Publikasjoner

Afterword: International Organizations and Technologies of Statehood

The afterword discusses the contributions to the symposium by drawing links to cognate fields such as international relations, international law, and organisational studies. It reflects on the many insightful observations and arguments in the different contributions, and points to areas for future research, but also to areas where more extensive engagement with cognate fields may have been warranted.

Education as Activism in the Syrian Civil War

Grasrotmobilisering for utdanning i den syriske borgerkrigen gikk hånd i hånd med ambisjoner om politisk endring. Artikkelen forklarer hvorfor utdanning egner seg til aktivisme under ekstreme forhold.

Education Activism in the Syrian Civil War:Resisting by Persisting

Artikkelen analyserer utdanningsaktivisters motstandskraft i krigssituasjoner basert på livshistorieintervjuer med syrere som deltok i grasrotmobilisering for utdanning etter opprøret i 2011. Den undersøker aktivistenes forståelse av skolens betydning under ekstreme forhold og hvordan den hjelper dem å holde ut. Intervjuene viser at aktivistene tenker på utdanning som et middel for å motstå undertrykkelse og endre samfunnet på sikt. Deres motstandskraft er med andre ord forbundet med politiske målsettinger. Artikkelen argumenterer for å tenke på utdanning som en form for politisk motstand, fundert på troen om at det er mulig å gjennomføre endringer over tid. Aktivistene trekker linjer mellom egne erfaringer på skolen, tanker om fremtiden og årsakene til at de mobiliserer for utdanning. Når situasjonen i det nåtidige forverres, beholder enkeltmennesker motivasjonen ved å projisere fruktene av sitt arbeid frem i tid.

Militæraktivisme: Uklare definisjoner og politisk slagside

I en fersk Fokus-spalte i Internasjonal Politikk diskuteres begrepet «militæraktivisme» i en skandinavisk kontekst. Dessverre lider flere av bidragene av en uklar og dels politisert bruk av begrepet. Militæraktivisme sidestilles i det store med internasjonale operasjoner, og bringer dermed ingen nye analytiske bidrag. Spalten viser at begrepet kan ha noe for seg i det danske tilfellet, men klarer ikke å påvise at militæraktivisme er noe skandinavisk fenomen.

Tilbake til fortiden: Forsvarspolitikken og norsk identitet

Denne artikkelens hovedargument er at norsk forsvarspolitikk i stor grad er formet av norsk identitet og av norske verdier. Denne sterke koblingen ble særlig tydelig på 1990-tallet, da den bidro til kontinuitet i Forsvarets oppgaver og innretting til tross for store endringer i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser. Som et resultat av fremveksten av en ny norsk forsvarspolitisk diskurs inntraff et forsvarspolitisk paradigmeskifte rundt årtusenskiftet. Resultatet ble overgangen fra invasjonsforsvar til «innsatsforsvar». For å styrke legitimiteten til det nye paradigmet ble likevel mange av særtrekkene med det gamle paradigmet forsøkt innskrevet i det nye. Imidlertid svingte Forsvaret seg meget raskt om da primærfokuset igjen ble kollektivt forsvar etter 2014. Endringen rundt år 2000 var dermed egentlig ikke så dyp. Det dominerende narrativet om Forsvarets rolle forble primært nasjonalt og territorielt forankret.

Can the UN Security Council Enhance the Effectiveness of the G5 Sahel Force?

Livet ved Havet (Life along the Ocean)

Folks relasjoner til havet er av ulik karakter, og de utvikles over tid. Havet er blant annet matfat, levevei, transportåre, kultur, historie og kilde til rekreasjon. De mange ulike havrelasjonene reflekteres i formelle institusjoner, for eksempel konvensjoner og regler, og i mer uformelle størrelser som verdier og normer. Det handler om lokalsamfunn, urfolk, tradisjoner, rettigheter og kunnskaper, om kunst, kultur og estetikk. Det handler også om matauk, næringsgrunnlag og industri, om helse, kjønn og livskvalitet. Budskapet i rapporten The Human Relationship with our Ocean Planet (HLP) (High Level Panel for a Sustainable Ocean Economy) er at vi ved å ta hensyn til og bygge på hele repertoaret som relasjonene og institusjonene til sammen representerer, vil være bedre rustet til å utforme en bærekraftig og rettferdig havøkonomi som er fundert på en bred forståelse av livskvalitet Forfattere: Kathrine Tveiterås, Svein Jentoft, Sverre Johansen, Elana Wilson Rowe, Sven-Roald Nystø

Norge er en stormakt innen havforskning - FNs tiår for havforskning må gi et ytterligere løft

Tilstanden i verdenshavene er på dagsordenen. Klimaendringer, forurensing, overbeskatning av ressurser og andre problemer krever mer og bedre forskning for å forstå disse og skaffe kunnskapsgrunnlaget for en bedre og mer effektiv forvaltning. FNs generalforsamling har erklært perioden 2021-2030 som FNs tiår for havforskning. Dette gir oss en mulighet til å styrke både forskning og forvaltning tilknyttet våre havområder.

Faktaark om klima, fred og sikkerhet i Mali (fransk versjon)

Dette faktaarket om Mali viser at landet på kort sikt vil preges av klimavariasjoner, og på lang sikt er sårbart for klimaendringer på grunn av høy eksponering for de negative effektene klimaendringene fører med seg, i tillegg til befolkningsvekst, svekket motstandsdyktighet og flere voldelige konflikter. Prediksjoner for Mali viser at landet vil bli varmere, med uberegnelig regnfall, som vil påvirke sesongstabilitet og øke faren for tørke og flom. I tillegg undergraver konflikt, politisk ustabilitet og svake offentlige institusjoner effektiv tilpasning til klimaendringene.

Environmental performance of foreign firms: Chinese and Japanese firms in Myanmar