Forsker
Karsten Friis
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Karsten Friis er forsker 1 i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.
Hans forskningsområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, med vekt på NATO, Norden, Arktis, transatlantiske relasjoner, etterretning, cybersikkerhet og Vest-Balkan. Han har publisert og ledet flere større prosjekt på disse temaene. Friis er også en hyppig brukt formilder og kommentator i det offentlige ordskiftet - ikke minst knyttet til Russlands krig mot Ukraina.
Friis er statsviter med PhD fra Universitetet of Groningen, Cand. Polit fra Universitetet i Oslo og MSc fra London School of Economics. Friis har vært tilknyttet NUPI siden 2007. Før det var han politisk rådgiver for OSSE-sendelaget i Serbia (2004 til 2007), OSSE i Montenegro (2001) og i Kosovo (1999). Friis var også en del av EUs forhandlingsteam for folkeavstemning om uavhengighet i Montenegro i 2006. I tillegg har Friis jobbet flere år i Forsvaret og tjenestegjort for NATO/KFOR i Kosovo.
Ekspertise
Utdanning
2018 PhD, University of Groningen
1998 Cand Polit, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1995 Master, Internasjonale relasjoner, London School of Economics
Arbeidserfaring
2007- Seniorforsker/seniorrådgiver/rådgiver, NUPI
2004-2007 Politisk rådgiver, OSSE Serbia
2001-2004 Rådgiver, Forsvaret
2000-2001 Politisk rådgiver, OSSE Montenegro
1999-2000 Analytiker/E-off, NATO/KFOR HQ, Kosovo
1999 OSSE Kosovo Verification Mission
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreWhy Franco-German leadership on European defense is not in sight
Emmanuel Macron, already as a presidential candidate, bet heavily on Europe and the Franco-German tandem. This choice, which required a certain amount of political capital, resulted in a number of initiatives, many of them outlined in his September 2017 Sorbonne speech. It also resulted in the bilateral Aachen Treaty Macron and Angela Merkel signed in January 2019, intended to renew the 1963 Elysée Treaty. But the pomp surrounding the signing ceremony in Aachen barely hides the fact that things are not going too well in Franco-German relations. Frustration with Berlin has reached new peaks in Paris, not least due to Germany’s failure to provide an “answer” to Macron’s vision for Europe. When the Christian Democrats’ new president, Annegret Kramp-Karrenbauer, wrote a debate article in March 2019,1 this was widely considered too little too late – in addition to the protocol faux pas of a party president without any government position responding to a head of state. It seems clear that Germany is not willing to embark on a great journey toward “refounding Europe” together with Macron’s France, although Paris and Berlin of course do cooperate on many issues.
Lunsjseminar: Krig, fred og alliansar i cyberspace
Kva er cyberoperasjoner? Korleis skilje konfliktar i cyberspace seg frå fysiske konfliktar? Og kva forskjellar og likskapar kan ein finne mellom cyberoperasjoner og informasjonskrigføring?
Ten Years On: Reassessing the Stoltenberg Report on Nordic Cooperation
Ten years ago, the report ‘Nordic cooperation on foreign and security policy’ was presented to the Nordic foreign ministers at an extraordinary meeting in Oslo, Norway. Penned and fronted by Norway’s former foreign minister Thorvald Stoltenberg, the report proposed thirteen ways in which Nordic cooperation in the foreign and security domain could be formalized and strengthened. Generally well-received in the Nordic capitals, today, the report is regularly referred to in assessments of Nordic foreign and security cooperation, or when Nordic heads of government meet in public to discuss past and future accomplishments.
Tre trender som utfordrer norsk utenrikspolitikk
Denne policy briefen tar utgangspunkt i tre globale trender, og gir en analyse og vurderinger av hva trendene innebærer av utfordringer og muligheter for norsk utenrikspolitikk i tiden fremover: 1. Nye stormakter vokser frem. 2. Migrasjon brer om seg. 3. Utenrikspolitikk blir innenrikspolitikk.
Blikket i glasskulen: NATO de neste 70 år
Hvordan vil det gå med NATO? Vil alliansen overleve de neste 70 år? Hvilke utfordringer vil alliansen i så fall måtte håndtere? Artikkelen spekulerer på fremtiden og forsøker å se inn i glasskulen og peke på noen mulige utviklingstrekk. Jeg argumenterer at NATO trolig vil bestå, men dens relevans vil avhenge av hvor tilpasningsdyktig den er i forhold til nye utfordringer. I tillegg må verdifellesskapet og solidariteten bestå om alliansen skal være noe mer enn en papirtiger. På kort sikt er det de transatlantiske relasjonene som bekymrer mest, mens klimaendringer og migrasjon, samt den raske digitaliseringen av samfunnene våre, er trender som vil utfordre NATO på sikt.
Frukostseminar: Kva skal vi gjere med cybertrusler?
Michael Sulmeyer, direktør for Belfer Center's Cyber Project, kjem til NUPI for å diskutere cybertryggleik og internasjonal politikk.
Digital sovereignty and autonomy (GAIA)
NUPI in collaboration with Simula Research Lab will map global data flows and their impact on national autonomy and sovereignty....
Huawei: Ein risiko eller ikkje?
Dei siste vekene har Huawei vore midtpunktet i ein omfattande debatt om selskapet er til å stole på. NUPI og SimulaMet inviterer derfor til samtale på Litteraturhuset for å grave litt djupare i denne debatten.
Å gjøre ingenting er uansvarlig
Regjeringen la i høst frem et forslag til ny lov for Etterretningstjenesten ut på høring. Det viktigste i lovforslaget er det som tidligere har vært omtalt som et «digitalt grenseforsvar», men som i lovforslaget har fått den langt mer presise beskrivelsen «tilrettelagt tilgang til grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon». Det handler kort fortalt om at Etterretningstjenesten skal få større tilgang til det digitale rom. Primært vil dette handle om å gjøre forhåndsgodkjente søk i datatrafikken som krysser landets grenser – for å kunne fange opp avanserte dataangrep eller terrorplanlegging. Nupi har nylig sendt inn en høringsuttalelse basert på vår forskning på cybersikkerhet og internasjonal sikkerhetspolitikk.
Digitalt grenseforsvar: Å gjøre ingenting er uansvarlig
Norge kan i verste fall bli et svakt ledd i Vesten, skriver NUPI-forsker Karsten Friis i DN-kronikk.