Publikasjoner
Georgia’s Europeanization challenged from within: Domestic foreign policy discourses and increasing polarization
Georgias utenrikspolitikk, spesielt implementeringen av internasjonale avtaler, kan best forstås i kontekst av en innenlandsk strid mellom ulike utenrikspolitiske synspunkter.
Right-wing Populism in Associated Countries: A Challenge for Democracy
En strukturert komparativ analyse av nasjonalistiske populistiske aktører, diskurser og strategier i tre assosierte[1] EaP-land – Ukraina, Moldova og Georgia. Rapporten vurderer utfordringene til høyreradikale, nasjonalistiske populistiske grupper hva gjelder den demokratiske utviklingen i de tilknyttede østlige landene: – eksterne aktørers rolle, taktikken og politikken som brukes, og hvordan man skal håndtere denne trusselen. Studien ble utarbeidet av en gruppe ukrainske, moldoviske og georgiske forfattere med spesialisering i nasjonal populisme og dens innvirkning på politiske prosesser i disse tre landene. Rapporten gir anbefalinger om hvordan man kan dempe de negative effektene av antidemokratiske, nasjonalpopulistiske grupper og hvordan man kan styrke motstandskraften mot nasjonal populisme i disse østlige partnerlandene.
Blame it on Russia? The danger of geopolitical takes on Georgia’s far right
Artikkelen argumenterer at å fremstille Georgias ytre høyre som en enhetlig pro-russisk aktør tåkelegger komplekse lokale problemer.
Utenriks- og sikkerhetspolitiske holdninger i valgåret 2021
Hva opplever befolkningen som de største utfordringene for Norge? Og hvordan bør de håndteres? Hvor står befolkningen i spørsmålet om tilknytningen til Europa og EU? Og hva slags tillit har velgerne til de utenrikspolitiske programmene til de ulike partiene før stortingsvalget? Har partienes utenrikspolitiske programmer i det hele tatt noen betydning for velgerne? NUPI har gjennomført en opinionsundersøkelse der disse spørsmålene blir besvart og i denne rapporten presenterer vi funnene fra undersøkelsen.
Differentiated Integration and Europe’s Global Role: A Conceptual Framework
I en tid med globale utfordringer, økende geopolitiske spenninger og et endret og til dels svekket transatlantisk sikkerhetsfellesskap, er det en forventning om at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet gjennom å styrke sin globale rolle. Ulike initiativer er nå tatt for å styrke EUs rolle globalt, men vi ser også tendenser til en mer kompleks europeisk styringsmodell. Denne modellen er preget av en kombinasjon av en rekke initiativer tatt både innenfor og utenfor EU, men som alle har til hensikt å styrke Europas globale rolle. Denne innledende artikkelen presenterer et rammeverk for å studere en europeisk rolle som inkluderer initiativer som er tatt både innenfor og utenfor EUs rammeverk, men som alle er nært knyttet sammen og har til hensikt å styrke kontinentets globale rolle. Den viser hvordan Differensiert Integrasjon (DI) kan hjelpe oss til å bedre forstå Europas rolle i en endring og flyktig global kontekst.
Differentiated Defence Integration Under French Leadership
Studier av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk har en tendens til å fokusere utelukkende på det som formelt er inkludert i Unionens felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP). Initiativer som tas utenfor denne rammen blir ofte ansett å potensielt kunne undergrave utviklingen av EUs forsvar - selv når intensjonen nettopp er å styrke den europeiske forsvarskapasiteten. Dette har vært tilfelle med de forskjellige initiativene som er tatt innenfor (eller nært knyttet til) NATO, men også ulike franske initiativer som the European Intervention Initiative (EI2). Et alternativt perspektiv er å se disse som integrerte deler av et mer fleksibelt og differensiert europeisk sikkerhetsramme hvor de sammen bidrar til å styrke europeisk forsvarskapasitet. Denne artikkelen argumenterer for at Frankrike, under Macrons ledelse, har vært helt sentral i å fremme en slik mer differensiert tilnærming til europeisk forsvarsintegrasjon. Differentiated Defence Integration Under French Leadership
Russian Strategic Communication Towards Europe: Goals, Means and Measures
Dette kapitlet undersøker forholdet mellom russiske strategiske mål og bruk av kommunikasjonstiltak i russisk politikk overfor Europa etter krisen i 2014. Den gir innsikt i hvordan russiske forståelser av kommunikasjon/informasjonsrelaterte utfordringer har blitt tatt med i russiske tilnærminger til Europa.
Performing Nuclear Weapons: How Britain Made Trident Make Sense
Denne boken undersøker Storbritannias atomvåpenpolitikk ved å foreta en diskursanalyse av Storbritannias atomvåpenpolitikk mellom 1980 og 2010. Boken setter seg fore å utfordre antakelsen om at sikkerhet er den fremste årsaken til at stater vedlikeholder atomvåpen gjennom å sette nytt fokus på prosessene hvor regjeringene produserer og opprettholder statsspesifikke diskurser som dermed muliggjør en kontinuerlig besittelse av atomvåpen.
The Rankings Game: A Relational Approach to Country Performance Indicators
Ettersom antallet internasjonale rangeringer har økt drastisk siden 1990-tallet, har en mengde forskning vokst frem for å undersøke og forstå dem. Målet med denne artikkelen er å bidra med en oversikt over dette arbeidet og kartlegge produktive retninger for framtidig forskning. Kort sagt, tidligere forskning har vært overraskende tause om sammenhengene mellom flere aktører og deres økonomiske dimensjoner som kjernen i CPI-aktiviteter. For å vektlegge viktige sosioøkonomiske relasjoner, utvikler vi en relasjonell heuristikk basert på en sportsanalogi: de involverte aktørene i opprettelsen og vedlikeholdet av CPI-er kan produktivt tilnærmes som et kompleks av spillere, dommere, trenere og publikum. En slik analogi hjelper oss bedre å forstå hvordan CPI-er oppstår og er opprettholt, selv når de støtter seg på tvilsomme data og effektene deres er perverse. Vi bruker nasjonmerkerangeringer - oversett i internasjonal relasjonsforskning - som empirisk illustrering.
The Intercity Origins of Diplomacy: Consuls, Empires, and the Sea
Bydiplomati er et ganske nytt tema i studiet av diplomati, og mange vil hevde, et ganske nylig empirisk fenomen. En kontrast til dette kan gjøres være å peke på hvordan den påståtte opprinnelsen til diplomati i gresk antikk var bysentrert, på samme måte som de tidligste formene for renessansediplomati i Italia. I denne artikkelen ønsker vi å undersøke forbindelsene mellom byer og diplomati gjennom å problematisere det som har blitt regnet som diplomati. Vårt utgangspunkt er at byer alltid har hatt betydning for hva vi kan analytisk referere til som diplomatisk praksis. Med utgangspunkt i begrepsmessig flertydighet, starter vi dermed ikke fra en spesifikk definisjon av "bydiplomati", men fra en overbevisning om at byer har betydning og fortsetter å ha betydning for diplomatisk praksis.