Vitenskap, teknologi og fremtidens krigføring

Dette overordnede spørsmålet danner basis for NUPIs forskningsprosjekt om teknologi, sikkerhet og krigføring.

Dagens teknologiske innovasjoner innenfor kunstig intelligens, autonome systemer, «internet of things», 3D-printing, nanoteknologi, kvantedatamaskiner osv., ofte omtalt som den «fjerde industriell revolusjon», forventes å føre til store sosiale forandringer. Selv om disse teknologiene vil endre samfunnene våre på mange positive måter, kommer denne utviklingen også med en rekke avhengigheter og sårbarheter som kan åpne opp for bruk av nye maktmidler utenfor den tradisjonelle sikkerhets- og forsvarssfære. De kapabilitetene disse teknologiene rommer, har evnen til å direkte eller indirekte påvirke vilkårene for fred, konflikt og krig og dermed også hvordan mennesker og stater ser på verden og hvordan handle i den. Hvordan disse teknologiene vil transformere sikkerhets- og forsvarstenkning, ytterligere viske ut skillet mellom hva som er krig og hva som er fred, samt forandre sikkerhets- og krigføringspraksiser er presserende spørsmål med behov for nytenkning og grundig undersøkelse. Skal vi kunne forstå fremtidens krigføring og global sikkerhet, må vi utforske de strategiske og sikkerhetspolitiske mulighetene og utfordringene som forekommer i forholdet mellom krig, sikkerhet og teknologi.

At det eksisterer et nært forhold mellom teknologi, sikkerhet og krigføring er uomtvistelig, men hva dette forholdet er har vært diskutert heftig, spesielt rundt tesen om revolusjon i militære anliggender (RMA). Problemet til både RMA-talsmenn og -kritikere er at de ofte faller inn under to motstridende visjoner om teknologi som begge har sine problemer. På den ene siden har vi teknologisk determinisme som deler to generelle ideer; at teknologisk innovasjon følger en lineær utvikling utenfor politisk og sosial innflytelse og at teknologienes iboende karakteristikker determinerer politisk og sosial forandring. På den andre siden har vi sosial konstruksjon, som mener at både teknologisk innovasjon og konsekvensene av teknologi er et direkte resultat av kulturell, politisk og økonomisk innflytelse. Begge disse alternative måtene å fremstille teknologi på lider av å behandle teknologi og samfunn som to forskjellige områder. For å unngå skillet mellom teknologisk og sosio-politisk determinisme, tar dette prosjektet utgangspunkt i at teknologier er sosio-teknolgiske systemer som medierer både hvordan vi ser på verden og hvordan vi løser problemer i verden. Utfra en slik forståelse vil vi bedre forstå hvordan sikkerhet og krigføring utvikler seg i samspillet mellom teknologi og samfunn.

Siden forholdet mellom krig, sikkerhet og teknologi er et bredt tema med store nedslagsfelt, fokuserer prosjektet på to ulike, men sammenhengende fokusområder; digitalisering og cybersikkerhet og kunstig intelligens og autonome systemer. Målet er å etablere ny kunnskap om disse teknologiske trendene og bidra til økt forståelse om hva dette vil si for fremtidens krigføring, sikkerhet og strategi.