• Hvorfor er Grønland dansk?
• Hvorfor sier Trump at han vil ha Grønland?
• Hva gjør Grønland så interessant å eie?
• Er det i det hele tatt mulig at dette kan skje?

Grønland skal nemlig være sentral for amerikansk sikkerhet, og Trump vil ikke utelukke at han vil ta øya med makt. Det sa han på en pressekonferanse 7. januar 2025.

Samtidig var Trumps eldste sønn, Donald Trump jr., på privat besøk på Grønland og bidro til å piske opp stemningen i amerikanske medier og på digitale plattformer.

Trump har skapt sin karriere ved å investere i eiendom. Er dette bare den aller største eiendommen han kunne tenke seg, eller er det noe mer i amerikanske ønsker om kontroll over Grønland?

Dette er Grønland

Grønland er verdens største øy (ettersom Australia regnes som et kontinent) og er mer enn fem ganger så stort som Norge. Befolkningen, som i hovedsak består av inuitter, er imidlertid bare så vidt større enn Tønsbergs. Øya ligger nord i Atlanterhavet, med en sydspiss omtrent like langt sør som Oslo og en nordspiss langt nord for det nordligste punktet på Svalbard.

Geografisk er Grønland en del av Amerika, men politisk er det del av kongeriket Danmark. 

Tilknytningen til Danmark har rot i norrøn innvandring på slutten av 900-tallet, og fra 1261 lå Grønland, som også Island og Færøyene, formelt under den norske kronen. Grønland fulgte med da Norge gikk i union med Danmark i 1380. Den norrøne bosetningen forsvant i løpet av seinmiddelalderen, vi vet ikke helt hvorfor, men de danske kongene fortsatte å gjøre krav på Grønland. 

I 1721 re-etablerte Danmark fysisk nærvær, og da Norge ble avgitt til Sverige i 1814, beholdt Danmark øyene i Atlanterhavet. Grønland ble styrt som en koloni helt frem til 1953, men fra dette året fikk øya representasjon i det danske Folketinget. Grønland fikk noe indre selvstyre i 1979, og dette ble utvidet i 2009. 

Den nåværende politiske ordningen gir Grønland mulighet til å bli selvstendig etter folkeavstemning.

USA og Grønland

Det er ikke noe nytt at USA ønsker seg Grønland. USA har helt siden uavhengighetskrigen (1776-83) sett andre deler av det amerikanske kontinentet som mulig rom for vekst. Da USA kjøpte Alaska av Russland i 1867, var det enkelte som mente at Grønland burde være neste skritt. Da USA fikk kjøpe Jomfruøyene i Karibien fra Danmark i 1917, godtok de imidlertid som del av avtalen at Danmark skulle beholde kontroll over hele Grønland.

Under den andre verdenskrig, da Tyskland okkuperte Danmark, ga den danske ambassadøren i USA amerikanerne rett til å anlegge militærbaser på Grønland. Det var planer om å forlenge denne kontrollen også etter andre verdenskrig, og USA tilbød også den gangen å kjøpe Grønland. Etableringen av NATO i 1949 og USAs forsvarsavtale med Danmark i 1951 gjorde dette kjøpet unødvendig. USA oppnådde det ønskelige, nemlig aksept for amerikansk militært nærvær. på Grønland.

Per i dag har USA en militærbase langt nord på Grønland, som er en viktig del av det amerikanske forsvaret mot interkontinentale raketter og overvåkningen av verdensrommet.

Trump og Grønland

Forrige gang Donald Trump var amerikansk president, foreslo han til manges store overraskelse å kjøpe Grønland fra Danmark. Danmark og Grønland svarte begge at Grønland ikke var til salgs. Nå, like før Trump igjen skulle tiltrå som amerikansk president, sa han igjen at USA burde kjøpe Grønland. Han kunne ikke utelukke bruk av makt for å få det som han vil.  

Analytikere peker gjerne på tre grunner til amerikansk interesse for Grønland: 

1. Forsvarspolitikk (baser, rakettforsvar, sjømilitært nærvær) 
2. Geostrategiske hensyn (hvis isen i Arktis smelter, kan sjøveien mellom Atlanterhavet og Stillehavet, forbi Grønland, bli svært mye viktigere)
3. Naturressurser (sjeldne jordarter og mineraler, som blant annet er nødvendige for batterier og vindmøller)

Til dette kan vi legge en fjerde grunn – Donald Trump lever og ånder for oppmerksomhet.

Hvor Grønland ligger avhenger av perspektiv

De to første grunnene til amerikansk interesse kan vi med et samlebegrep kalle geopolitiske. Geopolitikk handler om sikkerhetspolitikk påvirket av geografiske faktorer, ikke bare internasjonal politikk generelt. 

• Les også: Hva er geopolitikk?

Men hva er det som gjør Grønland geografisk interessant? Et blikk på forskjellige kart kan gi en pekepinn. Å overføre en kule (som jordkloden jo er) til et flatt kart, skaper uunngåelige forvrengninger, som i den vanligste kartprojeksjonen, Mercators:

 

Her ser vi at Grønland nærmest ser like stort ut som Afrika. Noen har, kanskje i spøk, foreslått at Trump er interessert i Grønland fordi det ser så stort ut. Det faktiske størrelsesforholdet illustreres bedre i dette kartet:

 

 

Les mer om kartprojeksjoner her. 

I realiteten er nemlig Grønland femten ganger mindre enn Afrika.

Ingen av disse kartene klargjør imidlertid hvorfor USA skulle være interessert i Grønland geopolitisk. Et amerikansk kart fra 1947 gir imidlertid et annet perspektiv. Her ser vi tydelig hvordan den korteste veien mellom USA og Sovjetunionen/Russland samt Kina, er over Nordpolen. I en verden med jetfly og raketter ble dermed forsvaret i nord ekstremt viktig for USA. Kartet antyder også hvordan sjøveien i nord kan komme til å bli økonomisk svært viktig hvis isen smelter. Det anslås at reisetiden mellom Europa og Asia kan mer enn halveres. 

Selv om det finnes gode geopolitiske grunner til at Trump ønsker å innlemme Grønland i USA på en eller annen måte, gir det ikke nødvendigvis strategisk mening. Som medlem av NATO og gjennom avtaler med Danmark, har USA allerede mulighet til å plassere styrker på Grønland. Dessuten er fordelene som kartet til The Times skisserer, basert på en helt annen militærteknologi enn den vi har i dag.

Så over til grunn nummer 3: Allerede for 15 år siden ble betydningen av grønlandske mineraler for resten av verden diskutert, og det ble spekulert i om Kina kunne ønske å sikre seg dem. Deretter har utviklingen gått sakte. Slike mineraler er generelt dyre å utvinne, og utvinning kommer ofte med store miljøkonsekvenser. Grønland mangler i utgangspunktet infrastruktur som kan gjøre utvinning og transport lett. Klimaet er ekstremt krevende, og det er betydelig lokal motstand mot naturinngrep og å importere utenlandsk arbeidskraft. Det er også risiko for å overvurdere behovet på disse mineralene. En studie fra 2024 antydet at innen 2050, vil mellom 30 og 40 prosent av det globale behovet kunne dekkes av resirkulering.

En innlemmelse av Grønland vil ikke nødvendigvis vil være negativt for USA, men det er vanskelig å se hvordan det vil gi en strategisk fordel i dagens situasjon. I tillegg kan et forsøk på å tilegne seg Grønland med makt, være en strategisk tabbe, særlig overfor en av USAs mest lojale NATO-allierte. 

Å tilegne seg nye territorier ved bruk av makt strider mot folkerettens helt grunnleggende regler om staters ukrenkelighet som nedfelt i FN-traktatens artikkel 2, paragraf 4: «Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål.» 

I en tid der Vesten protesterer mot Russlands angrepskrig i Ukraina, og mange er bekymret over Kinas intensjoner overfor Taiwan, kan den strategiske tabben ved å tilegne seg Grønland med bruk av makt, være særdeles stor. 

Et Grønland uavhengig av Danmark?

Grønlenderne har over tid oppnådd betydelig selvstyre fra Danmark og står i prinsippet fritt til å erklære full selvstendighet. Likevel er det ikke så enkelt. Grønland er økonomisk avhengig av et årlig tilskudd fra Danmark på over fire milliarder danske kroner.

Selv om Grønland skulle erklære uavhengighet, er det svært usannsynlig at grønlenderne, som har det siste ordet i slike spørsmål, ville være interessert i å bli en del av en annen stat eller union. 

Samtidig er Grønland en enorm øy med en svært liten befolkning, noe som gjør det åpenbart at grønlenderne alene ikke kan opprettholde et effektivt militært forsvar av territoriet sitt.

Fra dansk perspektiv er det liten tvil om at det er ønskelig at Grønland forblir en del av riksfellesskapet. Danmark nyter økt internasjonal status som en direkte konsekvens av forbindelsen med Grønland. Som en dansk byråkrat uttrykte det under et feltarbeid på øya: “Uten Grønland er Danmark bare nok et Benelux-kongedømme.” Grønland er med andre ord en nøkkel til Danmarks globale profil, særlig i lys av Grønlands strategiske plassering i Arktis og potensialet for ressursutvinning.

Avslutning

Grønlands strategiske verdi er ikke den samme som under Den kalde krigen. Eksisterende amerikanske forsvarsavtaler med Danmark gir imidlertid USA gode muligheter til å forsvare strategiske interesser i Arktis, også uten å overta Grønland. Videre gjør den enorme økonomiske kostnaden og politisk motstand, både i USA og internasjonalt, ideen lite sannsynlig.

Uansett fremhever diskusjonen rundt Grønland øyas symbolske og strategiske betydning. For USA representerer Grønland en kombinasjon av strategisk beliggenhet, uutforskede ressurser og historiske ambisjoner. 

Til syvende og sist ligger Grønlands skjebne i hendene på det grønlandske folket, som må balansere økonomisk avhengighet, selvbestemmelse og sin unike posisjon i et skiftende geopolitisk landskap. I denne sammenhengen kan Trumps uttalelser fremstå som en midlertidig distraksjon snarere enn en realistisk geopolitisk plan.