Publikasjoner
Technologies of Peace
Kapittelet utforsker hvilke effekter den digitale revolusjonen og nye informasjons- og kommunikasjonsteknologier har på fredsbevarende operasjoner og fredsbygging. Kapittelet ser på hvordan digitale og web-baserte informasjons- og kommunikasjonsteknologier kan benyttes for å forhindre og håndtere voldelig konflikt, støtte opp om inkluderende samfunn og forsikre varig og bærekraftig fred.
Afterword: Gendering the Brand
En potensielt produktiv tilnærming til debattene om nation-branding og offentlig diplomati er å betrakte dem begge underordnet de bredere motivasjonene status, prestisje og omdømme. På den ene siden understreker en slik tilnærming hvordan innenrikspolitikk kan forme status-søking og hvordan den innenlandske resonansen til status-søking har betydning for sannsynligheten for suksess. På den annen side leder det oppmerksomheten mot ekstern anerkjennelse av status, hvordan den kan knyttes til anerkjennelseskretser, klubbmedlemskap og relativ rangering, og også hvordan det er en markant forskjell mellom formelt like statusforhold og relasjoner mer i lærer-elevformen. Som små stater ønsket de nordiske statene å bli anerkjent; likestilling var bare ikke et av feltene de anså for å tilby en slik anerkjennelse. Mens likestilling absolutt er en del av selvbildet til de nordiske statene, uttrykkes det på forskjellige måter og er også 'brukbart' for diplomater på forskjellige måter.
Inter-governmentality: A framework for analysis
Dette kapittelet utforsker den analytiske verdien av "governmentality" når det brukes på interaksjoner mellom politiske enheter før tidlig nytid, det jeg refererer til som "inter-governmentality". Med utgangspunkt i forutsetningene om at (1) governmetality (historisk forstått) alltid var viklet inn i globalitet og (2) at governmentality (heuristisk forstått) kan studeres i andre politiske forhold enn den moderne staten, etablerer kapittelet et heuristisk analytisk apparat for studien av forholdet mellom ikke-statlige regjeringsapparater. Ved å være eksplisitt analytisk tillater det konseptuelle ordforrådet omkring governmentality oss å forstå logikk og praksis i styring på tvers av tid og rom, uten å anta likhet. Dette konseptuelle apparatet gir tre klare fordeler. For det første, og viktigst, gir det et eksplisitt analytisk rammeverk til det akademiske feltet Historical International Relations hvor skillet mellom analytiske og praktiske begreper er sentralt, men ofte vanskelig å komme seg rundt. For det andre kan den rette oppmerksomheten mot oversette spørsmål, som gaveutdeling og ekteskapspraksis, og bidra til å gi mening til praksis som ikke gir mening for det moderne øye. For det tredje gir det et overordnet og integrerende analytisk rammeverk.
Faktaark om klima, fred og sikkerhet i Sahel (engelsk versjon)
Sahel-regionen er svært utsatt for klimaendringer. Klimaendringene vil ha forskjellig innvirkning over hele regionen på bakgrunn av nasjonale og lokale faktor. Regionen vil gradvis bli varmere, med noen områder påvirket av økt, men uregelmessig nedbør. Varmere temperaturer og uregelmessig nedbør gjør årstidene ustabile, og menneskene som er arbeider ut ifra tørketid og flom, sårbare. I sammenheng med sosiale, lkonomiske og politiske faktorer kan disse forverre eksisterende sårbarheter og øke risikoen for voldelig konflikt. • Endrede nedbørs og sesongmønstre kan noen ganger lede eller bygge opp under voldelig konflikt som pågår på bakgrunn av ujevnt fordelte ressurser. Kvinner og jenter er spesielt sårbare. I Sahel kan klimaendringer øke risikoen for sammenstøt mellom pastoralister og bønder om tilgang til vann og beite. • Katastrofer uten forvarsel og mer langsiktig klimaendringer kan tvinge folk på flukt, enten midlertidig eller permanent. Grupper som er drevet på flukt grunnet klimaendringer slutter seg til grupper som allerede er drevet på flukt grunnet væpnet konflikt. Migrasjon er en viktig tilpasningsstrategi, men den kan føre til konflikt mellom verts- og migrantsamfunn. • Katastrofer og klimaendringer ødelegger motstandsdyktigheten, noe som øker sårbarheten til samfunn. Dette kan gjøre gruppene sårbare ovenfor væpnede grupper og eliter som ønsker å utnytte disse samfunnene for egen vinning. Noen væpnede grupper rekrutterer fra lokalsamfunn som har blitt påvirket av klimaendringer. I tillegg kan lokale militser eskalere mulige konflikter mellom bønder og pastoraliser.
Female Participation in Peacebuilding Efforts in Africa: A Review of Recent Academic Contributions
I 2020 var det 20 år siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (KFS). Gjennom de siste 20 årene har det vokst frem en større litteratur på temaet. Denne litteraturstudien undersøker først relevante bidrag innenfor KFS-agendaen i Afrika siden 2017, med spesielt fokus på deltakelse. Deretter undersøker artikkelen bidrag som tar for seg nye utfordringer for kvinners deltakelse i fredsbygging.
Faktaark om klima, fred og sikkerhet i Sahel (fransk versjon)
Sahel-regionen er svært utsatt for klimaendringer. Klimaendringene vil ha forskjellig innvirkning over hele regionen på bakgrunn av nasjonale og lokale faktor. Regionen vil gradvis bli varmere, med noen områder påvirket av økt, men uregelmessig nedbør. Varmere temperaturer og uregelmessig nedbør gjør årstidene ustabile, og menneskene som er arbeider ut ifra tørketid og flom, sårbare. I sammenheng med sosiale, lkonomiske og politiske faktorer kan disse forverre eksisterende sårbarheter og øke risikoen for voldelig konflikt. • Endrede nedbørs og sesongmønstre kan noen ganger lede eller bygge opp under voldelig konflikt som pågår på bakgrunn av ujevnt fordelte ressurser. Kvinner og jenter er spesielt sårbare. I Sahel kan klimaendringer øke risikoen for sammenstøt mellom pastoralister og bønder om tilgang til vann og beite. • Katastrofer uten forvarsel og mer langsiktig klimaendringer kan tvinge folk på flukt, enten midlertidig eller permanent. Grupper som er drevet på flukt grunnet klimaendringer slutter seg til grupper som allerede er drevet på flukt grunnet væpnet konflikt. Migrasjon er en viktig tilpasningsstrategi, men den kan føre til konflikt mellom verts- og migrantsamfunn. • Katastrofer og klimaendringer ødelegger motstandsdyktigheten, noe som øker sårbarheten til samfunn. Dette kan gjøre gruppene sårbare ovenfor væpnede grupper og eliter som ønsker å utnytte disse samfunnene for egen vinning. Noen væpnede grupper rekrutterer fra lokalsamfunn som har blitt påvirket av klimaendringer. I tillegg kan lokale militser eskalere mulige konflikter mellom bønder og pastoraliser.
Russian Grand Strategy and Energy Resources: The Asian Dimension
This chapter addresses a set of strategically important questions about the relationship between Russian strategy and the country’s energy resources. It is divided into three sections. The first presents a brief discussion of the concept of a ‘grand strategy’ and its application in the Russian context. The second examines the role of energy resources in a grand strategy in general, and in the current Russian context in particular. The final section considers the importance of Asia in the realisation of Russian energy and grand strategy. The chapter seeks to answer the following questions: • What is a grand strategy? • Does Russia have a grand strategy? • What is the connection between grand strategy and energy? • What is the role of energy resources in Russia’s grand strategy? • What is the role of Asia in Russia’s grand and energy strategy designs?
Strengthening the resilience and adaptive capacity of societies at risk from hybrid threats
Hvordan ville sivilbefolkningen i et bestemt land reagere på betydelige forstyrrelser forårsaket av hybride trusler? Denne artikkelen utforsker ulike responsscenarier og vurderer hva som kan gjøres for å styrke motstandsdyktigheten og tilpasningskapasiteten til en sivil befolkning og dens sosiale institusjoner når slike trusler er sannsynlige. En av hovedutfordringene i å øke sivil motstandskraft er usikkerheten og uforutsigbarheten til både trusselen og hvordan folk vil reagere på den. Artikkelen anbefaler å bruke en adaptiv tilnærming som er utformet for å takle kompleksiteten, usikkerheten og uforutsigbarheten.
Assessing the Effectiveness of the United Nations Peacekeeping Force in Cyprus (UNFICYP) and The Office of the Special Adviser to the Secretary- Ge...
Denne rapporten vurderer i hvilken grad FNs fredsbevarende styrke på Kypros (UNFICYP) sammen med kontoret til spesialrådgiveren til generalsekretæren for Kypros (OSASG) – også kalt oppdraget til de gode kontorer – oppnår sitt mandat som er nedfelt i Resolusjon 164 fra mars 1964. I 2024 vil FN-misjonene på Kypros feire 60-årsjubileet for deres tilstedeværelse i landet, og det virker betimelig å analysere deres innvirkning og effektivitet gjennom årene. EPON-rapporten ser for første gang på det forskningsmiljøet for fredsbevaring har kalt «legacy operations», de som ble født under den kalde krigen og fortsatt er på plass i dag. UNFICYP er det åttende fredsbevarende oppdraget som ble opprettet siden 1948. Rapporten ser også på samspillet mellom fredsbevaring og fredsskaping i sammenheng med en frossen konflikt, ofte omtalt av forskere og forskere som "Kypros-problemet". Kypros er et unikt tilfelle i internasjonale relasjoner og fredsoperasjoner. Hovedstaden er den eneste gjenværende delte hovedstaden i Europa og i verden. Kypros er det eneste landet i verden som har "garanter" med rett til å gripe inn og stasjonere tropper på permanent basis. Rapporten anerkjenner rollen som forebygging av UNFICYP i den grad folket på Kypros har en tendens til å glemme at det ikke eksisterer noen våpenhvileavtale mellom partene. Fredsbevaring har vært vellykket med å skape en komfortabel status quo som fredsskaping ennå ikke har vært i stand til å bryte ned. I denne sammenheng har mangelen på vilje fra partene til å engasjere seg i en meningsfull politisk prosess begrenset FNs effektivitet.
Premien for utenlandske eierskap i Norge: Opprinnelseslandskarakteristika og Kina-effffekten.
Mange studier fra en rekke ulike land viser at det er en premie for utenlandske eierskap; utenlandskontrollerte foretak (UKF) er større og mer produktive enn innenlandskontrollerte foretak. I artikkelen bruker jeg register- data til å vise at dette også gjelder for Norge. UKF har spesielt høye verdier av en rekke foretakskarakteristika som gjerne blir forbundet med produktivitet, slik som antall ansatte, omsetning per ansatt, verdiskapning per ansatt, lønn og vare- og tjenestehandel per ansatt. Ved hjelp av regresjonsanalyser estimerer jeg for eksem- pel at UKF har over 80 prosent flere ansatte enn innenlandskkontrollerte foretak og nesten 40 prosent høy- ere omsetning per ansatt (etter at det er tatt hensyn til at UKF kan være overrepresentert i enkelte næringer og/eller år). Blant foretakskarakteristikaene som blir studert, er det kun forskning og utviklingsaktivitet det ikke er noen UKF-premie for. Videre finner jeg at karakteristika ved opprinnelseslandet til UKF påvirker størrelsen på premien. Generelt er premien høyere jo større og mer utviklet opprinnelseslandet er og jo len- ger unna Norge det ligger. For antall ansatte, omsetning per ansatt og varehandel per ansatt er det dessuten en egen Kina-effekt; estimatene viser at kinesiske UKF, sammenlignet med andre UKF, har nesten 60 prosent flere ansatte, mer enn dobbelt så høy omsetning per ansatt og enda større vareeksport og import per ansatt.