferansen At a Crossroads: Iceland in the International System ved Institute of International Affairs på University of Iceland 24 April 2024. arrangementet strømmes live her.
Pernille ga en innledning til del 4 i årets utenrikspolitiske konferanse arrangert av NUPI, og deltok i panelet "autoritær vending og en ny sikkerhetspolitisk situasjon - hva gjør Europa?" Hele årskonferansen kan ses på NUPIs YouTube kanal her.
Staying the course towards EU enlargement in a contested neighborhood
Christophe Hillion deltok i et panel på konferansen 'Staying the course towards EU enlargement in a contested neighbourhood' organisert av Centre for European Policy Studies (CEPS) i Brussels 23 februar.
Ten years of Russia's war against Ukraine: Resilience and European cooperation
Christophe Hillion deltok i et panel om krigen mot Ukraina og europeisk samarbeid ('War against Ukraine and European cooperation') på en offentlig workshop i Bergen 20 februar som omhandlet motstandsdyktighet og europeisk samarbeid gjennom ti år av Russlands krig mot Ukraina.
NHO Webinar: Derfor er EØS-avtalen viktig for din bedrift
Elsa Lilja Gunnarsdottir ga en presentasjon om EØS-avtalen på et webinar i regi av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) om Avtalens betydning for norske bedrifter, 21 Februar 2024. Presentasjonen "Hva er EØS-avtalen og hvorfor er den viktig?" ga en innføring i hva EØS-avtalen innebærer, og hvilken betydning avtalen har hatt og fortsatt har for Norge.
Populism and the Politics of Energy Transition
Kacper Szulecki holdt foredrag om hvordan populisme har påvirket handling innen klima og avkarbonisering, både nasjonalt og internasjonalt. Foredraget ble holdt 8. februar på OSUN Hub for the Politics of the Anthropocene i Wien.
The Constitutional Implications of Enlargement
Christophe Hillion holdt foredrag med tittelen 'Interactions between enlargement processes and EU constitutional law’ på det årlige arrangementet ved Institute of European Law, University of Leuven 12 januar 2024. Årets tema handlet om konstitusjonelle implikasjoner av EU-utvidelse.
2023
Bidrag til EØS-utredningens rapport om EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk
Pernille Rieker, Marianne Riddervold og Elsa Gunnarsdottir har bidratt til EØS-utredningens rapport om Norges erfaringer med EØS-avtalen. Deres bidrag: “EU blir viktigere som utenriks- og sikkerhetspolitisk aktør, Norsk utenforskap blir mer krevende” omhandler EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, og kan finnes under ‘eksterne rapporter’ på Regjeringens side for EØS-utredningen.
Internasjonal Politikk: Norge og EU - Betydningen av medlemskap
I dette nummeret av Internasjonal Politikk har tre forskere bidratt med analyser av hvilke erfaringer Sverige, Finland og Østerrike har hatt med medlemskap, som i motsetning til Norge valgte å tre inn i EU i 1994. I tillegg inneholder nummeret fem bidrag som diskuterer hva medlemskap ville betydd for ulike politikkområder: utenriks- og sikkerhetspolitikken, klimapolitikken og helseberedskapspolitikken, men også for felt som arbeidsliv og primærnæringene.
Belgian Pre-Presidency Conference (PPC): “Towards the Next Strategic Agenda”
Pernille Rieker deltok på den belgiske Pre-Presidency konferansen i Brussel, hvor diskusjoner fokuserte på EUs neste strategiske agenda og utviklinger i sentrale politikkområder fremover. Pre-Presidency konferanser arrangeres to ganger i halvåret av TEPSA i hovedstaden til landet som skal innta formannskapet i Rådet for den europeiske union, der også anbefalinger presenteres til sentrale beslutningstakere i de belgiske departementene. Rieker modererte panelet The EU’s Security and Defence Capabilities in a Changing Landscape.
Bokpresentasjon og debatt: Et nytt perspektiv på Norges handlingsrom under EØS-avtalen
Norge er, gjennom EØS-avtalen og en rekke andre avtaler, tett bundet opp til EU. Hvilke handlingsrom og muligheter har Norge i dette samarbeidet? Disse spørsmålene ble debattert under lanseringen av boken “Norway’s EU Experience and Lessons for the UK. On Autonomy and Wriggle Room,” hvor Marianne Riddervold og Øyvind Svendsen har skrevet hvert sitt kapittel. Marianne Riddervold deltok i panelet: Handlingsrom og autonomi: Hvilke muligheter har Norge til å sette og gjennomføre egne mål? hvor forskere diskuterte betydningen av EU-samarbeidet for politikkområdene klima og energi, forsvar og sikkerhet samt handel og primærnæringene, på boklanseringen 20 november på Kulturhuset i Oslo.
Kåkånomics: Konferansen for økonomisk politikk - Norge i verden 2023
Pernille Rieker deltok i panelet Noreg og EU: Integrasjon eller separasjon? på Konferansen for økonomisk politikk i Stavanger torsdag 26 oktober 2023. Program tilgjengelig her.
European Political Community Observatory: Think Tank Forum 2023
Pernille Rieker og Christophe Hillion deltok på tenketankforumet EPC Observatory 29 September i Granada, Spania. Forumet samler en rekke tenketanker og forskere fra ulike land i Europa, som skal diskutere og komme med policy forslag til hvilken konkret verdi European Political Community kan ha når det gjelder europeisk sikkerhet, migrasjonspolitikk og connectivity.
Opptak av livestream kan ses her.
Nordisk og Baltisk sikkerhetskonferanse 2023
Pernille Rieker deltok i panelet "NATO-utvidelse og europeisk sikkerhet" på den nordiske og baltiske sikkerhetskonferansen organisert av Konrad Adenauer Stiftung 28-29. august. Panelet tok for seg EU som sikkerhetspolitisk aktør og forholdet mellom EU og NATO.
EUISS årlig konferanse 2023
Pernille Rieker deltok på the EU Institute for Security Studies (EUISS) årlige konferanse, avholdt i Brussel 27 juni. Tema for konferansen var veivalg for europeisk sikkerhet og forsvar, hvor Pernille Rieker deltok i panel om EUs samarbeid med partnere i sikkerhet og forsvar.
Seminar: Haag Symposium for romdiplomati
Marianne Riddervold deltok 12. juni 2023 på symposiet, som ble arrangert av The Hague Journal of Diplomacy, Northeastern University og Leiden University. Riddervold snakket om "Den europeiske union: Alternativer til geopolitisk konkurranse".
Symposium om den Europeiske Union og Norges sikkerhets- og forsvarssamarbeid
NUPI, sammen med Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, EUs utenrikstjeneste EEAS, og EUs Institutt for Sikkerhetsstudier (EUISS), arrangerte et lukket symposium om sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom EU og Norge i Oslo 30. mars 2023. Symposiet la til rette for utvekslinger mellom sentrale aktører og var et oppspill til den bilaterale dialogen om sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom Norge og EU senere samme dag.
Seminar: Er Norge klar for en ny pandemi uten et EU-samarbeid?
Øyvind Svendsen og Marianne Riddervold ledet 29. mars 2023 et arrangement i samarbeid med Helse-og omsorgsdepartementet, som så på EUs økte helsesatsing, deriblant Helsekrisemyndigheten HERA og betydningen for Norge.
Seminar: Rettssikkerheten og demokratiet i Europa trues – hva kan EU og Norge gjøre?
Christophe Hillion modererte 24. mars 2023 et seminar som diskuterte tiltakene EU har iverksatt for å møte utfordringene med demokrati og rettssikkerhet i Europa, med særlig fokus på "økonomisk kondisjonalitet," hvor Norge også spiller en rolle gjennom EØS-midlene.
Schuman sikkerhets- og forsvarsforum 2023
Pernille Rieker deltok 20-21 mars på arrangement i regi av EUs utenrikstjeneste (EEAS), hvor deltagere fra tenketanker rundt om i Europa var invitert til å komme med innspill til Joseph Borell og hans team rundt de spørsmålene som skulle diskuteres i selve forumet i tirsdag 21. mars i Europaparlamentet, hvor forskerne også var med. Program kan finnes her.
IFS-konferansen 2022: Europeisk sikkerhet og Ukraina-krigen: forskning, formidling og forståelse
Pernille Rieker deltok i panelet "Realpolitikkens tilbakekomst? Europa mellom stormaktene" på IFS-konferansen på Litteraturhuset i Oslo 8. September 2022
Slik påvirker Ukraina-krigen europeisk sikkerhetspolitikk
Pernille Rieker gjester FFI podcasten "Ugradert" der hun snakker med Bjørn Olav Knutsen om europeisk sikkerhetspolitikk.
Krigen i Ukraina og hvordan den endrer Europa
Pernille Rieker og Julie Wilhelmsen (NUPI) gjestet en panelsamtale arrangert av Europabevegelsen i Norge.
Krigen i Ukraina: Ny verdenssituasjon treffer også Norge
Ulf Sverdrup gjestet podkasten «Podkast uten portefølje» sammen med Ine Eriksen Søreide (H), leder av Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.
Fremtiden til den liberale orden
Anne Applebaum og Ulf Sverdrup gjester Civita-podkasten "Liberal halvtime".
Prosjektleder
Deltakere
Aktuelt
Franske tilstander
KRONIKK: Hva er forskjellene på Trump og Harris, og hva betyr det for Europa?
Ønsker ingen ny pandemi uten EU-samarbeid
Korleis forstå det motsetningsfylte Frankrike?
PODKAST: Europa rustar opp
KRONIKK: Regjeringen kan ta europeisk lederskap – om man vil
KRONIKK: Satser på sikre satellitter – Norge stengt ute
KRONIKK: Europeisk samarbeid gir økt nasjonal kontroll
PODKAST: EUs rolle i europeisk sikkerhet og forsvar
KRONIKK: Finnes det sanksjoner som kan avskrekke Putin?
PODKAST: Krig i Europa – Hva skjer med Nordens forsvars- og sikkerhetspolitikk?
KRONIKK: Skjønner regjeringen hva som foregår i EU nå?
KRONIKK: Responsen på Ukraina-krigen viser en ny fellesnordisk linje i sikkerhetspolitikken
KRONIKK: Putins krig endrer Europa – og forsterker Norges utenforskap
Nye publikasjoner
Changing transatlantic relations – and what it means for Europe
I en mer usikker verden og med krig i Europa er det viktigere enn noen gang for Europa å sikre et sterkt forhold til sin tradisjonelle partner og allierte, USA. Samtidig står Europa overfor en reell mulighet for at transatlantiske relasjoner nå svekkes. I denne SIEPS rapporten (2024:21epa) diskuterer Riddervold allerede pågående endringer i det transatlantiske forholdet, hva dette forteller oss om den fremtidige retningen, og hva et endret transatlantisk forhold innebærer for Europa. Riddervold diskuterer hva en Trump eller Harris-presidentskap betyr for amerikansk utenrikspolitikk, implikasjonen for europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og hva som må gjøres for å møte nye utfordringer.
Digital Borders, Global Ties: The EU’s Dual Quest for Cybersecurity and Digital Sovereignty
EUs tilnærming til ‘digital suverenitet’ og cybersikkerhet, handler om å ta høyde for geopolitisk ustabilitet, eierskap og kontroll over data, og kritisk infrastruktur. Denne policy-briefen belyser EUs ambisjoner om digital suverenitet, som ikke bare handler om å kontrollere det digitale økosystemet internt i EU, men også om å imøtekomme eksterne avhengigheter. EU ønsker å redusere avhengigheten av eksterne aktører og fremme sin autonomi i det digitale rom. Samtidig må unionen også håndtere risikoen for at Europa isoleres fra det globale digitale markedet. Dette fører til en balansegang mellom å styrke cybersikkerhet og fremme internasjonalt samarbeid. Den kommende Cyber Resilience Act (CRA) er et tydelig eksempel på denne spenningen. Mens CRA har som mål å styrke digital motstandskraft og autonomi i EU, bør også europeisk integrasjon i det globale markedet imøtekommes. EUs mål om å fremme strategisk autonomi i form av digital suverenitet må ta hensyn til internasjonale avhengigheter, både når det gjelder økonomi og sikkerhet, hvor eksterne partnerskap er i dag avgjørende. EU bør sørge for en nyansert tilnærming til digital suverenitet tilpasset de faktiske forholdene i en sammenkoblet verden.
Prospects for Europe’s green transition after the 2024 European Parliament elections
18. juli 2024 ble Ursula Von der Leyen gjenvalgt for en ny periode som leder av Europakommisjonen, med et sterkere mandat enn i 2019, og 401 stemmer i Europaparlamentet. 17. september samme år ble den nye kommisjonen annonsert, med forutsetning om godkjenning hos Europaparlamentet. Hva kan vi forvente av den nye "EU-regjeringen”, og hvilke utfordringer er de viktigste som VdL2-kommisjonen vil stå overfor innen klima, energi og bærekraftig forvaltning?
Franske tilstander - Forstå det moderne Frankrike
Hvorfor vokser stadig høyrepopulismen i Frankrike til nye høyder? Hvorfor streiker franskmenn så ofte? Hvorfor er Frankrike så aktiv på den internasjonale arena? Til tross for at Frankrike er godt kjent for nordmenn flest både som ferieland, matland og kulturell høyborg, har landet lett for å forbli en gåte. Spørsmålene er mange: Hvorfor er tilliten til franske politikere så lav? Hva kan forklare den høye terrortrusselen i landet? Og hvor langt har egentlig likestillingen kommet i Simone de Beauvoirs fødeland? Når det franske samfunnet fremstår som litt fremmed, skyldes det at fransk politikk og samfunnsliv får langt mindre oppmerksomhet i den norske offentligheten enn for eksempel britisk eller amerikansk politikk. Med denne boken ønsker Norges fremste eksperter på Frankrike og franske forhold å bøte på dette. Boken er for deg som har fransk språk, politikk og samfunnsliv som fag, som er frankofil eller som rett og slett ønsker bedre kjennskap til det moderne Frankrike.
The EU’s international cyber and digital engagements
Digital omstilling blir en stadig viktigere prioritering for EU. Digital omstilling driver økonomisk vekst og muliggjør samfunnsutvikling. Likevel er ikke EUs digitale lederskap universelt anerkjent, ikke heller anerkjennes EUs evne til å levere på feltet. Enkelte stiller spørsmål ved EUs lederskap og visjon om en digital fremtid med mennesket i fokus og rettsstatsprinsipper i bunn. Samtidig begrenses EUs globale innflytelse av manglende evne til å levere på visse kritiske kapabiliteter innen digital- og cyberdomenet. Mens forventningene til EUs rolle har vokst, styres cyber- og digitalpolitikken fremdeles primært mellomstatlig. Denne policy briefen ser på EUs rammer for og implementering av sitt internasjonale cyber- og digitale engasjement ovenfor tredjeland. Hva driver samarbeidet og hva er de spesifikke verktøyene og mekanismene EU iverksetter? Policy briefen vurderer også implikasjoner for Norge.
A more strategic European Union in a more contested space
Space is becoming an increasingly important domain for societies and politics alike, also from a geopolitical and hence security and defence perspective. The EU is a key actor in space, but its approach to space is changing in a more uncertain and contested geopolitical environment. While still focused largely on the civilian aspects of space, the EU has developed a more strategic approach towards space, increasingly using the domain also for security and defence, including military, purposes. As the EU develops quickly in a more challenging and uncertain environment, Norway needs to understand EU developments and their implications at an early stage, and work to secure participation where interests align.
Adapting to turbulent waters: EU maritime security and implications for Norway
Maritime security has become a top priority for the EU, as evident in its Strategic Compass for security and defence (2022) where it was identified as a strategic domain. The intensification of geopolitical tensions has further extended strategic competition to the seas. At the same time, a proliferation of threats has emerged at sea, including the security of migration routes, human rights at sea, implications of climate change and global warming, and the pressing challenges posed by organised crime and marine terrorism. The attacks on the Nord Stream pipelines have heightened the urgency for safeguarding critical infrastructure at sea, for surveillance, and coastal and offshore patrolling. Governance of the high seas invites further challenges. They are considered part of the Global Commons that, as with outer space, the atmosphere and the poles, are largely beyond the jurisdiction of nation states. Against the backdrop of escalating tensions and decline in international cooperation, enhancing the EU’s maritime presence has been recognised not only as a paramount security imperative, but also as an economic interest of the Member States: The EU has the largest maritime territory in the world (counting exclusive economic zones), is home to 329 key seaports and most goods to and from Europe travel via the sea (90% of trade exports). In addition, up to 99% of global dataflows travel via subsea cables, and the EU’s energy dependence on oil and gas, which largely travels to the EU via the sea, remains high. Maritime security is thus among the fastest-growing EU policy areas. In addition to the threats listed above, Russia and China's increasing assertiveness at sea has intensified longer term processes towards an increasingly robust and multifaceted EU maritime foreign and security policy.
Riddervold: Avtaler med EU – lettere sagt enn gjort
EU utvikler nye mekanismer for beredskap og krisehåndtering på alt fra helse til sikker kommunikasjon, sikring av infrastruktur og tilgang til kritiske råvarer. Norge vil som vanlig være med. Men er det en selvfølge at Norge får avtaler på bestilling? Og hvorfor drøyer det på områder der både EU og Norge ønsker en avtale, spør forsker Marianne Riddervold i denne kronikken.
The European Union's space diplomacy: Contributing to peaceful co-operation?
Den europeiske union (EU) har blitt en nøkkelspiller i verdensrommet, nest etter USA. Denne artikkelen diskuterer hvilken type diplomatisk aktør EU er i verdensrommet ved å utforske om det bidrar til fredelig samarbeid eller om EU – på grunn av økende geopolitisk konkurranse på jorden – er i ferd med å utvikle seg til en tradisjonell realistisk aktør. For dette formålet bruker artikelen tre analytisk distinkte modeller for EUs rompolitikk, som også gjelder andre Global Commons-områder. Artikkelen finner at EU ikke behandler verdensrommet som et område med geopolitisk konkurranse. I stedet bidrar den til romdiplomati gjennom sitt fokus på å regulere og institusjonalisere romvirksomhet. Men i stedet for å være drevet av «romfluktideen», er EU forpliktet til fredelig utvikling av verdensrommet hovedsakelig for økonomiske, strategiske og samfunnsmessige formål, i tråd med det man kan forvente av en liberal institusjonalistisk aktør.
Failing through: European migration governance across the central Mediterranean
En viktig del av Europas eksterne migrasjonspolitikk i Middelhavet, både under Gaddafi og senere, har vært å eksternalisere kontroll med migrasjonsstrømmene gjennom bilaterale samarbeidsavtaler med Libya. På bakgrunn av Libyas demokratiske og institusjonelle utfordringer, de libyske sikkerhetsstyrkenes ofte dårlige beredskap og ikke minst gjentatte dokumenterte overgrep mot migranter har denne politikken vist seg å være både ineffektiv og politisk omstridt. Hvorfor har EU og europeiske medlemsland likevel opprettholdt avtaler med Libya i forsøket på å begrense irregulær migrasjon til Europa? I denne artikkelen argumenterer vi for at EU ved å holde fast ved disse avtalene har ‘failed through’ i forsøket på å håndtere migrasjonskrisen i det sentrale Middelhavet. Sammenbruddet av Libyas statsapparat, Den europeiske menneskerettighetsdomstolens kritikk av Italias ulovlige tilbakeføringer av migranter til Libya og press fra opinionen har periodevis ført til mindre endringer i EUs tilnærming. Men slike endringer har kun vært kortvarige og EUs overordnede og svært restriktive tilnærming til irregulær migrasjon gjennom samarbeid med den libyske kystvakten har ligget fast. Denne utviklingen kan forstås gjennom vårt konsept om failing through, som kombinerer failing forward mekanismen med institusjonell innsikt om stiavhengighet: På grunn av stiavhengighet og mangelen på alternative felles-europeiske løsninger har EU og medlemslandene falt tilbake på allerede eksisterende institusjonelle ordninger, til tross for deres problematiske juridiske, etiske og politiske implikasjoner.
Europeanisation of Norwegian security and defence policy. Nordic cooperation as vehicle.
Med Russlands invasjon av Ukraina har europeisk tryggleik blitt sett i høge beredskapen og betydninga av både EU og NATO forsterka. Val av ein meir isolasjonistisk president i USA igjen i 2024 eller 2028 kan ikkje sjåast bort frå. Å auke europeisk tryggleik og forsvar bør derfor vere eit sentralt mål for både Noreg og europeiske allierte, skriv NUPI-forskar Pernille Rieker i denne policy briefen. Ei slik europeisering bør sjåast som eit supplement til Noregs NATO-medlemskap, men bør innebere ei meir seriøs investering i ulike initiativ tatt av EU og viktige medlemsland (Frankrike og Tyskland), og dessutan initiativ tatt av Storbritannia. Styrking av nordisk tryggleik og forsvarssamarbeid bør også sjåast på som ein reiskap for ei svært velkommen europeisering av norsk tryggleiks- og forsvarspolitikk. Når Sverige og Finland no går inn i NATO og Danmark vender tilbake til EUs felles tryggleik og forsvarspolitikk (CSDP), er potensialet for nordisk tryggingssamarbeid som eit middel i ei slik europeisering stort, ifølgje denne policy briefen.
More than just a petrol station: Norway's contribution to European Union's green strategic autonomy
NUPI-forsker Kacper Szulecki diskuterer hvordan Norge kan bidra til Europas «grønne» strategiske autonomi. Han skisserer mulighetene, utfordringene og risikoene Norge har som olje- og gassleverandør og samarbeidspartner i klima- og bærekraftsspørsmål. Når Finland og Sverige blir med i NATO, er vi også det eneste nordiske landet som bare er delvis med i den europeiske familien. This Policy Brief has also been published as a Policy Brief within the GreenDeal-NET project
Keeping up with the emerging European Defence Union: synchronising third country participation
Years of underspending combined with off-the-shelf weapons deliveries to support the Ukrainian armed forces has confronted EU countries with a threefold challenge: to replenish stockpiles; replace obsolete Soviet era equipment; and reinforce the innovation of new capabilities. As a matter of urgency, member states have dramatically increased their defence spending, while the EU institutions have proposed a raft of new policy instruments to invest, develop and procure in a joined-up manner. There is now a serious opportunity for member states to meet old and new pledges by overhauling the EU’s defence industrial and innovation regime. But they shouldn’t do so in splendid isolation. The direct involvement of third countries will be necessary to coordinate priorities, foster the transfer of technology and materials, screen for investments by strategic rivals, and monitor the end-use of military capabilities developed across value chains. EU rules and conditions for third country participation in defence industrial and technological cooperation should be developed in such way so as not to signal to the US, Canada, Norway, Japan and other allies and like-minded countries that their companies are no longer welcome on the EU’s emerging single defence market. To suggest otherwise would neither be good for the future competitiveness of the European industry nor for the protection of the EU’s security interests.
Europeisk helsesamarbeid etter covid-19 pandemien
Covid-19 pandemien er en av de største krisene i verden etter 1945. I Europa ble nasjonale myndigheter og EU-systemet utfordret med tanke på hvordan krisen skulle håndteres. Særlig i de første fasene av pandemien var det stor variasjon i valgene av virkemidler. Landene innførte en rekke inngripende tiltak som fikk negative konsekvenser på tvers av landegrensene, blant annet for familiebesøk mellom land, arbeidsmobilitet, vareflyt, og forsyningssikkerhet. EU responderte i 2020 på krisen med å foreslå en styrking av helsesamarbeidet generelt, og beredskaps- og krisehåndteringskapasiteten spesielt. I dette notatet ser vi nærmere på EUs helsesamarbeid og mulige implikasjoner for Norge av arbeidet med å styrke dette samarbeidet i kjølvannet av pandemien.
Making Sense of the European Side of the Transatlantic Security Relations in Africa
Denne artikkelen tar sikte på å undersøke transatlantiske sikkerhetsrelasjoner i Afrika: Hvordan kan de karakteriseres? Har de blitt svekket eller styrket i løpet av det siste tiåret? Hvordan kan denne utviklingen forklares? Ettersom NATO hittil ikke har vært tungt engasjert på det afrikanske kontinentet, synes det fornuftig å ta for seg forholdet mellom EU og USA. Afrika har vært et bekymringsmoment for EU (og dets medlemsland) i flere tiår grunnet geografisk nærhet og historiske bånd. Afrika har imidlertid siden 2001 fått økt sikkerhetspolitisk betydning for både Europa og USA, dette grunnet internasjonal terrorisme og (for Europa) hensyn til migrasjonsstrømninger. Frankrike har fra europeisk side vært den dominerende aktøren, noe som har gjort det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet i Afrika hovedsakelig om fransk-amerikanske relasjoner. Frankrikes ledende rolle i Europas sikkerhets- og forsvarsengasjement, med stadig økende tilslutning fra andre EU-land og tilknyttede ikke-medlemmer, medfører et bilateralt forhold som handler om mer enn bare samarbeid mellom to stater. Ved å anvende et rammeverk som tar høyde for EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, en prosess som i økende grad bærer preg av en differensiert og fleksibel integrasjon med fransk ledelse, må utviklingen av det fransk-amerikanske samarbeidet i Afrika forstås som et uttrykk for en bredere transatlantisk allianse i regionen.
The European Maritime Security and Defence Policy Architecture: Implications for Norway
Maritim sikkerhet står høyt på den internasjonale og europeiske sikkerhetsagendaen, og derfor har en rekke nye initiativer og handlinger utviklet seg innenfor EU, NATO og gjennom bilaterale/minilaterale avtaler. For å øke Europas felles kapasitet og sikre mer målrettede reaksjoner, er det behov for bedre koordinering mellom ulike organisasjoner og fora. NATOs 2022 strategiske konsept og EUs parallelle strategiske kompass tilbyr en mulighet til å gjøre dette. Bilaterale og minilaterale forsvarsgrupperinger kan styrke europeisk maritim sikkerhet ved å akselerere kapasitetsutvikling og fremme forbedrede nivåer av interoperabilitet. Norge bør videreutvikle sin politiske dialog og praktiske samarbeid med EU, og sikre deltakelse i store forsvarsinitiativer som EDF og PESCO, ulike programmer og samarbeidsordninger med EUsForsvarsbyråe (EDA). Norge bør forfølge ytterligere lederroller i NATO for å styrke både nasjonale interesser og transatlantisk sikkerhet innenfor det maritime sikkerhetsdomenet. Norge bør aktivt fremme forsterket EUNATO-samarbeid om maritime sikkerhetsspørsmål, inkludert nærmere samordning av strategisk tenkning, politikk og investeringer hos de to organisasjonene. Minilaterale’ strukturer kan tillate Norge å slå seg sammen med likesinnede nasjoner for å handle raskt i maritime spørsmål av felles betydning.
European defence beyond institutional boundaries: Improved European defence through flexibility, differentiation and coordination
Som et svar på den endrede geopolitiske situasjonen er det tatt initiativer for å styrke det europeiske forsvaret i NATO, i EU, men også bi- og multilateralt mellom EUs medlemsland og assosierte ikke-medlemmer, som Norge. Denne policy-briefen argumenterer for at alle disse prosessene må tas i betraktning når vi ønsker å måle Europas fulle sikkerhets- og forsvarskapasitet. Snarere enn et tegn på fragmentering forbereder de grunnen for en ny europeisk forsvarsarkitektur, preget av høy grad av fleksibilitet, som til slutt kan være bedre tilpasset dagens sikkerhetskontekst. For å maksimere effekten av denne differensierte forsvarsarkitekturen er det imidlertid nødvendig med en viss koordinering mellom de ulike initiativene. Det er nå et vindu med mulighet for slik koordinering, ettersom to nøkkelprosesser nå kjører parallelt: utviklingen av et nytt «strategisk konsept» for NATO og utviklingen av et «strategisk kompass» i EU. Hvis dette lykkes, kan vi håpe på utviklingen av et mer fleksibelt og dyktig europeisk forsvar.
Blog Post | The EU as a diplomatic actor in space
Space diplomacy, defined as ‘processed of dialogue that result in outcomes of cooperation or conflict on a given space issue’, has shielded space from great power conflicts playing out elsewhere – both during the Cold War and in the decades that followed.