Forsker
Helge Blakkisrud
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Helge Blakkisrud forsker på utviklingen av russisk føderalisme og sentrum-periferi relasjoner med et særlig fokus på utviklingen av institusjonen med regionale guvernører.
Han jobber også med russisk nordområdepolitikk, minoritetspolitikk og russisk nasjonalisme. I tillegg er han interessert i stats- og nasjonsbyggingsprosesser i Eurasia med særlig vekt på utvikingen i ikke-anerkjente stater.
Blakkisrud er redaktør for Nordisk Østforum, et nordisk, fagfellevurdert tidsskrift for russlands- og østeuropastudier.
Han har vært gjesteforeleser ved OSSE-akademiet i Bisjkek, Kirgisistan, siden 2008. I 2009–2010 var han Fulbright Visiting Fellow ved UC Berkeley.
Ekspertise
Utdanning
1996 Doktorgradsprogrammet (statsvitenskap), Universitetet i Oslo
1995 Cand. polit. (statsvitenskap), Universitet i Oslo. Oppgave: De russiske minoritetene i Estland og Latvia.
Arbeidserfaring
1995- Forsker/leder Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel
2018- Tilknyttet Det norske universitetssenter i St. Petersburg i en amanuensis II-stilling
2005-2009 Tilknyttet Det norske universitetssenter i St. Petersburg i en II-stilling
1995- Valgobservatør for OSSE på Balkan og i det postsovjetiske området
1994- Ansvarlig redaktør, Nordisk Østforum
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Ukrainsk energisektor i eit nytt politisk landskap
President- og parlamentsvalet tidlegare i år har ført til store endringar i den politiske maktbalansen i Ukraina. Kva betyr dette for energisektoren i landet?
Russland og det europeiske menneskerettssystemet
Russlands tilnærming til den europeiske menneskerettskonvensjonen er i ferd med å endrast. Kva er framtidsutsiktene for russisk deltaking i dette systemet?
Generasjon Putin: Kva er viktig for dei?
Meiningsmålingar viser at russisk ungdom skil seg frå foreldra sine når det gjeld verdiar og meiningar. Kva påverknad kan dette ha på dei politiske deltakinga og preferansane til denne generasjonen?
Kva no, Ukraina?
Ukraina har valt skodespelaren Volodymyr Zelenskij til ny president. Kva inneber maktskiftet i Kyjiv for Ukrainas vidare politiske kurs?
Framtida til Russlands våpeneksport
Kan russisk våpeneksport halde fram med å auke Russlands innverknad i verda?
Museums, memory and meaning-creation: (re)constructing the Tajik nation
To overcome the traumas of the 1992–1997 civil war, the Tajik authorities have turned to history to anchor their post‐independence nation‐building project. This article explores the role of the National Museum of Tajikistan, examining how the museum discursively contributes to ‘nationalising’ history and cultural heritage for the benefit of the current Tajik nation‐building project. Three main discursive strategies for such (re)construction of Tajik national identity are identified: (1) the representation of the Tajiks as a transhistorical community; (2) implicit claims of the site‐specificity of the historical events depicted in the museum, by representing these as having taken place within the territory of present‐day Tajikistan, thereby linking the nation to this territory; and (3) meaning‐creation, endowing museum objects with meanings that fit into and reinforce the grand narrative promulgated by the museum. We conclude that the National Museum of Tajikistan demonstrates a rich and promising, although so far largely unexplored, repertoire of representing Tajik nationness as reflected in historical artefacts and objects of culture: the museum is indeed an active participant in shaping discursive strategies for (re)constructing the nation.
The Arctic Council and US domestic policymaking
One widely recognized achievement of the Arctic Council and its various working groups has been the production of collectively generated assessments on Arctic problems. Assessment reports such as the Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) provide an important baseline of shared knowledge for making collective circumpolar policy recommendations. But how does the knowledge produced through Arctic Council working groups figure into the policymaking of the Arctic states? This is an important question for understanding Arctic politics and the relationship between national decisionmaking and international relations more generally. Much of what the Arctic Council produces is in the form of recommendations, declarations of intent, and commitments to "best practices" in areas of shared interest and activity. While in recent years the Council has produced three binding agreements covering specific functional areas—search and rescue (2011), oil pollution preparedness and response (2013),and science cooperation (2017)—much ongoing Arctic collaborative work falls outside of these areas. This policy brief explores how science/policy outputs of and discussions at the Arctic Council fit into the Arctic political discourse of the USA, with an emphasis on key actors within the executive branch: the White House, the Department of the Interior, and the Environmental Protection Agency.
Er Putins Russland eit populistisk regime?
Kva er likskapane, forskjellane og sambanda mellom Putin's Russland og Orban's Ungarn, Duterte's Filippinane, USA under Trump eller Brasil med Bolsonaro?