KRONIKK: NATO-toppmøtet alle gruer seg til
(Dagens Næringsliv): Nato har sine toppmøter hvert annet år, der hovedformålet er å sørge for at alliansens solidaritet holdes ved like på det høyeste politiske nivå. Det hjelper ikke å ha en stor militær organisasjon dersom man ikke er enige om når og hvordan den skal brukes. Årets toppmøte vil finne sted 11.–12. juli i NATOs nye hovedkvarter i Brussel – men skyene henger tungt over alliansen.
NATO er avhengig av USA
Usikkerheten er selvsagt knyttet til president Trump. NATO er fullstendig avhengig av USA for å være en relevant forsvarsallianse. Det er amerikanske våpen som gjør NATO til en formidabel militærmakt. Derfor er USAs engasjement og forpliktelser til alliansen helt avgjørende. Sås det tvil om disse forpliktelsene vil det ikke bare sende sjokkbølger innad i NATO, men også i andre deler av verden der USA har tilsvarende allianser. Det vil også legges merke til – og trolig utnyttet – i Moskva og Beijing.
- LES OGSÅ:
Det var akkurat det som skjedde sist Trump møtte NATO, på det uoffisielle toppmøtet i fjor. Da unnlot han å si at USA står ved sine allianseforpliktelser. Ingen, selv Trumps forsvarsminister, var klar over at han hadde strøket avsnittene i talen sin om at USA står Artikkel 5 i NATO-traktaten. I stedet brukte Trump anledningen til å kritisere de andre NATO-landene for å bruke for lite penger på forsvar. Siden da har generalsekretær Stoltenberg gjort sitt ytterste for å forsøke å reparere skadene.
Hvordan vil det så gå i år? Ingen vet selvsagt, men bare det å unngå fjorårets misære vil være en suksess. Imidlertid ser det ikke lovende ut etter det mislykkede G7-møtet nylig. Trump nektet å skrive under på slutterklæringen – for første gang siden G7 ble opprettet. Mon tro hva han vil gjøre med sluttkommunikeet til NATO-toppmøtet? Det hjelper lite at hans egne forsvars- og utenriksdepartement har godkjent teksten, om ikke han selv gjør det. Så kan man selvsagt si at det bare er byråkrater som leser slike kommunikeer likevel, men det vil få alvorlige politiske implikasjoner dersom alliansen ikke klarer å fremstå samlet – det er tross alt formålet med møtet.
– Det er mye som kan gå galt
Trump foretrekker bilaterale møter fremfor multilaterale. Han ser neppe frem til toppmøtet. Han kommer neppe til å orke å sitte og høre på 28 andre statsledere lese opp talene sine. Hvordan vil det tolkes hvis han reiser seg og går – midt under talen til for eksempel Erna Solberg? Og viktigere: hvor hardt vil han gå ut mot land som ikke ser ut til å nå toprosentmålet innen 2024, slik som Norge?
Trumps nylige Twitter-utfall mot både Canadas statsminister Justin Trudeau og den tyske forbundskansleren Angela Merkel tyder ikke på god stemning. Vil de klare å holde seg i skinnet i Brussel, eller faller de for fristelsen til å kritisere Trump? Som om ikke dette var nok, rapporteres også at Trump planlegger å møte Putin – i Helsingfors 16. juli, det betyr noen få dager etter NATO-toppmøtet. Hvordan vil det påvirke hans holdninger og uttalelser i Brussel? Det er mye som kan gå galt i juli.
Utfordringene knyttet til NATO-toppmøtet handler også om dypere ting enn selve møtet. Det er en voksende splid mellom Europa/Canada på den ene siden og USA på den andre siden. Vi ser dette i forbindelse med Midtøsten, Iran-avtalen, toll og frihandel, klima og en rekke andre saker. Imidlertid har mange forsvarspolitikere trøstet seg med at det er stor forskjell mellom ord og handling. USA har økt sin militære tilstedeværelse, budsjett og engasjement i Europa de siste årene. Forsvarsminister Mattis er på god fot med resten av alliansen. Han er en garantist for at USAs forsvarspolitikk er stabil og forutsigbar.
Europeiske statsledere på tå hev
Spørsmålet er imidlertid hvor lenge denne diskrepansen mellom ord og handling kan vedvare. På andre saksfelt har vi sett at Trump gradvis er blitt mer selvsikker og tatt kontroll over politikken. Det er tegn som tyder på at han begynne å få mer selvtillit også på sikkerhets- og forsvarspolitikk. Om han som følge av det skulle finne på å erstatte Mattis med en mer lojal person, bør alarmklokkene i NATO virkelig ringe.
Et mislykket toppmøte vil trolig øke sannsynligheten for et slikt scenario. I mellomtiden går europeiske statsledere på tå hev og håper dette toppmøtet snart er vel overstått. Men de må heller ikke puste ut for tidlig. Showet er ikke over før siste tweet er sendt.
Denne kronikken ble publisert av Dagens Næringsliv 03.07.18.
Fakta
Karsten Friis er leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar på NUPI og har blant annet skrevet boken NATO and Collective Defence in the 21st Century.