Forsker
Karsten Friis
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Karsten Friis er forsker 1 i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.
Hans forskningsområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, med vekt på NATO, Norden, Arktis, transatlantiske relasjoner, etterretning, cybersikkerhet og Vest-Balkan. Han har publisert og ledet flere større prosjekt på disse temaene. Friis er også en hyppig brukt formilder og kommentator i det offentlige ordskiftet - ikke minst knyttet til Russlands krig mot Ukraina.
Friis er statsviter med PhD fra Universitetet of Groningen, Cand. Polit fra Universitetet i Oslo og MSc fra London School of Economics. Friis har vært tilknyttet NUPI siden 2007. Før det var han politisk rådgiver for OSSE-sendelaget i Serbia (2004 til 2007), OSSE i Montenegro (2001) og i Kosovo (1999). Friis var også en del av EUs forhandlingsteam for folkeavstemning om uavhengighet i Montenegro i 2006. I tillegg har Friis jobbet flere år i Forsvaret og tjenestegjort for NATO/KFOR i Kosovo.
Ekspertise
Utdanning
2018 PhD, University of Groningen
1998 Cand Polit, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1995 Master, Internasjonale relasjoner, London School of Economics
Arbeidserfaring
2007- Seniorforsker/seniorrådgiver/rådgiver, NUPI
2004-2007 Politisk rådgiver, OSSE Serbia
2001-2004 Rådgiver, Forsvaret
2000-2001 Politisk rådgiver, OSSE Montenegro
1999-2000 Analytiker/E-off, NATO/KFOR HQ, Kosovo
1999 OSSE Kosovo Verification Mission
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreNorge ute av Nato
Amerikanerne har stemt. Hva betyr det for oss?
Vi ser nærmere på konsekvensene det amerikanske presidentvalget vil kunne ha for Norge.
Reviving Nordic Security and Defense Cooperation
I kjølvannet av Finland og Sveriges inntreden i NATO vil alliansens nordlige militærmakt utvides betydelig — forutsatt at de nordiske og baltiske statene koordinerer seg tilstrekkelig med tanke på risiko for overbelastning og konkurranse. Finland og Sveriges nyinngåtte NATO-medlemskap blir med rette hyllet som en historisk begivenhet: Det representerer at alle de nordiske landene er i en millitærallianse for første gang på århundrer. Som et resultat kan man kjenne på en entusiasme for gjenopplivet sikkerhet- og forsvarssamarbeid over hele den nordiske regionen. Likevel kommer ikke veien framover uten utfordringer, og landene står ovenfor blant annet risiko for overbelastning, regionale uenigheter og strategisk kommunikasjon. Til tross for den fornyede entusiasmen er det verdt å huske at den nye nordiske forsvarsintegrasjonen må finne sted innenfor det overordnede NATO-samarbeidet. Finland og Sveriges formelle inntreden i alliansen representerer starten på en lang prosess for begge land, og det vil ta tid før de er fullt integrert i alle NATOs strukturer. Denne artikkelen diskuterer noen av de mulighetene og utfordringene de to landene og den bredere nordisk-baltiske regionen står ovenfor i denne prosessen.
– Det viktigaste USA-valet på ein generasjon
US and UK Elections: Implications for NATO and Northern European Security
Hvordan vil utfallet av valget i USA påvirke sikkerhetspolitikken i Storbritannia nord-Europa? Rapporten diskuterer mulige konsekvenser av en seier for henholdsvis Harris og Trump, samt den nye britiske regjeringens sikkerhetspolitiske orientering. Hva betyr dette for Norge og nord-Europa?
Even as war continues, NATO should open the door to defense integration with Ukraine
Ukrainsk seier på slagmarken vil være avgjørende for å sikre det europeiske kontinentet. Det er på tide at NATOs Ukraina-strategi blir smartere. Det gjelder også budskapet som formidler denne strategien. For øyeblikket forsøker NATO og alliansens medlemsland å balansere mellom å forsikre Ukraina om NATO-landenes forpliktelser til landets sikkerhet, og samtidig unngå eskalering til en atomkonfrontasjon med Russland. Å unngå slik eskalering er en legitim bekymring, men det er ikke nok til å utgjøre en strategi. Det NATO i stedet bør gjøre, er å gradvis bygge opp forsvar og avskrekking mot russisk aggresjon i Ukraina ved å integrere Ukraina i sin struktur steg for steg. Dette vil innebære en viss grad av ukrainsk integrasjon med NATO, selv mens Russlands invasjon pågår, skriver Karsten Friis i denne kronikken.
NATO: A historical moment in the Nordic-Baltic region
Finlands NATO-medlemskap av 4. april 2023 representerer et vannskille i historien for Baltikum og Norden. Ved å bli medlem i en formell militærallianse sammen med sine naboer, blir Finland del av en forent avskrekkingsfront mot Russland som strekker seg fra det høye nord til Svartehavet. De baltiske statene, som alltid har følt seg sårbare og utsatte, gitt deres geopolitiske beliggenhet, har nå en ny og kapabel alliert i sin nabo. Men hva er de konkrete implikasjonene for nordisk-baltisk forsvar og sikkerhet? Det er hovedtemaet i denne artikkelen.
Militærmaktens plass etter Ukraina
Et nytt Europa som formes etter Ukrainas seier, krever politisk mot og vilje hos europeiske ledere – samt betydelig militærmakt, skriver Karsten Friis.
NUPI på Arendalsuka: Her finner du oss
ARENDALSUKA: EU bygger sikkerhet – henger vi med?
Norge og EU har inngått en ny avtale om sikkerhets- og forsvarssamarbeid. Men er denne avtalen løsningen på utfordringene vi står overfor?