Publikasjoner
Mistenkelig kritikk
Hvorfor er mediene så lite kritiske til norsk utenrikspolitikk?
Russlands Kabul
Kreml har de siste årene pleid tettere kontakt med Taliban.
The Politics of Competence in Global Health: The European Commission’s Global Response to the COVID-19 Pandemic
Europakommisjonen hadde begrensede muligheter til å innføre bindende og effektive tiltak da covid-19-pandemien traff Europa vinteren 2020. Allikevel bidro kommisjonen i bekjempelsen av viruset, både i Europa og globalt. Denne artikkelen undersøker Europakommisjonens globale håndtering av pandemien og diskuterer hvorvidt håndteringen kan føre til at Europakommisjonen i fremtiden kan få en større rolle innenfor globale helsespørsmål.
Norges debatt om kinesiske investeringer: Fra velvillig til varsom
Den norske debatten om kinesiske investeringer og sikkerhet har gjennomgått et betydelig taktskifte på få år. Fra en situasjon hvor det i liten grad var en debatt, og hvor kritiske røster i hovedsak angikk bekymringer om arbeidsmiljøutfordringer, har kinesisk næringsvirksomhet i Norge nå også blitt en del av den sikkerhetspolitiske debattsfæren. To særtrekk gjør det norske eksempelet til en spesielt interessant studie av de fellesnordiske spørsmålsstillingene diskutert i denne Fokusspalten. Norsk økonomi har tjent særegent godt på det kinesiske veksteventyret, men Norge har også stått i en særegent vanskelig politisk stilling overfor Kina gjennom det siste tiåret. Kontrasten mellom disse to faktorene har stått sentralt i norsk Kina-debatt. Ikke desto mindre har den norske offentlige debatten rundt kinesiske investeringer vært relativt positiv. Dette har blant annet vært drevet frem av gode erfaringer blant norske selskaper som har blitt kjøpt opp av kinesiske partnere. Den offentlige samtalen har dog i nyere tid begynt å relatere til spørsmålet gjennom en politisk og sikkerhetsmessig vinkling. Dette er et taktskifte som ikke skyldes hendelser knyttet til eksisterende kinesisk aktivitet i Norge, men heller en norsk gjenspeiling av bredere globale og regionale trender. Huaweis rolle i den kommende utbyggingen av 5G-nettverket har vært et spesielt viktig bindeledd til denne internasjonale opinionsdreiningen.
Gruppepress – fungerer det?
Kan Norge, gjennom tilslutning til Traktaten om forbud mot kjernevåpen, bidra til et effektivt gruppepress? Vil norsk tilslutning føre til at en bølge av europeiske land, NATO-land eller til og med atommaktene selv slutter seg til? Espen Mathy argumenterer for at gruppepress eller normpress mellom land kan påvirke andre land til å slutte seg til Traktaten om forbud mot kjernevåpen. Dette funnet gjelder likevel bare i de tilfellene hvor slik tilslutning ikke medfører noen stor sikkerhetspolitisk kostnad for landet.
Understanding Ad-Hoc Security Intitiatives in Africa
Denne policy brief-en undersøker fremveksten av ‘ad-hoc security initatives’ (ASIs) som en etablert mekanisme for kollektiv sikkerhet. ASIs’ formål er å eliminere trusler fra ikke-statlige væpnede grupper, og fungere på tvers av grensene til de deltakende landene for å muliggjøre oppsporing av slike grupper. ASIs har vokst frem fordi de eksisterende mekanismene i den afrikanske freds- og sikkerhetsarkitekturen (African Peace and Security Architecture/APSA) ikke var spesifikke eller responsive nok til å møte dette behovet. Regional Cooperation Initiative for the Elimination of the Lord’s Resistance Army, Multinational Joint Task Force, og G5 Sahel kan alle kategoriseres som ASIs.
Rethinking South Sudan’s Path to Democracy
Fredsprosessen i Sør-Sudan er i stor grad fortsatt gjenstand for forhandling. Et nytt Sør-Sudan må oppstå gjennom en sivil teknokratisk regjering, men vil kreve at en slik demonterer SPLA/M og endrer hvordan sikkerhetsstyrker kontrollerer staten. Det innebærer også å effektivt håndtere de grunnleggende årsakene til konflikt og en menneske-sentrert tilnærming til et overgangsparlament, som utarbeider en ny grunnlov, avgjør hvilken type føderalisme som er best for landet, og styrker valgkommisjonen på kort og mellomlang sikt.
Investment in resilient food systems in the most vulnerable and fragile regions is critical
Å snu den alarmerende trenden med økende matusikkerhet, krever endring mot rettferdige, bærekraftige og sunne matsystemer med et eksplisitt fokus på de mest sårbare og skjøre regionene. Å snu trenden samtidig som vi oppnår globale klima- og bærekraftsmål og holder oss innenfor naturens tålegrenser, vil kreve en grunnleggende endring av det globale matsystemet. Å sikre at alle foreslåtte tilnærminger og løsninger bidrar til både en bærekraftig og rettferdig endring, står høyt på dagsorden. Men for at dette skal oppnås, trenger vi en politisk agenda med et mye sterkere fokus på behovene og utfordringene til menneskene som bor i sårbare og skjøre regioner, samt erkjennelsen av at det bare er ved å ta tak i disse utfordringene på en integrert sosialt-økologisk måte som går til kjernen av problemene i vårt globale matsystem, skriver seniorforsker Cedric de Coning og flere medforfattere i denne artikkelen fra Nature Food.
Covid-19, global handel og medisinsk beredskap
Covid-19 førte i andre kvartal 2020 til det nest største tilbakeslag i verdenshandelen etter andre verdenskrig, men handelsverdien tok seg raskt opp igjen, til normalt nivå ved årsskiftet. Epidemien rammet sektorene ulikt, med et kraftig tilbakeslag for olje, industri- og investeringsvarer, mens handelen med mat og legemidler ble opprettholdt og handelen med smitteverns- og medisinsk utstyr eksploderte. Covid-19 rammet via oljeprisen norsk eksport mer enn importen, og raderte ut handelsoverskuddet. Under krisen i 2020 leverte Kina økningen i smittevernsutstyr, mens Vest-Europa leverte legemidlene. Vest-Europa står for ¾ av verdens eksport av legemidler, og for Norge er handel med Europa en del av beredskapen. Under krisen i 2020 dro Norge nytte av europeisk samarbeid gjennom åpne grenser for handel, felles godkjenning av medisiner, og tilgang til vaksiner. Mange land innførte eksportrestriksjoner for medisinske varer; India også for legemidler, med forsyningskrise i Norge for enkelte preparater. Global fordeling av vaksiner blir en ny test for verdenshandelen, og Norge bidrar finansielt. Globalisering av verdikjedene for avpatenterte medisiner (generika) har de siste årene ført til hyppigere legemiddelmangel, uavhengig av koronakrisen.
The Big Man Muqtada al-Sadr: Leading the Street in Iraq under Limited Statehood
Artikkelen henter inspirasjon fra Marshall Sahlins begrep «stormann» for å forklare den sjia-geistlige Muqtada al-Sadrs evne til å vinne makt og innflytelse i irakisk politikk. Personlig autoritet er det ultimate kjennetegnet på en stormann, som mobiliserer sine tilhengere for å styrke sitt rennommé. I land hvor statens autoritet er tynnslitt, kan manøvrering gjennom uformelle kanaler være nøkkelen til politisk suksess. Muqtada al-Sadr har lent seg på en usedvanlig kombinasjon av egenskaper og ressurser for å bli en av de mektigste politiske spillerne i Irak. Vi ser tilbake på hans vei til toppen og studerer strategiene han har benyttet seg av for å samle autoritet i sin person. Artikkelen studerer deretter den sjia-geistliges svar på den folkelige protestbølgen feide over Sør-Irak i 2019. Den empiriske analysen viser at han snudde brått fra innledende støtte til åpen konfrontasjon med demonstrantene. Vi argumenterer for at skiftet representerer en trussel for Muqtadas prominente posisjon fordi det undergraver hans viktigste maktutøvelsesressurs som er evnen til lede gaten.