KRONIKK: Regjeringen kan ta europeisk lederskap – om man vil

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 7. oktober 2023. 

Sist torsdag møttes 47 europeiske statsledere til sitt tredje møte i EPC i Spania. Statsminister Jonas Gahr Støre var også til stede. Det er viktig at regjeringen prioriterer norsk deltagelse, men i dette nye alleuropeiske forumet burde det være gode muligheter for Norge å spille en enda større rolle. Da må regjeringen være på ballen.

Ikke hverdagskost

EPC er unikt i den forstand at det er det eneste stedet hvor alle europeiske toppledere (med unntak av Russland og Belarus) møtes for å diskutere løsninger på felles utfordringer for hele kontinentet. Forumet ble etablert på initiativ av Frankrikes president Emmanuel Macron etter Russlands invasjon av Ukraina. Og så langt har EPC møttes tre ganger: første gang i Praha i oktober 2022, så i Chisinau i juni i år og nå sist i Granada.

Ettersom EPC er et diskusjonsforum uten noen slutterklæring eller konkrete forpliktelser, er det lett å avfeie det som uviktig. Men det er en feilslutning. Det er nettopp dette uformelle preget som gjør dette forumet interessant. Og det er heller ikke hverdagskost at de fleste europeiske statsledere møtes for å diskutere mulige løsninger på felles problemer.

Sikkerhetsutfordringer i Europa

Verden er i dag preget av geopolitisk konkurranse: Russland er igjen blitt en trussel mot europeiske sikkerhet, Kinas fremvekst truer global stabilitet, og utviklingen i USA gir grunn til bekymring. Alt dette innebærer at Europa ikke har noe annet valg enn å forberede seg på å måtte ta hånd om sin egen sikkerhet i fremtiden. Dette er et hovedtema i EPC, men også hvordan Europa skal sikre forsyningslinjer og større grad av motstandsdyktighet i en verden preget av større geopolitisk konkurranse.

Det som gjør dette forumet spesielt viktig er at det inkluderer land som (ennå) ikke er medlemmer av EU eller Nato, men som likevel er helt sentrale for å finne løsninger på disse utfordringene.

Både EU og de europeiske Nato-landene må ta mer ansvar, men det er også viktig å knytte tettere bånd til de land som fortsatt er utenfor en eller begge av disse institusjonene. Europa trenger å samle seg, og før utvidelse av EU og Nato er et faktum, så vil EPC kunne fungere som et viktig instrument for å sørge for nettopp det.

En utfordring er selvsagt at det finnes land i dette forumet som ikke oppfører seg i tråd med de internasjonale spilleregler, som både EU og Nato er tuftet på. Ideelt sett burde EPC kunne utestenge land som bryter FN-charteret. Men som så ofte i internasjonal politikk er dette ikke helt enkelt: Hvem skal for eksempel ta en slik beslutning i et format av denne typen? 

Et alternativ er da å bruke forumet til å få i stand samtaler og diplomatiske løsninger. Og det var nettopp det man hadde håpet å få til i Granada mellom Aserbajdsjan og Armenia. Men det gikk heller ikke helt etter planen. Da Frankrike og Tyskland nektet å godta Aserbajdsjans ønske om å ha Recep Tayyip Erdogan (en nær alliert av Aserbajdsjan) med i disse samtalene, bestemte både Aserbajdsjans president, Aliyev og Tyrkias president Erdogan for ikke stille på møtet. Dette resulterte i en selvpålagt utestengelse, og ga de tilstedeværende statene i stedet en god anledning til å ta avstand fra Aserbajdsjans maktbruk overfor sivilbefolkningen i Nagorno-Karabakh. Hvorvidt denne formen for pekefinger har noen effekt er vel heller tvilsomt, men det sender i alle fall et tydelig signal.

Kan Norge kan være vertskap?

Selv om EPC ikke tar noen formelle beslutninger, så legger diskusjonene visse føringer på EUs toppmøte, som finner sted i etterkant av møtet – denne gangen dagen etter. På EUs toppmøte i Granada på fredagen ble også mange av de samme temaene diskutert i tillegg til utvidelse og EU-reform. Dette er vanskelige temaer, som ikke er blitt lettere å finne løsninger på med populistiske ledere i stadig flere EU-land (nå sist i Slovakia). Men så langt har også EU klart å stå overraskende samlet når det virkelig gjelder, og det er ingen umiddelbar grunn til å tro at dette ikke vil fortsette.

Til våren skal Storbritannia være vertsland for EPC og til høsten neste år er det Ungarn, som da også har formannskapet i EU. Begge deler blir interessant å følge: Vil Storbritannia benytte anledningen til å ta en ny form for europeisk lederskap og vil Ungarn vise seg fra en mer konstruktiv side? Hvilket land som skal være vertskap etter Ungarn er ennå ikke bestemt. Kanskje det er på tide at Norge tilbyr seg å være vertskap? EPC er en unik mulighet til å spille en konstruktiv rolle i utformingen av den nye europeiske sikkerhetsarkitekturen som er under utforming. Og i tillegg er det fullt i tråd med Hurdalsplattformen, der man jo har en tendens til å foretrekke å snakke om Europa fremfor EU.