Trump tilbake i førersetet

NUPI har publisert rapporter og kronikker den siste tiden om hva valget i USA vil ha å si for Europa og Norge. I tillegg har vi seminarer neste uke som skal gi oss et viktig innblikk i hva vi har i vente.  

Arrangementer:

Husk å melde deg på før det blir fullt!

America Votes – What's Next for Norway? (på engelsk)
Hvordan vil disse globale endringene i lys av det amerikanske valget påvirke Norges fremtid og verdenssamfunnet? Denne lenestolsamtalen om de globale implikasjonene av det amerikanske valget vil finne sted på The Conduit 8. november. 
I panelet finner du: 

• Niels Nagelhus Schia, NUPI
• Heidi Taksdal Skjeseth, Bloomberg

Amerikanerne har stemt. Hva betyr det for oss?
Dette er spørsmål vi skal diskutere når eksperter samles på NUPI den 12. november. 
I panelet finner du:

• Marianne Riddervold, NUPI
• Vårin Alme, amerikanskpolitikk.no/FFI
• Karsten Friis, NUPI
• Moderator: Pernille Rieker, NUPI

USA etter valget: Konsekvenser for Norden og det geopolitiske landskapet (på engelsk) 
Den 14. november samles forskere fra fem ledende utenrikspolitiske institutter i Norden på NUPI for å analysere konsekvensene av valget i USA.
I panelet finner du:

• Björn Fägersten, UI
• Andreas Bøje Forsby, DIIS
• Kristin Haugevik, NUPI
• Ida Maria Oma, IFS 
• Mikael Mattlin, FIIA
• Moderator: Ole Jacob Sending, NUPI

Kronikk:

Bør Norge bli USAs 51. delstat? 
I denne kronikken i Aftenposten skriver Ole Jacob Sending at USAs tilstedeværelse i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk er så altomfattende at den er skjult i åpent lende. "Det er nesten som vi allerede er et slags Puerto Rico.", skriver han. 

Hva er forskjellene på Trump og Harris, og hva betyr det for Europa?
NUPI-forsker Marianne Riddervold har skrevet denne kronikken for Aftenposten.

Rapporter:

“US and UK Elections: Implications for NATO and Northern European Security”

I denne rapporten (på engelsk) diskuterer forskerne Karsten Friis (NUPI), Ed Arnold (RUSI) og Max Bergmann (CSIS) mulige konsekvenser av en seier for henholdsvis Harris og Trump, samt den nye britiske regjeringens sikkerhetspolitiske orientering. Hva betyr dette for Norge og Nord-Europa?

“Changing transatlantic relations – and what it means for Europe”

I en mer usikker verden og med krig i Europa er det viktigere enn noen gang for Europa å sikre et sterkt forhold til sin tradisjonelle partner og allierte, USA. Samtidig står Europa overfor en reell mulighet for at transatlantiske relasjoner nå svekkes. I denne SIEPS rapporten (på engelsk) diskuterer Marianne Riddervold allerede pågående endringer i det transatlantiske forholdet, hva dette forteller oss om den fremtidige retningen, og hva et endret transatlantisk forhold innebærer for Europa. Riddervold diskuterer også hva en Trump eller Harris-presidentskap betyr for amerikansk utenrikspolitikk, implikasjonen for europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og hva som må gjøres for å møte nye utfordringer.

“The future of the US nuclear guarantee”

Krigen i Ukraina har potensial til å fundamentalt endre Europas sikkerhetslandskap. Denne utfordringen forsterkes av det stadig tettere sikkerhetssamarbeid mellom Kina og Russland. Samtidig vekker politisk dysfunksjon i USA bekymring, og betydelige skifter i amerikansk sikkerhetspolitikk kan redusere landets forpliktelse til Europa.

Atomvåpen spiller en sentral rolle i stormaktspolitikken, og moderniseringen av amerikanske strategiske atomstyrker utgjør en stor utfordring. Denne utviklingen kan svekke troverdigheten til USAs utvidede avskrekking og kjernefysiske garanti til Europa. I denne sammenhengen er det avgjørende for europeiske allierte å styrke sin konvensjonelle forsvarsevne, og dermed redusere avhengigheten av atomvåpen, skriver seniorrådgiver ved NUPI Svein Efjestad i denne rapporten (på engelsk).

Brothers in Arms and Faith? The Emerging US-Central and Eastern Europe ‘Special Relationship’

Under forrige Trump-administrasjon så vi et styrket bånd mellom USA, Ungarn og Polen, med voksende handelsforbindelser, intensivert militært samarbeid og tettere diplomatiske bånd. Men bak det samarbeidet så vi også et fremvoksende ideologisk felleskap, knyttet til nasjonalkonservatisme, nativisme, suverenitet, beskyttelse av judeo-kristne verdier og interesser og vektlegging av ‘tradisjonelle familieverdier’. I denne rapporten, fra 2020, diskuterer seniorforsker Minda Holm (NUPI) og seniorforsker Vibeke Schou Tjalve (DIIS) hvilke implikasjoner dette ideologiske felleskapet har for internasjonal politikk.

Fagartikkel:

Norge, USA, og det liberale verdifelleskapet

Norges forhold til USA har av norske utenriksministre blitt beskrevet som et "verdifelleskap’" Denne fokusartikkelen i Internasjonal Politikk, skrevet i forbindelse med Trumps forrige valgseier, diskuterer ulike problemstillinger knyttet til det liberale verdifelleskapet: fra Trumps brudd med tidligere politikk, økt press mot den såkalte liberale verdensordenen, og utbredt misnøye med vestlig dobbeltmoral. Seniorforsker Minda Holm (NUPI) konkluderer med behov for økt avklaring om hva Norge legger i verdifelleskapet, hvorvidt verdifelleskap er en nødvendig del av sikkerhetsfelleskap med USA, og hva Norge er best tjent med dersom vi skal fortsette vektleggingen av å være en ‘god stat’ med særskilt moralsk ansvar internasjonalt.