Kan Trump avslutte krigen i Ukraina?
Denne kronikken ble først publisert i Klassekampen 14.11.24.
Kommende president Donald Trumps uttalelser om at han skal avslutte krigen i Ukraina på 24 timer har fått mye oppmerksomhet. Det interessante er ikke egentlig at han skal klare det på et døgn (som ingen tror på), men at han ønsker å gjøre noe for å avslutte krigen. President Bidens gjentatte lovnader om å støtte Ukraina «så lenge det trengs» har blitt rettmessig kritisert av republikanere og andre for å være visjonsløst. Trump vil ha en plan for å bli ferdig med det hele. Men en ting er å ville, noe annet er å klare det. Hva kan Trump gjøre?
Hva må til?
Trump må tvinge eller overbevise begge parter om at de må stille ved forhandlingsbordet. Da trengs det både pisk og gulrot. Det er relativt enkelt å legge press (altså pisk) på Ukraina, siden landet er fullstendig avhengig av vestlig våpenhjelp og økonomisk støtte for å overleve. Imidlertid vil Trump måtte overbevise Europa om også å legge slikt press på Ukraina, all den tid Europa per nå er Ukrainas største økonomiske støttespiller. Uansett vil det nok være mulig å få Ukraina med, så lenge et premiss (gulrot) er ivaretatt: landets suverenitet ivaretas og det gis sikkerhetsgarantier mot fremtidige russiske angrep. Ingen ønsker en avtale som gir Russland to-tre «hvileår» som brukes på å ruste opp – for så å igjen angripe Ukraina.
Men det aller viktigste – og vanskeligste – er å få Russland til å delta i genuine forhandlinger. Russland kan jo på egenhånd avslutte krigen når de vil, det er tross alt Russland som er den angripende part. Hvorfor skulle de velge å slutte nå? Igjen er det snakk om pisk og gulrot. Gulroten kan være lovnad om oppheving av sanksjoner. Det er imidlertid ikke enkelt i praksis, det vil kreve vedtak i den amerikanske Kongressen – og det er lagt fra sikkert at EU er like villig til å løfte sine sanksjoner, all den tid Putin er internasjonalt ettersøkt for krigsforbrytelser. EU vi neppe normalisere relasjonen til dagens regime i Kreml. Derfor blir nok pisk det viktigste. Putin må tvinges til forhandlingsbordet. Men hvilke tvangsmidler har Trump overfor Putin? Egentlig bare en ting, og det er en kraftig økning av amerikansk våpenhjelp til Ukraina – eller i det minste en trussel om det. Putin må altså bli overbevist om at alternativet til forhandlinger er tilbakegang i krigen.
Hva slags avtale?
Vi vet ikke hva Trump vil gjøre, og hvor mye han har tenkt gjennom dette. Vi kan kun lene oss på noen spredte uttalelser her og der. Det mest konkrete som har kommet fram er at det foreslås våpenhvile langs dagens frontlinje, og at det opprettes en demilitarisert buffersone. Denne skal etter sigende overvåkes av soldater fra europeiske land. USA skal ikke bidra med soldater, men kan bidra med våpen og annet. Ukraina må gå med på å legge drømmen om NATO-medlemskap på is i minimum 20 år. Spørsmålet er da, hvor realistisk er dette?
Kan Ukraina tvinges til å oppgi NATO-medlemskap? Muligens dersom forsvaret av landet i praksis utføres av NATO. Om NATO-land bevokter denne demilitariserte sonen, blir dette i praksis en snubletråd som gjør NATO indirekte involvert i forsvaret av Ukraina. Men om Putin kan akseptere en slik løsning er heller tvilsomt. NATO-styrker på ukrainsk jord har i alle fall i retorikken vært en rød klut for regimet i Kreml.
Russland vil selvsagt være positiv til utsettelse av NATO-medlemskap for Ukraina (selv om de selvsagt helst vil ha det til å gjelde i evig tid), men er dette nok? Et «rest-Ukraina» som får utvikle seg økonomisk, demokratisk og mot Europa er ikke noe Putin vil like. Det er, etter mitt skjønn, hovedmotivasjonen til Putin: å utslette Ukraina som stat og nasjon. Da er det vanskelig å se for seg at Putin vil kompromisse over noen landområder i Donbass. Krigen handler ikke primært om territorier, men om Ukrainas suverenitet.
Jeg tror også Putin er avhengig av krigen for å holde seg ved makten. En retur fra dagens krigsøkonomi (40% av statsfinansene går til sikkerhet og militærmakt) til en normaløkonomi vil treffe ham som en boomerang. Inflasjonen er skyhøy, renten på 20%. Slikt blir det fort uroligheter av. Media og samfunnet er også i krigsmodus, der vesten er roten til alt ondt, og Putin den stolte forsvarer av såkalte «tradisjonelle» verdier. Kan han da over natten plutselig signere en fredsavtale med dette dekadente vesten, og tillate at nabolandet i sør som han ikke anerkjenner skal få blomstre? Det skal mye til.
Det Putin trolig aller mest ønsker er å holde krigen gående på det nivået Russland selv kan klare, slik at det koster Ukraina mer enn Russland. Da vil tiden være på Russlands side. Han ser at vestlig støtte er på vei ned og føler nå at ting går Russlands vei – på tross av daglige tap på opp mot 1500 soldater.
Det militære presset på Putin for å få ham til å akseptere en reel forhandling må altså være formidabelt. Samtidig er det ikke noe som helst annet som kan få Putin til å stanse krigen. Det må koste vesentlig mer enn det smaker. Uansett er nøkkelen til fred ikke å presse Kyiv, men å presse Moskva. Om Trump vil klare det er høyst usikkert, men for Putin er en utålmodig og uforutsigbar Trump muligens en verre motpart enn den forsiktige og forutsigbare forgjengeren.
Om ikke det går, og Trump i stedet ensidig stanser den amerikanske våpenhjelpen til Ukraina, er det fullt mulig for Europa å fylle tomrommet etter USA i Ukraina. Den samlede europeiske økonomi er omtrent 10 ganger større en den russiske. Det vi koste, men ikke mer enn alternativet: et russisk regime fullt av selvtillit og seiersmot vil utgjøre en direkte trussel mot de europeiske demokratiene. I et slikt perspektiv er det en billig investering å støtte Ukraina – uansett hvordan det går med Trumps forhandlinger.