Publikasjoner
Mekanismer for screening av utenlandske investeringer. Oversikt over et utvalg land
Etter tusenårsskiftet har åpne økonomier i økende takt satt i gang prosesser for å vurdere risikoen av utenlandsinvesteringer. Bakgrunnen for dette er økende grad av investeringer fra mindre transparente økonomier, frykt for svekket konkurranse blant internasjonale aktører, samt teknologiske endringer som kan gjøre stater mer utsatte. Dette har blant annet fått EU til å vedta en regulering som etablerer et rammeverk for screeningmekanismer (Regulation (EU) 2019/452). Utviklingen de seneste årene - og særlig i løpet av COVID-19 pandemien - er at slike mekanismer ekspanderer, blir mer detaljerte og permanente, og omfatter større deler av økonomien, med lavere terskelkriterier og dermed et økende antall transaksjoner som screenes.
Using satellite data and machine learning to study conflict-induced environmental and socioeconomic destruction in data-poor conflict areas: The ca...
Denne artikkelen eksperimenterer med bruk av kunstig intelligens for å tolke satellittbilder av konfliktområder for å bedømme hvor stor skade det er på miljø og samfunn. Konflikten i Rakhine-provinsen på grensen mellom Myanmar og Bangladesh brukes som case for studien.
How climate insecurity could trigger more conflict in Somalia
Konsekvenser av klimaendringer, slik som tørke, flom, uregelmessig regn, forstyrrede regntidssesonger, sterk vind, sykloner, sandstormer, støvstormer og økt temperatur oppleves over hele Somalia. Disse effektene påvirker livsopphold og bidrar til besvær og spenninger i samfunnet.
How climate insecurity could trigger more conflict in Somalia
Konsekvenser av klimaendringer, slik som tørke, flom, uregelmessig regn, forstyrrede regntidssesonger, sterk vind, sykloner, sandstormer, støvstormer og økt temperatur oppleves over hele Somalia. Disse effektene påvirker livsopphold og bidrar til besvær og spenninger i samfunnet.
Swiss-EU Relations With a Focus on the Current Situation
Michael Ambühl har forhandlet mange av Sveits’ avtaler med EU og gir i dette paperet sammen med Lara Lenz en oversikt over utviklingen i forholdet, som nylig har vært under press fordi EU har krevet en mer EØS-liknende avtale. Se også diskusjon på NUPI-seminar (scroll lenger ned på siden for å komme til seminaret). In 1992, Swiss voters rejected an accession to the European Economic Area (EEA). Among different reasons for this were institutional and sovereignty questions, such as the dynamic adoption of new EU legislation, and the Swiss Government announcement of the EEA being a training camp for a future EU membership. Instead of the multilateral EEA approach, Switzerland chose a bilateral approach with Bilateral Agreements I and II, which were signed in 1999 and 2004, respectively. The two packages regulate aspects of the economic, political, and cultural landscapes and benefit both parties with legal certainty and market access in selected policy sectors. About ten years ago, the EU expressed its desire for an Institutional Framework Agreement (IFA) with Switzerland to protect the homogeneity of the internal market, to remove legal barriers, and to introduce a more efficient dispute settlement procedure. The draft of the negotiation result (not initialed) presented in 2018 raised three concerns about which the Swiss Government sought clarification from the EU: wage protection, state aid, and the Citizens Rights Directive. These three issues continue to be central concerns for many Swiss voters because these rules could potentially create social or economic problems. Without acceptable clarification on these points from the EU, there is a considerable risk that the Swiss people could reject the IFA in a future referendum, which would put Switzerland and (to a lesser extent, of course) the EU in a difficult situation. To avoid such a consequence, Switzerland must exercise caution. If a satisfactory solution cannot be reached, Switzerland must consider alternatives to a premature submission of the IFA to avoid legal uncertainty during an interim period. Regardless of the upcoming bilateral developments, Switzerland, at the heart of Europe, traditionally has a positive relationship with the EU. These friendly relations are all the more important when considering today’s challenges, in which Switzerland can show solidarity with Brussels and support the larger-scale European goals of promoting peace, democracy, and human rights in the world.
Deepfake - Når ein ikkje lenger kan tru på det ein ser og høyrer
Deepfakes har sprengkrafta til å sørgje for politisk motivert vald, sabotere val og øydelegge diplomatiske relasjonar. Kronikken er basert på tidlegare HHD-bidrag.
How climate insecurity could trigger more conflict in Somalia
Konsekvenser av klimaendringer, slik som tørke, flom, uregelmessig regn, forstyrrede regntidssesonger, sterk vind, sykloner, sandstormer, støvstormer og økt temperatur oppleves over hele Somalia. Disse effektene påvirker livsopphold og bidrar til besvær og spenninger i samfunnet.
Governance, Social Policy, and Political Economy: Trends in Norway’s Partner Countries
In 2017–2018, NUPI (the Norwegian Institute of International Affairs) headed a project where political economy analyses were undertaken in eleven of Norway’s partner countries. These analyses were published as eleven separate reports. The reports focused on power relations and political developments in the partner countries, but they also analyzed the nature of governance. After the publication of the World Bank’s Worldwide Governance Indicators for 2019, the MFA approached NUPI and requested that we summarize the findings of this report for Norway’s eleven partner countries and assess these findings in light of the political economy analyses. We were also asked to investigate whether there were any connections between the nature and quality of governance on the one hand, and the nature of social policies and the human rights situation on the other. This report presents the findings of this assessment of the governance scores in the light of the above-mentioned political economy analyses. The report is structured as follows: Firstly, after briefly describing the governance indictors used by the World Bank, we summarize the eleven countries’ scores on the various governance indicators. Secondly, we assess the evolution of governance in the eleven countries, by comparing the scores in the 2019 report with those from 2011. Thirdly, we summarize the findings of the political economy analyses of the eleven countries and discuss how they fit with the governance scores. Finally, we present the eleven countries’ expenditure on social policies, as reported in the ILOs World Social Protection Report, and the human rights situation for the partner countries, and then describe how these findings relate to the governance scores.
Bastionforsvaret og Russlands militærmakt, Et utdatert trusselbilde?
Russlands potensielle etablering av Bastionforsvaret er forankret i inneværende langtidsplan (LTP) som Forsvarets dimensjonerende scenario for en eventuell stormaktskonflikt. Kombinasjonen av våpenteknologisk utvikling og den russiske militærmaktens vesentlige reduksjon siden konseptet ble utviklet har imidlertid medført en manglende evne, og tilsynelatende vilje, til å implementere og opprettholde dets omfattende forsvarssoner. En diskusjon om Bastionforsvarets fortsatte relevans for norsk forsvars- og strukturplanlegging er dermed på overtid.
Adaptive Peace Operations: Navigating the Complexity of Influencing Societal Change Without Causing Harm
Fredsoperasjoner iverksettes for å demme opp for vold og lette fredsprosesser, men hvis de er for inngripende vil de forårsake skade ved å uaktsomt forstyrre tilbakemeldingsmekanismene som er så kritiske for at egenorganisering skal oppstå og reformene bli levedyktige. For å navigere i dette dilemmaet, foreslår Cedric de Coning (forsker 1) i denne fagartikkelen å bruke en adaptiv tilnærming, der fredsoperasjoner – sammen med de konfliktrammede samfunnene og borgerne – aktivt tar del i en gjensidig prosess, med induktiv læring og tilpasning. Adaptive Peace Operations er en normativ og funksjonell tilnærming til fredsoperasjoner med mål om å navigere kompleksiteten som følger med forsøk å dytte samfunnsendringer i retning av varig fred, uten å samtidig forårsake skade.