Balansegangen

Denne kronikken ble først publisert i Klassekampen 08.11.24.

Forholdet mellom stormaktene har endret seg dramatisk de siste åra. Den geopolitiske spenningen øker, og USAs globale hegemoni utfordres. Kinas enorme økonomiske vekst og Russlands militære aggresjon er bare to av symptomene. Samtidig forskyves tyngdepunktet i verdensøkonomien, fra Vesten til Asia og det Globale Sør. De framvoksende landene krever også mer politisk innflytelse internasjonalt.

India er ett av landene i verden med mest raskest voksende økonomi. Det er også verdens mest folkerike stat, med mer enn 1,4 milliarder innbyggere. Utviklingen i India og indisk utenrikspolitikk vil derfor ha global betydning. Likevel har utviklingen i India inntil nylig kommet i skyggen av Kinas framvekst og fått relativt lite oppmerksomhet. 

Den nye internasjonale situasjonen skaper både muligheter og utfordringer for India. På den ene siden gir den raske veksten og den store befolkningen landet mulighet til å spille en adskillig viktigere rolle internasjonalt. På den annen side er India også mer påvirket av hendelser utenfor landet, noe som kan gjøre det vanskelig å unngå å bli involvert i konflikter og stormaktrivalisering.

Alliansefrihet har vært grunnplanken i indisk utenrikspolitikk helt siden uavhengigheten. Under den kalde krigen nektet landet å velge side, og ble i stedet en drivkraft for den alliansefrie bevegelsen, som besto av tidligere kolonier som nylig hadde blitt selvstendige. Alliansefrihet ligger fortsatt til grunn for landets utenrikspolitikk, selv om den alliansefrie bevegelsen blitt mindre viktig.

I dag har India har ulike, men tette bånd til både Kina, Russland og USA. Men i en situasjon med økt spenning mellom stormaktene er det en vanskelig balansegang å opprettholde et godt forhold til alle tre.

Forholdet til Kina er spesielt vanskelig. Det er konflikt om grensa mellom landene i Himalaya og det har vært regelmessige små trefninger mellom militære styrker langs grensa. Den mest alvorlige fant sted i 2020, da 20 indiske soldater ble drept etter at kinesiske tropper gikk inn i områder som har vært under indisk kontroll. Dette førte til diplomatisk krise og skapte militær spenning langs grensa. For et par uker siden ble det imidlertid inngått en avtale om å trekke soldatene bort fra grensa og om felles patruljering. Spenningen ser dermed ut til å være dempet, selv om selve konflikten ikke er løst.

Men selv om det politiske forholdet mellom landene har vært vanskelig, samarbeider de på mange områder. Kina er Indias viktigste handelspartner, selv om India har et stort underskudd på handelsbalansen med Kina. De to landene deltar begge i BRICS-samarbeidet og samarbeider i andre multilaterale fora som Shanghai Corporation Organization. De har også felles interesser i å arbeide for det de kaller en multipolar verdensorden.

India har alltid hatt et godt forhold til Russland. Landet har vært, og er fortsatt, den største leverandøren av våpen til det indiske forsvaret, selv om andelen russiske våpen har blitt betraktelig mindre de siste åra. Under den kalde krigen, da både USA og Kina støttet Pakistan, var Sovjetunionen en viktig partner for India. I likhet med Kina samarbeider Russland også med India i BRICS og i arbeidet for å fremme en såkalt multipolar verdensorden. Da statsminister Modi besøkte Russland i sommer ble det blant annet inngått avtaler om å øke handelen mellom dem. Det ble også avtalt at handelen kan gjøres ved bruk at indiske rupees. Da Russland invaderte Ukraina i 2022, var India et av de mange landene som ikke stemte for FN-resolusjonene som fordømte angrepet. Landet har heller ikke støttet de økonomiske sanksjonene mot Russland. I stedet har de importert store mengder russisk olje, som til dels er solgt videre til andre land. India har dermed bidratt til å undergrave effekten av sanksjonene. Indiske myndigheter hevder at dette er helt i tråd med landets tradisjonelle nøytralitetspolitikk.

Selv om Indias samarbeid med Russland strider mot USAs politikk, har det ikke ført til at forholdet til USA har blitt ødelagt. Dette forholdet har blitt stadig nærere i løpet av de siste tretti åra. Handelen har økt kraftig, og det samme har omfanget av amerikanske investeringer i India. India har også blitt med i det sikkerhetspolitiske samarbeidet i den såkalte QUAD-gruppa, som består av USA, Japan, Australia og India. For USA er det viktig å ha India på sin side i rivaliseringen med Kina. Derfor ser de gjennom fingrene med Indias kjøp av olje fra Russland. Av samme grunn vil neppe avsløringen av at den indiske sikkerhetstjenesten står bak drap og drapsforsøk på sikh-separatister i USA og Canada få noen store konsekvenser for forholdet. Det er ingen grunn til å tro at Donald Trump vil endre på denne politikken.

I dag er India i en situasjon der både USA, Russland og Kina ønsker å samarbeide med dem. Dette har India utnyttet. De ønsker å samarbeide med USA, både for å demme opp mot en mulig trussel fra Kina og for å få tilgang til amerikansk teknologi og investeringer. Samtidig ønsker de ikke å bli brukt som en brikke i USAs rivalisering med Kina. De har også bevart det gode forholdet til Russland, blant annet fordi de ikke ønsker at Russland skal bli fullstendig avhengige av Kina. Forholdet til Kina er kjennetegnet av en blanding av konflikt og samarbeid. India er fullt klar over at Kina er fullstendig overlegne, både militært og økonomisk, og ønsker ikke noen direkte konfrontasjon med landet. Samtidig ser de økonomisk og politisk samarbeid med landet som i sin interesse.

Utfordringen er å bevare et godt forhold til alle tre i en situasjon der konflikten mellom dem er mer intens enn på lenge. Hittil har det gått bra. India har klart å bevare sin egen autonomi og har utnyttet det handlingsrommet som den nye geopolitiske situasjonen har skapt til sin egen fordel. Om dette vil være mulig framover, avhenger både av hvordan forholdet mellom stormaktene utvikler seg, og av Indias evne til å utnytte situasjonen til sin egen fordel.