KRONIKK: Europeisk solidaritet kan bli en bombe i norsk politikk

(Dagens Næringsliv): Norge var en gang en naturlig del av diskusjonen om europeisk samarbeid og solidaritet. I en av de mest kjente politiske reklameplakatene knyttet til Marshall-planen – «All our colours to the mast» – illustreres Europa som en seilskute i urolig sjø på vei bort fra en mørk og truende himmel.

Skutens seil er farget som europeiske lands flagg. Det norske flagget er midtskips.

Budskapet er klart: om alle i Europa er med kan skuten drives fremover.

Unik redningspakke

Nå er spørsmålet om europeisk solidaritet og samarbeid på nytt på toppen av den europeiske politiske dagsorden. Bakgrunnen er koronakrisen og den økonomiske og politiske krisen som viruset har skapt.

• Les også: Covid-19 blir avgjørende for europeisk samarbeid

Rednings- og omstillingspakken som EU-landene ble enige om er unik på flere måter: pakken er stor, nær 780 milliarder euro, og ikke minst er finansieringen spesiell. EU-landene inngår i et felles låneopptak, i tillegg tilbød de rikeste landene å ta en større del av byrden.

Hva skal være Norges bidrag?

Mange store spørsmål gjenstår naturligvis rundt denne redningspakken. Det er for eksempel ulike syn på om omfanget av pakken er tilstrekkelig solidarisk, det er diskusjon om hvordan pengene skal investeres, og ikke minst hvilke krav som skal stilles til mottagerne. Svaret på disse spørsmålene vil sette sitt preg på fremtidens Europa.

Men, her hjemme må vi også forberede oss på et vanskelig spørsmål. Hva vil Norge svare når EU og EUs medlemsland, herunder våre nærmeste nordiske naboland, spør om hva som skal være Norges bidrag til europeisk solidaritet?

Norge vinner på EUs redningspakke

Det er liten tvil om at Norge høster gevinster av EUs redningspakke. Økonomisk stimulans i EU vil gjøre at etterspørselen etter norske varer og tjenester øker. Som stor investor i Europa gjennom Oljefondet henter også Norge direkte gevinster av oppgang og stimulans i finansmarkedene. I tillegg kommer det at Norge nyter godt av et felles regelverk og et velorganisert og politisk og økonomisk stabilt Europa.

Norge kan også svare at man allerede har vært solidarisk. For eksempel sendte Norge helsearbeidere til Italia under koronaepidemien, og ikke minst har Norge gjennom CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) gitt betydelige bidrag til vaksineutvikling og ressursmobilisering rundt globale fellesgoder. EU vil kanskje på sin side anføre at også de er solidariske med Norge, for eksempel ved å gi Norge, Sveits og Island mulighet til å kjøpe seg inn i de fremtidige vaksineprogrammer og sikre tilgang til medisinsk utstyr.

Et spørsmål om penger

Men spørsmålet om solidaritet handler ofte om penger og økonomiske bidrag. Slik har det i alle fall vært før. EUs utvidelse til Øst- og Sentral-Europa i 2004 var en historisk begivenhet som fordret solidaritet og økonomisk omfordeling innad i EU.

Utvidelsen av EU var også en utvidelse av EØS. EU forhandlet derfor med Norge og andre Efta-land om hvordan Norge kunne bidra.

Tatt på sengen

Vi kan trygt si at norske politikere den gang ble tatt på sengen. Norge gikk inn i forhandlingene med et ønske om kompensasjon av bortfall av frihandelsavtaler med fisk, og et tilbud om å øke bidragene med rundt 100 millioner kroner. EU på sin side ønsket noe ganske annet, organisasjonen mente at bidraget burde mangedobles. Sluttresultatet ble et norsk bidrag på rundt to milliarder kroner årlig.

• Les også: Holdninger til EØS-avtalen etter 25 år - Stor oppslutning, men lite kunnskap

Siden har det vært flere nye runder med forhandlinger rundt EØS-finansieringsordningene. Mønstret har vært det samme i disse rundene. Norge har ved hver korsvei endt opp med å stadig øke sine bidrag til økonomisk og sosial utjevning i Europa. Rammene for inneværende periode er samlet sett på rundt 2,8 milliarder euro, der Norge betaler det aller meste.

Vi kan derfor trygt si at Norges samarbeid med EU allerede har fått en betydelig omfordelende komponent.

Det finnes ikke en fast fordelingsnøkkel for bidraget, og forhandlingene er asymmetriske. EU har vist at de kan være tøffe og stå samlet. Og når norske forhandlere og politikere har forsøkt å finne støtte hos sine nordiske naboland, har de fått beskjed om at også våre naboer støtter EUs krav. Mange norske politikere og forhandlere har nok derfor følt seg kjølhalt.

Venter skjerpede krav til Norge

Nye forhandlinger om EØS-finansieringsordningene skal innledes på nyåret 2021. Tidspunktet er tett på EUs budsjett og redningspakke, og det er å vente at krav om Norges bidrag til europeisk solidaritet vil skjerpes.

Ved tidligere forhandlingsrunder rundt finansieringsordningene har det vært liten oppmerksomhet rundt denne siden av norsk europapolitikk, og det har også vært en ganske bred oppslutning om avtalene i Stortinget.

Men nye tøffe krav fra EU om betydelig økte økonomiske bidrag, kombinert med et skiftende politisk landskap i Norge, kan situasjonen bli annerledes. Vi kan ikke utelukke at det nettopp er spørsmålet om europeisk solidaritet som for alvor kan reise spørsmålet om Norges avtaler og tilknytning til Europa, og ikke minst vil det kunne være en test for både eksisterende og mulige fremtidige regjeringskonstellasjoner. Spørsmålet om europeisk solidaritet kan derfor fort bli som en eksplosiv mine i norsk politikk.

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 6. september 2020.