Hopp til innhold
NUPI skole

Diplomati og utenrikspolitikk

Hva er de sentrale spørsmålene knyttet til diplomati og utenrikspolitikk?
Hvor hender det?
Og kvifor har det så mykje å seie for oss kven som er president på andre sida av Atlanteren?
  • Defence
  • Security policy
  • NATO
  • Trade
  • Diplomacy
  • Foreign policy
  • Europe
  • North America
  • The Nordic countries
  • Humanitarian issues
  • Conflict
  • Climate
  • Human rights
  • The EU
  • United Nations
Aktuelt
Analyse
Aktuelt
Analyse

Kan Trump avslutte krigen i Ukraina?

KRONIKK: For å innfri valgløftet om fred i Ukraina, må Trump presse Putin til forhandlings­bordet. Det blir ikke lett, skriver Karsten Friis.
  • Sikkerhetspolitikk
  • NATO
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Konflikt
Foto: The White House / Shealah Craighead
Aktuelt
Analyse
Aktuelt
Analyse

Balansegangen

KRONIKK: Kan India opprettholde et godt forhold til både USA, Kina og Russland – samtidig? spør Stein Sundstøl Eriksen.
  • Internasjonal økonomi
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
Aktuelt
Analyse
Aktuelt
Analyse

Bør Norge bli USAs 51. delstat?

USAs tilstedeværelse i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk er så altomfattende at den er skjult i åpent lende. Det er nesten som vi allerede er et slags Puerto Rico, skriver Ole Jacob Sending i denne kronikken.
  • Sikkerhetspolitikk
  • NATO
  • Internasjonal økonomi
  • Utenrikspolitikk
  • EU
Uten tittel (13).png
Aktuelt
Nyhet
Aktuelt
Nyhet

Trump tilbake i førersetet

Amerikanerne har talt – de ville ha Donald Trump som sin president. Hva betyr det for oss?
  • Forsvar
  • Sikkerhetspolitikk
  • NATO
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Nord-Amerika
  • Konflikt
Publikasjoner
Publikasjoner
Rapport

Changing transatlantic relations – and what it means for Europe

I en mer usikker verden og med krig i Europa er det viktigere enn noen gang for Europa å sikre et sterkt forhold til sin tradisjonelle partner og allierte, USA. Samtidig står Europa overfor en reell mulighet for at transatlantiske relasjoner nå svekkes. I denne SIEPS rapporten (2024:21epa) diskuterer Riddervold allerede pågående endringer i det transatlantiske forholdet, hva dette forteller oss om den fremtidige retningen, og hva et endret transatlantisk forhold innebærer for Europa. Riddervold diskuterer hva en Trump eller Harris-presidentskap betyr for amerikansk utenrikspolitikk, implikasjonen for europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og hva som må gjøres for å møte nye utfordringer.

  • Forsvar
  • Sikkerhetspolitikk
  • NATO
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Nord-Amerika
  • EU
Screenshot 2024-10-29 at 10.16.25.png
  • Forsvar
  • Sikkerhetspolitikk
  • NATO
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Nord-Amerika
  • EU
Aktuelt
Nyhet
Aktuelt
Nyhet

Russlandskonferansen 2024

Her kan du få med deg høydepunktene fra årets russlandskonferanse, som i år hadde tittelen "Russland i krigstid – svak eller sterk?".
  • Sikkerhetspolitikk
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Konflikt
Arrangement
09:30 - 11:00
Litteraturhuset - Skramsalen
Engelsk
Uten tittel (11).png
Arrangement
09:30 - 11:00
Litteraturhuset - Skramsalen
Engelsk
14. nov. 2024
Arrangement
09:30 - 11:00
Litteraturhuset - Skramsalen
Engelsk

USA etter valget: Konsekvenser for Norden og det geopolitiske landskapet

14. november samles forskere fra fem ledende utenrikspolitiske institutter i Norden for å analysere konsekvensene av valget i USA.

Arrangement
09:30 - 10:30
Sentralen - Kronesalen (5. et)
Engelsk
Arrangement
09:30 - 10:30
Sentralen - Kronesalen (5. et)
Engelsk
8. nov. 2024
Arrangement
09:30 - 10:30
Sentralen - Kronesalen (5. et)
Engelsk

G20 og framveksande makter: Kva betyr utviklinga for Noreg?

Framveksande stormakter blir stadig viktigare i internasjonal politikk. Kva betyr dette for organisasjonar som G20? Og korleis kan og bør Noreg forhalde seg til denne utviklinga? NUPI har gleda av å invitere til ope arrangement med deltaking frå utanriksminister Espen Barth Eide på Sentralen i Oslo.

Publikasjoner
Publikasjoner
Policy brief

Sweden’s thorny path into NATO: a changing country is finding its new place

Den 7. mars 2024 ble Sverige medlem av NATO etter nærmere to års ventetid på godkjenning fra Tyrkia og Ungarn. Sveriges utfordringer med å slutte seg til alliansen, som følge av tyrkisk og ungarsk motstand, samt ambivalente reaksjoner på det påfølgende presset, var symptomatiske for landets krevende overgang fra en normativt ikke-alliert utenriks- og sikkerhetspolitikk til en mer konvensjonell tilnærming preget av hard sikkerhet- og kollektiv forsvarspolitikk. I tråd med dette har landets selvoppfatning og rolle som internasjonal aktør endret seg markant. Sverige har raskt tilpasset seg sin nye rolle som NATO-medlem, forberedt seg på deltakelse i NATO-operasjoner, økt militær støtte til Ukraina, og styrket sitt forsvar ved å øke forsvarsbudsjettet. Dette samsvarer med Norges nylige planer om å styrke sitt forsvar og legger til rette for enda tettere nordisk samarbeid, særlig i nordområdene.

  • Forsvar
  • NATO
  • Utenrikspolitikk
  • Forsvar
  • NATO
  • Utenrikspolitikk
11 - 20 av 1644 oppføringer