Forskningsprosjekt
Balancing between integration and autonomy. Understanding the drivers and mechanisms of EU's foreign, security and defense policy
Arrangementer
Det er nærliggende å anta at vi vil se løsninger som gjør mer fleksibel integrasjon mulig. Det er for eksempel blitt foreslått at Storbritannia etter Brexit kan komme til å knytte seg til EU, slik Norge har gjort det gjennom ulike typer av assosieringsavtaler også på de sikkerhetspolitiske området. Samtidig vet lite om hva det betyr i praksis, og hvordan de forskjellige aktørene og styringsnivåene (EU, medlemsstatene og assosierte medlemsstater) vil komme til å håndtere dette.
Det vil EUFLEX finne svar på.
Prosjektet er organisert i tre hovedtema, som fokuserer på hvordan ulike styringsnivåer forholder seg til dilemmaet om autonomi og integrasjon når det gjelder utenrikspolitikk og diplomatisk integrasjon, regional integrasjon og oppbygging av et sikkerhetsfellesskap, og integrasjon på forsvarsfeltet.
Les mer om NUPIs EU-forskning på nettsiden til NUPI senter for Europa-studier.
Prosjektleder
Deltakere
Aktuelt
KRONIKK: Frankrikes Europa-politikk gir muligheter for Norge
Om man ønsker et EU som evner å verne om verdiene det europeiske samarbeidet bygger på, ja da må EU styrkes. Dette er hovedbudskapet i den nye franske europapolitikken. Og det burde Norge støtte opp under, selv om vi ikke er EU-medlem, skriver NUPI-forsker Pernille Rieker.
EU i stormaktspolitikken – vinner eller taper?
Vi lever i en tid der politikk styres stadig mer av rå maktbruk heller enn av regler, skriver NUPI-direktør Ulf Sverdrup.
KRONIKK: Europeisk solidaritet kan bli en bombe i norsk politikk
Hva vil Norge svare når EU og EUs medlemsland spør om hva som skal være Norges bidrag til den europeiske rednings- om omstillingspakken? spør NUPI-direktør Ulf Sverdrup.
Kronikk: Covid-19 blir avgjørende for europeisk samarbeid
Koronakrisen reiser grunnleggende spørsmål om grenser, solidaritet og strategiske interesser i Europa, skriver NUPI-direktør Ulf Sverdrup.
Rethinking differentiated integration
Several NUPI researchers contributed to the debate about differentiated integration in the area of security and defence at the annual conference of the European International Studies Association (EISA) in Sofia, Bulgaria last week.
Norges samarbeid med EU – 4 veier videre
Kan Norge dra nytte av tettere samarbeid med EU om utenriks- og sikkerhetspolitikk?
Nye publikasjoner
United clubs of Europe: Informal differentiation and the social ordering of intra-EU diplomacy
Denne artikkelen argumenterer for at den voksende faglitteraturen om ‘differensiert integrasjon’ i EU, har lagt for lite vekt på den uformelle, sosiale og minilaterale dynamikken som foregår mellom land. Analyser av slik differensiert integrasjon har i stor grad fokusert på tilslutning til formelle avtaler og regelverk og på beslutningsprosedyrer innenfor ulike saksområder. Selv om denne forskningen har gitt viktige innsikter, mangler innsikten om at integrasjon også handler om europeiske lands sosiale identifisering med identitetsbyggingsprosjektet EU, og med andre (grupper av) medlemsland. Artikkelen trekker veksler på faglitteratur som vektlegger (a) uformelle former for differensiert integrasjon, (b) sosiale differensieringspraksiser og (c) bi- og minilaterale samarbeidsmønstre i EU-diplomatiet. Deretter bruker artikkelen data fra European Council of Foreign Relations’ ‘EU Coalition Explorer’ (2020), for å illustrere hvorfor uformelt bi- og minilateralt diplomati er viktig for å forstå differensiert integrasjon i dagens EU.
European defence beyond institutional boundaries: Improved European defence through flexibility, differentiation and coordination
Som et svar på den endrede geopolitiske situasjonen er det tatt initiativer for å styrke det europeiske forsvaret i NATO, i EU, men også bi- og multilateralt mellom EUs medlemsland og assosierte ikke-medlemmer, som Norge. Denne policy-briefen argumenterer for at alle disse prosessene må tas i betraktning når vi ønsker å måle Europas fulle sikkerhets- og forsvarskapasitet. Snarere enn et tegn på fragmentering forbereder de grunnen for en ny europeisk forsvarsarkitektur, preget av høy grad av fleksibilitet, som til slutt kan være bedre tilpasset dagens sikkerhetskontekst. For å maksimere effekten av denne differensierte forsvarsarkitekturen er det imidlertid nødvendig med en viss koordinering mellom de ulike initiativene. Det er nå et vindu med mulighet for slik koordinering, ettersom to nøkkelprosesser nå kjører parallelt: utviklingen av et nytt «strategisk konsept» for NATO og utviklingen av et «strategisk kompass» i EU. Hvis dette lykkes, kan vi håpe på utviklingen av et mer fleksibelt og dyktig europeisk forsvar.
The Nordic Balance Revisited: Differentiation and the Foreign Policy Repertoires of the Nordic States
Nordens regjeringssjefer uttrykker ofte ønske om å gjøre mere sammen på den internasjonale arena. De fem nordiske landene, Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge, deler også mange felles mål som utenrikspolitiske aktører, herunder en uttalt og sterk forpliktelse til å opprettholde en regelbasert internajonal orden. Gitt dette bakteppet, hvorfor ser vi ikke mer organisert nordisk utenrikspolitisk samarbeid, for eksempel i form av en felles strategi om utenrikspolitiske kjernespørsmål, i relasjon til stormakter eller internasjonale organisasjoner? I denne artikkelen trekker vi på Charles Tillys ide om repertoarer, for å addressere forholdet mellom ambisjoner og utvikling i nordisk utenrikspolitisk samarbeid.
Differentiated Integration and Europe’s Global Role: A Conceptual Framework
I en tid med globale utfordringer, økende geopolitiske spenninger og et endret og til dels svekket transatlantisk sikkerhetsfellesskap, er det en forventning om at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet gjennom å styrke sin globale rolle. Ulike initiativer er nå tatt for å styrke EUs rolle globalt, men vi ser også tendenser til en mer kompleks europeisk styringsmodell. Denne modellen er preget av en kombinasjon av en rekke initiativer tatt både innenfor og utenfor EU, men som alle har til hensikt å styrke Europas globale rolle. Denne innledende artikkelen presenterer et rammeverk for å studere en europeisk rolle som inkluderer initiativer som er tatt både innenfor og utenfor EUs rammeverk, men som alle er nært knyttet sammen og har til hensikt å styrke kontinentets globale rolle. Den viser hvordan Differensiert Integrasjon (DI) kan hjelpe oss til å bedre forstå Europas rolle i en endring og flyktig global kontekst.
Differentiated Defence Integration Under French Leadership
Studier av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk har en tendens til å fokusere utelukkende på det som formelt er inkludert i Unionens felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP). Initiativer som tas utenfor denne rammen blir ofte ansett å potensielt kunne undergrave utviklingen av EUs forsvar - selv når intensjonen nettopp er å styrke den europeiske forsvarskapasiteten. Dette har vært tilfelle med de forskjellige initiativene som er tatt innenfor (eller nært knyttet til) NATO, men også ulike franske initiativer som the European Intervention Initiative (EI2). Et alternativt perspektiv er å se disse som integrerte deler av et mer fleksibelt og differensiert europeisk sikkerhetsramme hvor de sammen bidrar til å styrke europeisk forsvarskapasitet. Denne artikkelen argumenterer for at Frankrike, under Macrons ledelse, har vært helt sentral i å fremme en slik mer differensiert tilnærming til europeisk forsvarsintegrasjon. Differentiated Defence Integration Under French Leadership
The Palgrave Handbook of EU Crises
Denne boken om kriser EU møter, undersøker unionens respons på kriser på tvers av politikkområder og institusjoner – på institusjonelt nivå, og på policy-nivå. Blant slike kriser finner vi Euro-krisen, Brexit, Ukraina-krisen og andre utenrikspolitiske kriser, migrasjonskrisen, legitimitetskrisen og den globale helsekrisen covid-19 brakte med seg. Boken bidrar til vår forståelse av hvordan kriser påvirker institusjonell endring og kontinuitet, beslutningstakingsatferd og -prosesser, og politikkutforming. Den byr på en systematisk diskusjon om hvordan det eksisterende repertoaret av teorier forstår kriser, og hvor godt de fanger krisetider og disintegrasjon. Mer generelt ser denne håndboken på hvordan offentlige organisasjoner håndterer kriser, og sonderer på den måten hvor bærekraftige og robuste slike er i perioder preget av kriser og uro.
European Defence and Third Countries after Brexit
The UK’s departure from the European Union has given energy to the process towards ‘ever closer Union’ in the EU’s Common Security and Defence Policy (CSDP). Many policies and initiatives have been brought to the table in the aftermath of the referendum that created shock waves in Europe. This policy brief takes stock of the developments in European defence integration since the Brexit referendum in June 2016. Contrary to the dominant political and public debate about those developments, and the political optimism inside the EU, the brief identifies some key obstacles towards expanded European defence integration. With the UK’s exit from the EU, the ‘third country’ role in the CSDP will inevitably be altered, as one of the largest military powers in Europe will stand outside of the EU. For current third countries – like Norway and Iceland – this should lead to caution regarding immediate participation and a pragmatic approach to the developments. Energy and resources should not be invested before post-Brexit institutions and practices have been established.
Norway and the changing Common Foreign and Security Policy of the European Union
For decades, Norway has cooperated with the European Union in matters of foreign policy, security and defence. It has thus participated in EU civilian and military operations, aligned itself with EU political declarations and restrictive measures against states and/or individuals, and collaborated with the European Defence Agency. Unlike other frameworks of cooperation between the EU and Norway, such as the EEA and Schengen agreements, the cooperation in foreign policy, security and defence does not rely on a single setup, with elaborate institutional arrangements and dynamic obligations. Rather, Norway joins forces with the Union in an ad hoc fashion and often based on informal arrangements. This allows for flexibility, but also entails that Norway has few formal channels for exerting influence on EU CFSP decisions to which it subsequently subscribes. Against this backdrop, and as the EU has become more active in this policy area, Norway has shown a renewed interest in deepening its relationship with the Union in CFSP matters. This report examines the ways in which Norway can enhance its cooperation and develop its institutional arrangements with the EU in this fast-evolving field. The discussion is based on an assessment of what the EU is able to offer in view of its constitutional framework, as informed by its on-going discussions with the UK on a future security partnership post-Brexit. Given the increasing interactions between the CFSP and other fields of the EU’s activities, the analysis also discusses whether Norway may draw a cooperation dividend from its participation in the single market through the EEA, to build a deeper and more participatory cooperation with the EU in CFSP matters. The report envisages four possible ways of enhancing the Norway-EU cooperation in the area CFSP: an extension of the present cooperation by ad hoc participation in new CFSP initiatives, a more active use of other existing EU-Norway frameworks of cooperation including the EEA, the setting up of a distinct EU-Norway CFSP agreement and the participation in a multilateralised EU-UK CFSP partnership.
Globale Storbritannia? Britisk utenrikspolitikk etter brexit
Forelesning om brexit og konsekvensene for britisk, europeisk og norsk utenrikspolitikk.