Forsker
Pernille Rieker
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Pernille Riekers forskningsinteresser er europeisk integrasjon (EU) og europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, inkludert fransk og de nordiske lands utenriks- og sikkerhetspolitikk. I tillegg har hun arbeidet med dialog og konfliktforebygging mer generelt. Hun har en doktorgrad (dr.polit) fra 2004 (Universitetet i Oslo). På NUPI er Rieker del av Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar (SecDef). Hun er koordinator for NUPIs Senter for Europastudier (NSE) og medredaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk.
Publikasjoner:
Bøker: Franske tilstander: Forstå det moderne Frankrike? (Universitetsforlaget 2024); European Actorness in a Shifting Geopolitical Order. European Strategic Autonomy Through Differentiated Integration (Palgrave 2024); French Foreign Policy in a Changing World. Practising Grandeur (Palgrave 2017); External governance as security community building – the limits and potential of the European Neighbourhood Policy (Routledge 2016); Dialogue and Conflict resolution. Potential and limits (Routledge 2015) og Europeanization of National Security Identity. The EU and the changing security identities of the Nordic states (Routledge 2006).
Artikler: Making Sense of the European Side of the Transatlantic Security Relations in Africa (Politics & Governance, 2022); 'Not so unique after all? Urgency and Norms in EU foreign and security policy' (Journal of European Integration, 2021); 'Differentiated integration and Europe's Global Role: A Conceptual Framework' (European Foreign Affairs Review, Special Issue, 2021); 'Differentiated Defence Integration Under French Leadership' (European Foreign Affairs Review, Special Issue, 2021); 'Plugging the capability-expectations gap: towards effective, comprehensive and conflict-sensitive EU crisis response?' (European Security nr. 1, 2019); 'Spin-off av EØS? Norge og europeisk utenriks-, sikkerhets- og forsvarssamarbeid' (Internasjonal Politikk 77(4), 2019); 'EU-supported reforms in the EU neighbourhood as organized anarchies: the case of post-Maidan Ukraine' (Journal of European Integration nr. 4, 2018); 'Autonomy and Integration? Small-state responses to a changing European security landscape' (Global Affairs nr. 3, 2017); 'The EU, Russia and the potential for dialogue – Different readings of the crisis in Ukraine' (European Security nr. 3, 2016) og 'The EEA Grant. A source of Soft Power?' (Journal of European Integration nr. 4, 2015).
Mer informasjon om hennes øvrige arbeider finnes i hennes fullstendige CV eller på prosjektsidene.
Pågående forskning:
Pernille Rieker leder prosjektet RE-ENGAGE, som skal se på hvordan EU kan styrke sin utenrikspolitiske verktøykasse, inkludert utvidelses- og naboskapspolitikken - for å styrke unionens geopolitiske innflytelse og være bedre rustet til å fremme demokrati i sitt nabolag.
Innenfor rammen av Norge og EU mot 2030 ser Rieker nærmere på utviklingen av EU som sikkerhetspolitisk aktør og implikasjoner for Norge.
I ADHOCISM prosjektet ser hun nærmere på Frankrikes militære rolle i Mali.
Ekspertise
Utdanning
2004 Dr. polit, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Avhandling: Europeanisation of Nordic security
1998 Can. polit, Institutt for statsvitenskap, University of Oslo. Avhandling: Fransk NATO-politikk i 1990-årene. Kontinuitet eller endring?
Arbeidserfaring
2017- Forsker I, NUPI
2011-2017 Seniorforsker, NUPI
2009-2011 Seniorrådgiver, NordForsk
1999-2009 Doktorgradsstipendat/seniorforsker/avdelingsleder, NUPI
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Kva verktøy har EU til å handtere interne og eksterne utfordringar?
Dei siste åra har EU stått overfor fleire store utfordringar. Ekspertar møtest i Brussel for ein rundeborddiskusjon om kva verktøy unionen har for å løyse desse, og kva rolle EU kan spele i tida som kjem.
Mot eit nytt våpenkappløp i Europa og Asia?
Vi ser nærare på INF-avtalen og framtida for internasjonal rustningskontroll saman med blant anna Espen Barth Eide.
Plugging the capability-expectations gap: towards effective, comprehensive and conflict-sensitive EU crisis response?
Since the entry into force of the Lisbon Treaty in 2009, the European Union (EU) has spent considerable time and energy on defining and refining its comprehensive approach to external conflicts. The knock-on effects of new and protracted crises, from the war in Ukraine to the multi-faceted armed conflicts in the Sahel and the wider Middle East, have made the improvement of external crisis-response capacities a top priority. But has the EU managed to plug the capability–expectations gap, and develop an effective, comprehensive and conflict sensitive crisis-response capability? Drawing on institutional theory and an approach developed by March and Olsen, this article analyses whether the EU has the administrative capacities needed in order to be an effective actor in this area and implement a policy in line with the established goals and objectives identified in its comprehensive approach.
Ein stadig lausare union? Differensiering i europeisk integrasjon
Professor Frank Schimmelfennig kjem til NUPI for å diskutere differensiert integrasjon, som har blitt eit hovudtrekk ved europeisk integrasjon.
Kan EU takle dei store utfordringane som kjem?
Ivan Krastev ser nærare på EUs framtid, og om unionen er klar for å takle dei store utfordringane med migrasjon, spreiinga av høgrepopulisme og uro i aust.
French status seeking in a changing world. Taking on the role as the guardian of the liberal order
France has a long history as a traditional European great power. But is this still the case today? The analysis in this article shows how French exceptionalism, often referred to as ‘grandeur’ is still the guiding principle of French foreign policy, but that it is being practised differently today. President Macron may be right in arguing that ‘France is back’, but it is important to note that modern French power projection or status seeking takes place through a set of very different mechanisms. The key argument put forward in this article is that French status is increasingly based on a type of symbolic power, and to understand the mechanisms through which this power is managed, insights from social psychology and Social Identification Theory (SIT) are helpful. SIT points to three different strategies for maintaining a position within a social hierarchy that may also be valid for international politics: social mobility, social competition and social creativity. While France has adopted different types of strategies in earlier periods (social mobility in the immediate post-war years and social competition during the Cold War), the analysis in this article shows that French foreign policy practices are now increasingly being legitimised through the creation of a new narrative. Interestingly, this narrative consists of the current French political leadership’s eagerness to take on the role as ‘the guardian of the liberal order’, which fits nicely with what SIT identify as a strategy of social creativity.
Storbritannias utanrikspolitikk etter Brexit
Korleis kan Storbritannias utanrikspolitikk sjå ut når Brexitforhandlingene er ferdige neste år?
Korleis har Trump skove Europa og Asia tettare saman?
Ein av dei uventa konsekvensane av president Trumps ubereknelege utanrikspolitikk har vore at Europa og Asia har blitt pressa tettare saman. Det seier Fraser Cameron som besøkjer NUPI 19 September.
Europa etter Brexit
Korleis vil maktbalansen i Europa sjå ut etter at Storbritannia har forlate EU?
Framtida til europeisk integrasjon: ei ny regjering for Tyskland – og for Europa
Michael Kaeding besøkjer NUPI for å snakke om Tysklands noverande rolle i det europeiske integrasjonsprosjektet og rolla til den nye regjeringa.