Asia-Arctic Diplomacy a Decade Later: What has changed?
Ten years ago, five Asian states – China, India, Japan, Singapore, and South Korea – joined the Arctic Council as observers. This article discusses how the Asia-Arctic Five’s policies policies and priorities have evolved over the past decade and what their hopes are for the incoming Norwegian chairmanship of the Council.
Klima, fred og sikkerhet: Hvordan lyktes Norge i Sikkerhetsrådet?
Norges periode som valgt medlem i Sikkerhetsrådet var over ved årsskiftet. Her valgte Norge ut fire prioriteringssaker, inkludert klimasikkerhet. Lyktes vi? I dette seminaret diskuterer vi hva Norge har oppnådd på dette området. Hvilke lærdommer kan trekkes fra Norges erfaring, for andre som skal jobbe med dette i fremtiden?
Russian nuclear energy diplomacy and its implications for energy security in the context of the war in Ukraine
Since Russia invaded Ukraine in February 2022, the possibility of reducing Europe’s energy dependence on Russian resources has been hotly debated. The fossil fuel industries received most attention as European Union leaders first introduced gradual sanctions on Russian coal and later on oil and gas, while Russia responded with supply cuts. However, Russia’s role as a major player in the global nuclear power sector has remained largely below the sanctions radar, despite dependencies on Russian nuclear technology, uranium supplies and handling of spent nuclear fuel. Here we analyse the state nuclear company Rosatom and its subsidiaries as tools of Russian energy statecraft. We map the company’s global portfolio, then categorize countries where Russia is active according to the degree and intensity of dependence. We offer a taxonomy of long-term energy dependencies, highlighting specific security risks associated with each of them. We conclude that the war and Russia’s actions in the energy sector will undermine Rosatom’s position in Europe and damage its reputation as a reliable supplier, but its global standing may remain strong.
Klima, fred og sikkerhet i Afghanistan
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Afghanistan
I et nytt oppdatert faktaark ser forskere fra NUPI and SIPRIs Climate-related Peace and Security Risks (CPSR) prosjekt på sammenhengen mellom klimaforandringer, fred og sikkerhet i Afghanistan. Afghanistan er svært sårbart for effektene av klimaendringer med hyppigere ekstremvær og temperaturøkninger langt over det globale gjennomsnittet. Disse faktorene, kombinert med arven etter fire tiår med krig, en kompleks humanitær nødsituasjon og en økonomisk krise siden Taliban tok over regjeringsmakten i august 2021, har økt sårbarheten til den afghanske befolkningen. •Klimarelaterte ekstremværhendelser og naturfarer truer afghanske levebrød, øker fattigdom og matusikkerhet, og eroderer motstandsdyktigheten til lokalsamfunn, husholdninger og enkeltpersoner. •Klimaendringer og miljøbelastninger bidrar til omfattende intern fordrivelse og endrede migrasjonsmønstre. Fordrivelse og rask urbanisering kan forverrre mat- og levebrødusikkerhet, legge ytterligere press på miljøressurser og øke sårbarheten til marginaliserte grupper, særlig kvinner og jenter. •I et sikkerhetslandskap som fortsatt er preget av tilstedeværelsen av væpnede aktører, kan klimaendringer øke risikoen for lokale konflikter om land- og vannressurser. •Fraværet av et inkluderende styresystem øker konkurransen over lokale naturressurser og konfliktrisikoen for marginaliserte sosiale grupper og kan forverre politisk og økonomisk ulikhet.
Tobias Etzold
Tobias Etzold (PhD) er seniorforsker i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved NUPI. Han jobber hovedsakelig som prosjektleder for CLIMARCS...
Sikkerhet i Arktis: kaldere fronter i varmere klima
Navigating Breakup: Security realities of freezing politics and thawing landscapes in the Arctic
Russlands storoffensiv i Ukraina i februar 2022 påvirket umiddelbart arktisk sikkerhet og samarbeid, både på regionalt og internasjonalt plan. Den arktiske regionen berøres av økte sanksjoner, at vestlige selskaper har trukket seg ut av Russland og at vestlige land har sørget for å ikke lenger være avhengige av russisk energi. Vi har også sett en økning i hybride sikkerhetshendelser. Samtidig fortsetter klimaendringene å forandre Arktis i stadig høyere hastighet. Rapporten «Navigating Breakup: Security realities of freezing politics and thawing landscapes in the Arctic» er skrevet som et innspill til det arktiske rundebordet (Arctic Security Roundtable, ASR) som skal holdes under Munich Security Conference 18. februar 2023. Rapporten forklarer hvordan både gamle og nye faktorer endrer i Arktis og sikkerhetspolitikken i regionen. Kapitlene handler om hvordan klimaendringer påvirker naturen, menneskelig sikkerhet og regionens militæroperasjonelle miljø. Den vurderer også den regionale sikkerhetspolitikken til stormaktene USA, Kina og Russland. Forskerne skriver at de ulike myndighetene må fortsette å vektlegge utfordringene knyttet til Arktis. De må jobbe mot å redusere og håndtere risiko, uavhengig av avsluttede samarbeid med Russland avsluttes andre usikkerhetsmomenter som former politikken.
The EU Navigating Multilateral Cooperation (NAVIGATOR)
Hvordan endrer globalt samarbeid seg i en periode med store forandringer, og hva betyr dette for EU?...
The subsea cable cut at Svalbard January 2022: What happened, what were the consequences, and how were they managed?
Svalbard is, like most other societies, largely dependent on an internet connection. The fiber connection on Svalbard consists of two separate subsea cables that connect Longyearbyen to the mainland. In some areas the cables were buried about two meters below the seabed, especially in areas where fishing is done, to “protect against destruction of the fishing fleet’s bottom trawling or anchoring of ships. (New version uploaded 18 January 2023)