Norge ute av Nato

De ti årene med Jens Stoltenberg som generalsekretær i Nato var bra for Norge og norske interesser. Ikke fordi han ga Norge noen særfordeler. Han var nøye med å unngå noe slikt. Samtidig tok han med seg sin norske bakgrunn, og det hjelper med personlige kontakter og kort avstand til toppen.

Norske myndigheter, herunder delegasjonen i Nato, hadde utvilsomt nytte av at Stoltenberg og folkene rundt ham var norske. Det ga lettere tilgang og raskere informasjon enn man nok ellers kunne fått. Denne muligheten får nå nederlenderne.

Norge har vært sendrektige

Når Stoltenberg går, blir det ekstra viktig å sørge for å være godt representert og besette sentrale stillinger i internasjonale sivile og militære staber.

I den senere tid har Norge gjort det viktige strategiske valg å bli godt representert i den nye regionalkommandoen i Norfolk i USA, som Norge og Norden vil høre under.

Bildet er imidlertid langt dystrere i Nato-hovedkvarteret i Brussel. Her har Norge vært sendrektige.

Som å komme inn i en bok i kapittel 3

Vi har i dag kun en håndfull nordmenn i den sivile staben i Nato, en stab som består av omtrent 1000 personer. Ingen av disse er i lederstillinger eller sentralt plassert. Land det er naturlig å sammenligne oss med, har 15 til 20 personer i staben.

I tillegg har vi heller ikke personell sentralt plassert i Natos militære stab. Den høyest rangerte offiseren er en oberst. Oberster bekler ikke veldig ledende stillinger i Natos hovedkvarter.

Resultatet blir at Norge kan komme sent inn i beslutningsprosesser, blir dårlig informert og løpende etter når beslutninger av stor betydning for vår nasjonale sikkerhet skal gjøres.

Som om ikke dette var nok, opplever norsk personell i Nato at stadig flere diskusjoner foregår i EU-format, både på sivil og militær side, og at mye allerede er ferdigdiskutert når det tas opp i Nato. Som det ble formulert av en av dem: «Det er som å komme inn i en bok i kapittel 3.»

Styrke vår evne til å påvirke

Så lenge vi ikke er medlem av EU, må vi i det minste sørge for å være helt på topp når det gjelder informasjons- og beslutningsprosessene i Nato, som en liten kompensasjon. Men det er vi ikke.

Regjeringen understreker at Nato er bærebjelken i norsk sikkerhet, og da er det viktigere enn noen gang å sørge for at vi er godt representert.

Alliansen er vårt beste middel for å hindre russisk aggresjon, og da må vi gjøre vårt ytterste for at organisasjonen fungerer, og at vi selv er på høyden med det som skjer. Da må man ta grep og sørge for flere sivile og militære i nøkkelstillinger i Brussel.

Det handler nok om betingelser, som lønn, skole og pensjon. Men i det store bildet er det ikke store summene som kreves. Det handler mest av alt om å tenke strategisk og omsette det i praktisk handling – i dette tilfellet gjennom å styrke vår evne til å påvirke i Natos sentrale institusjoner.