Forsker
Karsten Friis
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Karsten Friis er forsker 1 i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.
Hans forskningsområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, med vekt på NATO, Norden, Arktis, transatlantiske relasjoner, etterretning, cybersikkerhet og Vest-Balkan. Han har publisert og ledet flere større prosjekt på disse temaene. Friis er også en hyppig brukt formilder og kommentator i det offentlige ordskiftet - ikke minst knyttet til Russlands krig mot Ukraina.
Friis er statsviter med PhD fra Universitetet of Groningen, Cand. Polit fra Universitetet i Oslo og MSc fra London School of Economics. Friis har vært tilknyttet NUPI siden 2007. Før det var han politisk rådgiver for OSSE-sendelaget i Serbia (2004 til 2007), OSSE i Montenegro (2001) og i Kosovo (1999). Friis var også en del av EUs forhandlingsteam for folkeavstemning om uavhengighet i Montenegro i 2006. I tillegg har Friis jobbet flere år i Forsvaret og tjenestegjort for NATO/KFOR i Kosovo.
Ekspertise
Utdanning
2018 PhD, University of Groningen
1998 Cand Polit, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1995 Master, Internasjonale relasjoner, London School of Economics
Arbeidserfaring
2007- Seniorforsker/seniorrådgiver/rådgiver, NUPI
2004-2007 Politisk rådgiver, OSSE Serbia
2001-2004 Rådgiver, Forsvaret
2000-2001 Politisk rådgiver, OSSE Montenegro
1999-2000 Analytiker/E-off, NATO/KFOR HQ, Kosovo
1999 OSSE Kosovo Verification Mission
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Amerikansk cyberstrategi og offensive operasjonar
Korleis ønskjer det amerikanske cyberforsvaret å posisjonere seg i cyberspace?
Militærmaktseminaret 2019: Kva vil vi med Forsvaret?
Trusselbiletet endrar seg raskt. Kan morgondagens forsvar forsvare oss? Bli med når vi skal diskutere dette og meir under årets Militærmaktseminar på Litteraturhuset 13. november.
Konflikt i cyberspace – Internasjonalt trusselbilde og mottiltak
Foredraget tok for seg ulike typer cybertruser, og cyberkonlikt i internasjonal politikk, og implikasjoner for Norge.
Konflikt i cyberspace – Internasjonalt trusselbilde og mottiltak
Foredraget tok for seg ulike typer cybertrusler, og cyberkonlikt i internasjonal politikk, og implikasjoner for Norge.
Digital sikkerhet
Foredraget tok for seg ulike typer cybertrusler, og cyberkonlikt i internasjonal politikk, og implikasjoner for Norge.
Debatt om ny e-lov i Menneskerettighetsuka
I regi av Menneskerettighetsuka i Oslo arrangererte Amnesty Jus Oslo en debatt om forslaget til den nye etterretningstjenesteloven.
Boklansering: Etterretningsanalyse i den digitale tida
Kva utfordringar ventar etterretningsanalytikarar i møte med eit stadig meir komplekst trusselbilete?
Amerikansk cyberstrategi og 5G-nettet
Kva er dei viktigaste utfordringane og prioriteringane i amerikansk cybertryggleik?
Critical communication infrastructures and Huawei
Recently, there have been growing cyber-safety concerns over telecom equipment made by the Chinese vendor Huawei. This has led many countries to ban Huawei from supplying equipment for building the next generation of mobile networks, 5G. Responses from mobile operators and the telecom community in general have been mixed. For instance, many European mobile operators have stated that these concerns are overblown and that such a ban would delay 5G rollout by two to three years in the best case. Moreover, some operators have directly questioned the ability of the other vendors to timely deliver a complete 5G network. However, these claims have mostly not been grounded in empirical data. This paper takes a multi-perspective approach to investigating this problem empirically. We start by categorizing responses from different countries to using Huawei equipment in 5G. We then analyze the importance and readiness of Huawei for supplying 5G equipment. This analysis is based on contributions to standards and patents. We also present a conceptual risk analysis framework to qualitatively evaluate the ability of a single vendor to cause considerable damage to critical communication infrastructures. This model aims at exploring a set of relevant axis. More specifically, we look at potential for harm in different political climates that is peace, crisis and war. Another axis is whether banning a particular vendor from supplying equipment for the upcoming mobile networks generation is useful without having a backward compatible ban. A third axis is the ability of a vendor to cause harm as a function of the type of supplied equipment, for example radio towers vs network management systems. Combining the analysis of readiness for supplying 5G and potential for causing harm allows us to roughly estimate the likely impact that a complete ban would have on 5G rollout in different parts of the world. We find that such a ban can possibly delay 5G by two years or more for operators with high dependence on Huawei. Consequently, we explore potential approaches that would both reduce vendor-related risk and do not significantly delay the rollout of 5G. These include heterogeneous multi-vendor deployments, equipment verification and testing, international collaboration as well as signing non-aggression treaties. Unfortunately, there is no technological solution that fully remedy this problem. Combining technical solutions with efforts to build trust between countries, enforce existing alignments or create new ones seems a promising way forward.
Revitalizing Transatlantic Maritime Security
Dette prosjektet vil generere konkrete forslag til løsninger, med fokus på det maritime domenet. Prosjektet skal undersøke hvordan USA og Europa, og spesielt Norge, gjennom en tilpasset arbeidsfordeli...