Energy Transition in Central Asia: A Systematic Literature Review
While there is abundant research on the expansion of renewable energy in developed countries, little attention has been paid to the decarbonisation of energy systems in Central Asia, despite the region’s vulnerability to climate change, its rapidly growing domestic energy demand and the abundance of natural resources essential for the energy transition. Based on a systematic review of the literature, this chapter provides a comprehensive overview of the profile and trajectory of research on energy in Central Asia between 1991 and 2022. It finds that there was a shift from focusing on fossil fuels to clean energy around 2019–2020. However, despite recent growth, research on renewables and their significance in Central Asia is still sparse. This review indicates that while American and European researchers took the lead in this field in 2012, China, Japan, Kazakhstan and Russia have emerged as the leading contributors since 2016.
Tsjekkiske og norske perspektiver på nye sikkerhetstrusler forbundet med Russlands krig mot Ukraina (CZECHNORSEC)
Dette prosjektet skal undersøke hvordan krigen i Ukraina er i ferd med å endre sikkerhetsoppfatninger i Tsjekkia og Norge....
Norge og Polen som aktører i et sikkerhetslandskap i endring (NORPOLFACTOR)
Målet med dette prosjektet er å utvikle økt kunnskap om sikkerhetsrelaterte utfordringer, risikoer og trusler Polen og Norge står overfor i sitt strategiske miljø i kjølvannet av den russiske invasjon...
Minoo Koefoed
Minoo Koefoed har doktorgrad i freds og utviklingsforskning fra Institusjonen for Globale Studier ved Gøteborg Universitet. Hennes doktorgradsavha...
Ingvild Brox Brodtkorb
Ingvild er vitenskapelig assistent og jobber blant annet med nordisk-afrikansk samarbeid, kvinner, fred og sikkerhet, fredsbygging, fredsoperasjon...
Asia-Arctic Diplomacy a Decade Later: What has changed?
Ten years ago, five Asian states – China, India, Japan, Singapore, and South Korea – joined the Arctic Council as observers. This article discusses how the Asia-Arctic Five’s policies policies and priorities have evolved over the past decade and what their hopes are for the incoming Norwegian chairmanship of the Council.
Klima, fred og sikkerhet: Hvordan lyktes Norge i Sikkerhetsrådet?
Norges periode som valgt medlem i Sikkerhetsrådet var over ved årsskiftet. Her valgte Norge ut fire prioriteringssaker, inkludert klimasikkerhet. Lyktes vi? I dette seminaret diskuterer vi hva Norge har oppnådd på dette området. Hvilke lærdommer kan trekkes fra Norges erfaring, for andre som skal jobbe med dette i fremtiden?
Russian nuclear energy diplomacy and its implications for energy security in the context of the war in Ukraine
Since Russia invaded Ukraine in February 2022, the possibility of reducing Europe’s energy dependence on Russian resources has been hotly debated. The fossil fuel industries received most attention as European Union leaders first introduced gradual sanctions on Russian coal and later on oil and gas, while Russia responded with supply cuts. However, Russia’s role as a major player in the global nuclear power sector has remained largely below the sanctions radar, despite dependencies on Russian nuclear technology, uranium supplies and handling of spent nuclear fuel. Here we analyse the state nuclear company Rosatom and its subsidiaries as tools of Russian energy statecraft. We map the company’s global portfolio, then categorize countries where Russia is active according to the degree and intensity of dependence. We offer a taxonomy of long-term energy dependencies, highlighting specific security risks associated with each of them. We conclude that the war and Russia’s actions in the energy sector will undermine Rosatom’s position in Europe and damage its reputation as a reliable supplier, but its global standing may remain strong.
Klima, fred og sikkerhet i Afghanistan
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Afghanistan
I et nytt oppdatert faktaark ser forskere fra NUPI and SIPRIs Climate-related Peace and Security Risks (CPSR) prosjekt på sammenhengen mellom klimaforandringer, fred og sikkerhet i Afghanistan. Afghanistan er svært sårbart for effektene av klimaendringer med hyppigere ekstremvær og temperaturøkninger langt over det globale gjennomsnittet. Disse faktorene, kombinert med arven etter fire tiår med krig, en kompleks humanitær nødsituasjon og en økonomisk krise siden Taliban tok over regjeringsmakten i august 2021, har økt sårbarheten til den afghanske befolkningen. •Klimarelaterte ekstremværhendelser og naturfarer truer afghanske levebrød, øker fattigdom og matusikkerhet, og eroderer motstandsdyktigheten til lokalsamfunn, husholdninger og enkeltpersoner. •Klimaendringer og miljøbelastninger bidrar til omfattende intern fordrivelse og endrede migrasjonsmønstre. Fordrivelse og rask urbanisering kan forverrre mat- og levebrødusikkerhet, legge ytterligere press på miljøressurser og øke sårbarheten til marginaliserte grupper, særlig kvinner og jenter. •I et sikkerhetslandskap som fortsatt er preget av tilstedeværelsen av væpnede aktører, kan klimaendringer øke risikoen for lokale konflikter om land- og vannressurser. •Fraværet av et inkluderende styresystem øker konkurransen over lokale naturressurser og konfliktrisikoen for marginaliserte sosiale grupper og kan forverre politisk og økonomisk ulikhet.