Forsker
Karsten Friis
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Karsten Friis er forsker 1 i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.
Hans forskningsområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, med vekt på NATO, Norden, Arktis, transatlantiske relasjoner, etterretning, cybersikkerhet og Vest-Balkan. Han har publisert og ledet flere større prosjekt på disse temaene. Friis er også en hyppig brukt formilder og kommentator i det offentlige ordskiftet - ikke minst knyttet til Russlands krig mot Ukraina.
Friis er statsviter med PhD fra Universitetet of Groningen, Cand. Polit fra Universitetet i Oslo og MSc fra London School of Economics. Friis har vært tilknyttet NUPI siden 2007. Før det var han politisk rådgiver for OSSE-sendelaget i Serbia (2004 til 2007), OSSE i Montenegro (2001) og i Kosovo (1999). Friis var også en del av EUs forhandlingsteam for folkeavstemning om uavhengighet i Montenegro i 2006. I tillegg har Friis jobbet flere år i Forsvaret og tjenestegjort for NATO/KFOR i Kosovo.
Ekspertise
Utdanning
2018 PhD, University of Groningen
1998 Cand Polit, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1995 Master, Internasjonale relasjoner, London School of Economics
Arbeidserfaring
2007- Seniorforsker/seniorrådgiver/rådgiver, NUPI
2004-2007 Politisk rådgiver, OSSE Serbia
2001-2004 Rådgiver, Forsvaret
2000-2001 Politisk rådgiver, OSSE Montenegro
1999-2000 Analytiker/E-off, NATO/KFOR HQ, Kosovo
1999 OSSE Kosovo Verification Mission
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreKRONIKK: NATO-toppmøtet alle gruer seg til
Sår Donald Trump igjen tvil om USAs forpliktelser i NATO, vil det sende sjokkbølger gjennom alliansen.
Etter Ukraina-krisa: utfordringar og moglegheiter for nordisk forsvarssamarbeid
Tysdag 26. juni vil politikarar og embetsmenn frå dei nordiske landa diskutere utfordringar og moglegheiter for nordisk forsvarssamarbeid.
Kva utfordringar står NATO overfor?
Som oppkøyring til NATO-toppmøtet i juli arrangerer NUPI seminar om utfordringane alliansen står overfor i tida som kjem.
Vitenskap, teknologi og fremtidens krigføring
Hvordan er teknologi med på å endre hvordan vi ser på verden og hvordan vi skal handle i den?...
Cyber-weapons in International Politics : Possible sabotage against the Norwegian petroleum sector
The use of digital weapons is a rising global problem. Society is rapidly becoming more digitalized – and thereby more vulnerable to attacks. These vulnerabilities are increasingly abused by states and other international actors: Information is stolen, and sabotage occurs. Politically motivated digital attacks against petroleum-sector infrastructure represent one such threat, but this has not attracted as much attention by politicians and business leaders as other security challenges in the sector. In an international crisis, Norwegian oil and gas deliveries to Europe could be attacked on a scale far exceeding what the private and public sectors experience on a daily basis. Such attacks could be aimed at stopping or hindering the physical delivery of petroleum, with direct economic, security and political implications beyond the digital domain.This report examines the issue of digital sabotage of the Norwegian petroleum sector by placing the issue in a geopolitical context, by examining previous cases, and by investigating the current security setup in the petroleum sector.
Er norsk petroleumssektor godt nok rusta mot cyberangrep?
Arrangementet presenterer funna frå prosjektet «Cybervåpen i internasjonal politikk» som har hatt som mål å kartleggje trusselbiletet og den historiske bruken av digitale våpen mot kritisk infrastruktur, og utfordringane i å sikre kritisk nasjonal infrastruktur i Noreg.
Kan vi stole på NATO?
Etter Russlands annektering av Krim i 2014 har reorienteringen av NATO gått fort. Alliansen har utplassert styrker i Baltikum og Polen, reaksjonsstyrken er revitalisert, forsvarsplanene for Europa er lagt på ny, man tenker nytt rundt logistikk og kommandostruktur og øver mer, og de aller fleste allierte er i ferd med å øke forsvarsbudsjettene sine. På tross av dette er ikke alt rosenrødt. Fundamentet i NATO er solidaritet, et delt trusselbilde og enighet om rett respons. Det hjelper lite med bedre planer og materiell dersom medlemmene ikke er enige om når og hvordan alliansen eventuelt skal bruke militærmakt.
KRONIKK: Kan vi stole på NATO?
Sannsynligvis vil vi ikke ha det NATO vi kjenner i dag, om ti år, skriver Karsten Friis.
Serbias statminister om EU-medlemskap og samarbeid i regionen
Statminster Ana Brnabić besøkjer NUPI for å gi perspektivet sitt på Serbias håp og status for eit EU-medlemskap
Norsk-svensk forsvarssamarbeid: utfordringar og moglegheiter i ei spent tid
Ein endra tryggingssituasjon frå aust, geografisk plassering og ei ny tilnærming til Europa sett med amerikanske auge. Alt ligg til rette for eit norsk-svensk forsvarssamarbeid. Men er eit slikt samarbeid mogleg?