Forsker
Pernille Rieker
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Pernille Riekers forskningsinteresser er europeisk integrasjon (EU) og europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, inkludert fransk og de nordiske lands utenriks- og sikkerhetspolitikk. I tillegg har hun arbeidet med dialog og konfliktforebygging mer generelt. Hun har en doktorgrad (dr.polit) fra 2004 (Universitetet i Oslo). På NUPI er Rieker del av Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar (SecDef). Hun er koordinator for NUPIs Senter for Europastudier (NSE) og medredaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk.
Publikasjoner:
Bøker: Franske tilstander: Forstå det moderne Frankrike? (Universitetsforlaget 2024); European Actorness in a Shifting Geopolitical Order. European Strategic Autonomy Through Differentiated Integration (Palgrave 2024); French Foreign Policy in a Changing World. Practising Grandeur (Palgrave 2017); External governance as security community building – the limits and potential of the European Neighbourhood Policy (Routledge 2016); Dialogue and Conflict resolution. Potential and limits (Routledge 2015) og Europeanization of National Security Identity. The EU and the changing security identities of the Nordic states (Routledge 2006).
Artikler: Making Sense of the European Side of the Transatlantic Security Relations in Africa (Politics & Governance, 2022); 'Not so unique after all? Urgency and Norms in EU foreign and security policy' (Journal of European Integration, 2021); 'Differentiated integration and Europe's Global Role: A Conceptual Framework' (European Foreign Affairs Review, Special Issue, 2021); 'Differentiated Defence Integration Under French Leadership' (European Foreign Affairs Review, Special Issue, 2021); 'Plugging the capability-expectations gap: towards effective, comprehensive and conflict-sensitive EU crisis response?' (European Security nr. 1, 2019); 'Spin-off av EØS? Norge og europeisk utenriks-, sikkerhets- og forsvarssamarbeid' (Internasjonal Politikk 77(4), 2019); 'EU-supported reforms in the EU neighbourhood as organized anarchies: the case of post-Maidan Ukraine' (Journal of European Integration nr. 4, 2018); 'Autonomy and Integration? Small-state responses to a changing European security landscape' (Global Affairs nr. 3, 2017); 'The EU, Russia and the potential for dialogue – Different readings of the crisis in Ukraine' (European Security nr. 3, 2016) og 'The EEA Grant. A source of Soft Power?' (Journal of European Integration nr. 4, 2015).
Mer informasjon om hennes øvrige arbeider finnes i hennes fullstendige CV eller på prosjektsidene.
Pågående forskning:
Pernille Rieker leder prosjektet RE-ENGAGE, som skal se på hvordan EU kan styrke sin utenrikspolitiske verktøykasse, inkludert utvidelses- og naboskapspolitikken - for å styrke unionens geopolitiske innflytelse og være bedre rustet til å fremme demokrati i sitt nabolag.
Innenfor rammen av Norge og EU mot 2030 ser Rieker nærmere på utviklingen av EU som sikkerhetspolitisk aktør og implikasjoner for Norge.
I ADHOCISM prosjektet ser hun nærmere på Frankrikes militære rolle i Mali.
Ekspertise
Utdanning
2004 Dr. polit, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Avhandling: Europeanisation of Nordic security
1998 Can. polit, Institutt for statsvitenskap, University of Oslo. Avhandling: Fransk NATO-politikk i 1990-årene. Kontinuitet eller endring?
Arbeidserfaring
2017- Forsker I, NUPI
2011-2017 Seniorforsker, NUPI
2009-2011 Seniorrådgiver, NordForsk
1999-2009 Doktorgradsstipendat/seniorforsker/avdelingsleder, NUPI
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
WEBINAR: Dei vil, dei vil, men får det ikkje til: USA og det maritime forsvaret av Europa
USAs maritim-strategiske tilnærming til Europa er på veg inn i eit nytt paradigme, men korleis ser dette paradigmet ut, og kva har dette å seie for Europa og Noreg?
Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar
Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar
Se Norsk utenrikspolitisk konferanse 2021
Norsk utanrikspolitisk konferanse 2021: Tryggingspolitiske moglegheiter etter pandemien
Verda i 2021 har store tryggingspolitiske utfordringar med auka rivalisering, splitting i dei tradisjonelle alliansane våre, og store kriser som må løysast. Likevel er ikkje alt håplaust.
Politique africaine et méditerranéenne de la France : vers une réinvention de l’exceptionnalisme ?
Engasjement i Afrika er fremdeles kjernen i den franske utenrikspolitikken. I løpet av de siste tjue årene har denne politikken gjennomgått betydelige endringer, som ser ut til å bekrefte hypotesen om at en ny form for fansk eksepsjonalisme i Afrika fortsatt er en realitet. Det er ingen hemmelighet at fransk utenrikspolitisk praksis i Afrika har hatt et negativt image knyttet til Françafrique - et negativt ladet konsept som refererer til patronat og korrupte aktiviteter fra franske og afrikanske politiske, økonomiske og militære aktører. Denne utenrikspolitikken synes til å ha bli erstattet en ny tilnmærmingen. Hvordan kan denne karakteriseres? Er den fremdeles et instrument for å styrke fransk eksepsjonalisme, og i så fall hvordan? Er i det hele tatt eksepsjonisme fortsatt et fruktbart konsept for å forstå den franske utenrikspolitikken generelt, og overfor Afrika spesielt?
The EU's comprehensive response to out of area crises: Plugging the capability-expectations gap
Siden EU vedtok en “helhetlig tilnærming” til krisehåndtering i 2013, har EU brukt betydelig tid og energi på å effektivisere tilnærmingen. Nylig har vi også sett et skifte i terminologi fra "omfattende" til "integrert", noe som indikerer en utvidelse av tilnærmingen utover utviklingssikkerhetssammenheng for å omfatte forpliktelsen til synergistisk bruk av alle tilgjengelige verktøy på alle stadier av konfliktsyklusen. Denne endringen anerkjenner også behovet for å overvinne EUs egne juridiske, institusjonelle og budsjettmessige interne / eksterne dikotomier som tidligere har plaget en virkelig tilnærmet tilnærming. Men har denne endringen forbedret Unionens evne til å handle? Med utgangspunkt i institusjonell teori analyserer dette kapittelet hvorvidt EU har den administrative kapasiteten som trengs for å være en effektiv aktør på dette området.
Frankrikes Europa-politikk gir muligheter for Norge
Om man ønsker et EU som evner å verne om verdiene det europeiske samarbeidet bygger på ja, da må EU styrkes. Dette er hovedbudskapet i den nye franske europapolitikken. Og det burde Norge støtte opp under, selv om vi ikke er EU-medlem.
Norway – optimising EU non-membership to maximise mutual European added value
Flere land utenfor EU har samarbeidsavtaler med EU som i ulik grad integrerer dem i europeiske prosjekter etter eget valg. Et av de 'tredje' landene som er mest integrert i EUs aktiviteter og regelverk er Norge. Hva er det som motiverer nordmennene - hvis land lett ville være kvalifisert for EU-medlemskap i alle henseender - til å velge et slikt vidtrekkende samarbeid, uten medbestemmelse i utformingen av de regler og forskrifter de må følge? Pernille Rieker er Forsker I ved norsk utenriskpolitisk institutt med fokus på europeisk integrasjon og europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. I denne artikkelen forklarer hun hvordan søket etter europeisk merverdi bringer Norge svært nær EU-medlemskap, og hvorfor landet velger ikke å gå lenger.
Kva er nytt i forholdet mellom EU og UK?
Handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og UK blei underteikna 24. desember 2020, etter meir enn fire år med forhandlingar. Bli med på dette webinaret for å høyre meir om kva avtalen betyr for framtida, både for forholdet mellom EU og UK og verda utanfor.