Publikasjoner

Restructuring state power in Sudan

Å utvikle økonomisk politikk etter konflikten i Sudan, er en stor utfordring for den sudanske overgangsregjeringen og for det internasjonale samfunn. Denne artikkel påpeker at å forstå konflikten, dens kostnader og fremskrittene som har skjedd i løpet av den nåværende fredsavtalen, er essensielt for fremgang i politikkreformer i Sudan. Den sudanske overgangsregjeringen har forsøkt å implementere reformer, men har oppnådd lite fremskritt, fordi sivile elementer opererer utenom den eksisterende statsmakt. Det forrige regimets politikk opprettholdt konflikt(er) gjennom både passivt og aktiv muliggjøring overfor sudanske sikkerhetsstyrker. Dette betyr at restrukturering av statsmakt er kritisk for å føre Sudan inn på rett vei mot et bærekraftig demokrati. Denne artikkelen fastslår at å sette strukturelle reformer i Sudan på agendaen, innebærer å etablere kontroll over økonomi-, forsvars- og sikkerhetssektoren.

The Pandemic as a Litmus Test for (Dis)Engagement of External Powers in Central Asia

Hva slags – og hvor mye – hjelp ga partnerland og internasjonale organisasjoner til Kazakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan da pandemien traff Sentral-Asia? Pekte noen av donorene seg ut spesielt? Hvilke interesser har stormakter i regionen? Fortsetter det store maktspillet om Sentral-Asia, eller er det over? I denne artikkelen gir NUPI-forsker Roman Vakulchuk og Farrukh Irnazarov en empirisk oversikt over slik hjelp i perioden mars til september 2020.

Avsporing fra Arbeidsdepartementet

Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av å få på plass talegjenkjenning på norsk er åpenbar.

Hvem er gått ut på dato

Vil handelsavtalen mellom EU og USA føre til tap snarere enn økonomiske gevinster? Grunnlaget for slike påstander er svakt.

Dyrt å eksportere

Etableringskostnader er en inngangsbarriere for bedrifter som ønsker å satse på eksport

Hvem eier i Norge?

Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull.

Reputation crisis management and the state: Theorising containment as diplomatic mode

Hvordan reagerer stater i møte med sterk internasjonal kritikk av deres hjemlige politikk og praksiser - kritikk som potensielt kan skade deres omdømme? Hvilke verktøy har regjeringer, byråkrater og diplomater i verktøykassa når de skal håndtere slik kritikk? Denne artikkelen tar utgangspunkt i teorier om diplomatisk krisehåndtering og statlige strategier for å bygge og opprettholde et godt internasjonalt omdømme. Sentrale bidrag til faglitteraturen har pekt på at stater gjerne ha valget mellom å avvise, akseptere eller kontre slik kritikk. Vi peker i vår artikkel på at særlig diplomater ofte vil velge en fjerde strategi, nemlig det som på engelsk kalles 'containment'. Da handler det om å åpne for, lytte til og romme kritikken, uten at den direkte anerkjennes eller avvises. Eksemplet vi bruker for å undersøke og belyse dette er norske diplomaters møte med demonstrasjoner mot og sterk kritikk av norsk barnevern de siste fem årene. Vi observerer at en viktig del av diplomatenes arbeid i disse sakene, handlet om å holde kommunikasjonskanaler åpne og hindre at konfliktene eskalerte og skadet relasjonene med berørte land.

Discovering Opportunities in the Pandemic? Four Economic Response Scenarios for Central Asia

Emerging Lessons from Implementing Climate-Related Peace and Security Mandates

Seks av de ti største FN-ledede fredsoperasjonene i 2020 befant seg i land som er mest utsatt for klimaendringer. Både FNs fredsbevarende operasjoner og spesielle politiske oppdrag får i økende grad mandat fra FNs sikkerhetsråd til å vurdere og svare på klimarelaterte sikkerhetsrisiko. Som svar har FNs fredsoperasjoner forsøkt mer effektivt å svare på klimarelaterte freds- og sikkerhetsutfordringer ved å tilpasse eksisterende tilnærminger og utforske innovative nye måter å operasjonalisere disse oppgavene på. Arbeidet med å oversette disse klima- og miljørelaterte mandatene til politikk og praksis er et pågående arbeid og kan ha nytte av pågående læring, overvåking og tilpasning. I denne forbindelse begynner leksjoner og god praksis for å integrere klimarelaterte sikkerhetsrisiko i politikk, analyse, aktiviteter og rapportering.

Why do firms import via merchants in entrepôt countries rather than directly from the source?

En økende andel av verdenshandelen foregår indirekte via mellommenn i tredjeland, såkalte entrepoter. I denne artikkelen anvendes et fullstendig og svært disaggregert datasett for norske bedrifters importtransaksjoner for å studere motivene bak å importere via slike mellommenn snarere enn direkte fra opprinnelseslandet. Jeg viser først at transaksjoner via entrepoter er mye mindre enn transaksjoner rett fra opprinnelseslandet. Deretter studere jeg hvilke faktorer som er assosiert med sannsynligheten for å importere indirekte. Egenskaper ved opprinnelseslandene – særlig høye handelshindringer og ufordelaktig geografisk plassering – er viktige når vi ikke kontrollerer for tidskonstant uobserverbar heterogenitet. Når vi kontrollerer for dette, er derimot karakteristika ved bedrifter og produkter de viktigste driverne. Mindre bedrifter med lavere produktivitet importerer oftere via entrepoter, spesielt når de importerer produkt-opprinnelseslands kombinasjoner som er relativt uviktige i deres totale import samt når de importerer produkter med små prisforskjeller og høy pris i forhold til vekt. Resultatene stemmer overens med teorier som hevder at mellommenn tilrettelegger for handel ved å redusere de faste handelskostnadene for bedrifter som bruker dem. Sånn sett kan mellommenn hjelpe mindre bedrifter med lavere produktivitet til å importere.