Forsker
Pernille Rieker
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Pernille Riekers forskningsinteresser er europeisk integrasjon (EU) og europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, inkludert fransk og de nordiske lands utenriks- og sikkerhetspolitikk. I tillegg har hun arbeidet med dialog og konfliktforebygging mer generelt. Hun har en doktorgrad (dr.polit) fra 2004 (Universitetet i Oslo). På NUPI er Rieker del av Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar (SecDef). Hun er koordinator for NUPIs Senter for Europastudier (NSE) og medredaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk.
Publikasjoner:
Bøker: European Actorness in a Shifting Geopolitical Order. European Strategic Autonomy Through Differentiated Integration (Springer 2023); French Foreign Policy in a Changing World. Practising Grandeur (Palgrave 2017); External governance as security community building – the limits and potential of the European Neighbourhood Policy (Routledge 2016); Dialogue and Conflict resolution. Potential and limits (Routledge 2015) og Europeanization of National Security Identity. The EU and the changing security identities of the Nordic states (Routledge 2006).
Artikler: Making Sense of the European Side of the Transatlantic Security Relations in Africa (Politics & Governance, 2022); 'Not so unique after all? Urgency and Norms in EU foreign and security policy' (Journal of European Integration, 2021); 'Differentiated integration and Europe's Global Role: A Conceptual Framework' (European Foreign Affairs Review, Special Issue, 2021); 'Differentiated Defence Integration Under French Leadership' (European Foreign Affairs Review, Special Issue, 2021); 'Plugging the capability-expectations gap: towards effective, comprehensive and conflict-sensitive EU crisis response?' (European Security nr. 1, 2019); 'Spin-off av EØS? Norge og europeisk utenriks-, sikkerhets- og forsvarssamarbeid' (Internasjonal Politikk 77(4), 2019); 'EU-supported reforms in the EU neighbourhood as organized anarchies: the case of post-Maidan Ukraine' (Journal of European Integration nr. 4, 2018); 'Autonomy and Integration? Small-state responses to a changing European security landscape' (Global Affairs nr. 3, 2017); 'The EU, Russia and the potential for dialogue – Different readings of the crisis in Ukraine' (European Security nr. 3, 2016) og 'The EEA Grant. A source of Soft Power?' (Journal of European Integration nr. 4, 2015).
Mer informasjon om hennes øvrige arbeider finnes i hennes fullstendige CV eller på prosjektsidene.
Pågående forskning:
Pernille Rieker leder prosjektet RE-ENGAGE, som skal se på hvordan EU kan styrke sin utenrikspolitiske verktøykasse, inkludert utvidelses- og naboskapspolitikken - for å styrke unionens geopolitiske innflytelse og være bedre rustet til å fremme demokrati i sitt nabolag.
Innenfor rammen av Norge og EU mot 2030 ser Rieker nærmere på utviklingen av EU som sikkerhetspolitisk aktør og implikasjoner for Norge.
I EURODEFENCE studerer hun mekanismer og drivkrefter i EUs forsvarspolitikk med et særlig fokus på differensiert (eller fleksibel) integrasjon og tredjelands rolle.
I PREVEX-prosjektet studerer hun EUs og Frankrikes rolle i bekjempelsen av voldelig ekstremisme i Mena-regionen og Sahel.
I JOINT arbeider hun med hvordan å forstå drivkrefter og mekanismer i EUs utenrikspolitkk.
I ADHOCISM prosjektet ser hun nærmere på Frankrikes militære rolle i Mali.
Ekspertise
Utdanning
2004 Dr. polit, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Avhandling: Europeanisation of Nordic security
1998 Can. polit, Institutt for statsvitenskap, University of Oslo. Avhandling: Fransk NATO-politikk i 1990-årene. Kontinuitet eller endring?
Arbeidserfaring
2017- Forsker I, NUPI
2011-2017 Seniorforsker, NUPI
2009-2011 Seniorrådgiver, NordForsk
1999-2009 Doktorgradsstipendat/seniorforsker/avdelingsleder, NUPI
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreNot so unique after all? Urgency and norms in EU foreign and security policy
EUs globale strategi setter «prinsipiell pragmatisme» i kjernen av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette har også blitt fremmet for å fjerne gapet mellom prat og handling. Likevel har konseptet blitt mye kritisert og tolket som borte fra å gjøre unionens "organiserte hykleri" mindre iøynefallende. Ved å utforske sentrale EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske strategier og politikk implementert det siste tiåret, antyder denne artikkelen at et visst mønster for når EU handler normativt og når det handler strategisk kan identifiseres. Mens den overordnede ambisjonen fortsatt er å fremme en mer normativ politikk, også når det kommer til en betydelig økonomisk kostnad, er det en grense for hvordan den er villig til å gå. Bevis tyder på at når EU står overfor en situasjon som oppfattes som presserende, blir EU mer utsatt for å implementere politikk som er i strid med EUs egne prinsipper.
Making Sense of the European Side of the Transatlantic Security Relations in Africa
Denne artikkelen tar sikte på å undersøke transatlantiske sikkerhetsrelasjoner i Afrika: Hvordan kan de karakteriseres? Har de blitt svekket eller styrket i løpet av det siste tiåret? Hvordan kan denne utviklingen forklares? Ettersom NATO hittil ikke har vært tungt engasjert på det afrikanske kontinentet, synes det fornuftig å ta for seg forholdet mellom EU og USA. Afrika har vært et bekymringsmoment for EU (og dets medlemsland) i flere tiår grunnet geografisk nærhet og historiske bånd. Afrika har imidlertid siden 2001 fått økt sikkerhetspolitisk betydning for både Europa og USA, dette grunnet internasjonal terrorisme og (for Europa) hensyn til migrasjonsstrømninger. Frankrike har fra europeisk side vært den dominerende aktøren, noe som har gjort det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet i Afrika hovedsakelig om fransk-amerikanske relasjoner. Frankrikes ledende rolle i Europas sikkerhets- og forsvarsengasjement, med stadig økende tilslutning fra andre EU-land og tilknyttede ikke-medlemmer, medfører et bilateralt forhold som handler om mer enn bare samarbeid mellom to stater. Ved å anvende et rammeverk som tar høyde for EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, en prosess som i økende grad bærer preg av en differensiert og fleksibel integrasjon med fransk ledelse, må utviklingen av det fransk-amerikanske samarbeidet i Afrika forstås som et uttrykk for en bredere transatlantisk allianse i regionen.
NUPIs ekspertise på Ukraina-konflikten
PODKAST: EUs rolle i europeisk sikkerhet og forsvar
KRONIKK: Skjønner regjeringen hva som foregår i EU nå?
European defence beyond institutional boundaries: Improved European defence through flexibility, differentiation and coordination
Som et svar på den endrede geopolitiske situasjonen er det tatt initiativer for å styrke det europeiske forsvaret i NATO, i EU, men også bi- og multilateralt mellom EUs medlemsland og assosierte ikke-medlemmer, som Norge. Denne policy-briefen argumenterer for at alle disse prosessene må tas i betraktning når vi ønsker å måle Europas fulle sikkerhets- og forsvarskapasitet. Snarere enn et tegn på fragmentering forbereder de grunnen for en ny europeisk forsvarsarkitektur, preget av høy grad av fleksibilitet, som til slutt kan være bedre tilpasset dagens sikkerhetskontekst. For å maksimere effekten av denne differensierte forsvarsarkitekturen er det imidlertid nødvendig med en viss koordinering mellom de ulike initiativene. Det er nå et vindu med mulighet for slik koordinering, ettersom to nøkkelprosesser nå kjører parallelt: utviklingen av et nytt «strategisk konsept» for NATO og utviklingen av et «strategisk kompass» i EU. Hvis dette lykkes, kan vi håpe på utviklingen av et mer fleksibelt og dyktig europeisk forsvar.
The potential and limits of EU crisis response
En rekke land i EUs nærområder har vært rammet av alvorlig konflikter de siste årene. Dette kapittelet ser på hva slags verktøykasse EU har anvendt i sine forsøk på å bidra til konfliktløsing, og på hvordan EUs engasjement har blitt oppfattet innad i disse landene. Et nøkkelspørsmål er om det er spenning mellom EUs intensjoner på den ene siden, og EUs faktiske aktivitet og lokale oppfatninger av EU på den andre.
Understanding and Strenthening EU Foreign & Security Policy in a Complex and Contested World (JOINT)
JOINT-prosjektet analyserer denne dynamikken samtidig som det tar opp spørsmålet om hvordan EU og dets medlemsland kan gjøre sine utenriks- og sikkerhetspolitiske strukturer mer handlekraftige og bære...
Ad hoc crisis response and international organisations (ADHOCISM)
ADHOCISM spør hva de langsiktige innvirkningene av ad hoc kriseløsninger vil være på internasjonale organisasjoner....