Naturressurser og klima

Stakeholder Networks in International Development Projects in the Amazon rainforest

The governance of environmental issues has become a central challenge in world politics. These issues are often complex, thus requiring flows of knowledge and resource from multiple actors across multiple levels. International development cooperation is a channel for these varied sets of actors to join their efforts in concrete projects and policies, allowing for global engagement with local envi- ronmental challenges. It thus can anchor policy networks capable of structuring polycentric modes governance. Yet, empirical research has shown that policy networks are sites of political disputes, (re)producing power rela- tions and affecting the capacity of different social groups to influence relevant outcomes. In this brief, we examine such dynamics in the network of stakeholders involved in development, execution or governance of internationally funded projects in the Amazon.

A void in Central Asia research: climate change

The environmental burdens of special economic zones on the coastal and marine environment: A remote sensing assessment in Myanmar

ASEAN’s energy transition: how to attract more investment in renewable energy

The energy transition is progressing slowly in the ten member states of the Association of Southeast Asian Nations (ASEAN). To achieve ASEAN’s target of 23% renewables in the primary energy supply by 2025, the region would need to invest USD 27 billion in renewable energy every year. However, the ASEAN countries attracted no more than USD 8 billion annually from 2016 to 2021. Through a comparative review of three key factors for attracting investment—renewable energy legislation, energy governance reform, and general conditions for investors—this study examines why the region’s renewable energy sector has not attracted more capital. The contribution of the article is threefold. First, it develops a new review model for assessing the business climate for renewable energy in any country. Second, it offers an update on the state of renewable energy deployment in the ASEAN countries. Third, taking into account international best practices, it identifies the obstacles and solutions to attracting investment in renewable energy in Southeast Asia. The article finds that carbon lock-in is pervasive, regulatory practices have been copy-pasted from the fossil-fuel sector to the renewables sector, and, except for Malaysia and Vietnam, no ASEAN country has implemented a major pro-renewable energy governance reform. Certain advanced renewable energy measures, such as auctions and feed-in tariffs, have been adopted in some member states, but the institutional capacity to implement them is limited. The share of renewables in the energy governance system needs to be increased.

Are renewable energy sources more evenly distributed than fossil fuels?

En del publikasjoner om energitransisjon går ut fra en antakelse om at fornybare energikilder er mer jevnt fordelt globalt enn fossilt brensel. Dette impliserer at skiftet fra fossilt brensel til fornybar energi vil sette flere stater i stand til å bli selvforsynte med energi, og bety slutten på deres avhengighet av importerte energiressurser. Denne antakelsen er imidlertid feil, viser forfatterne av denne artikkelen. Energitransisjonen vil kreve handel med elektrisitet eller hydrogen på tvers av grenser, noe som skaper nye internasjonale handelsrelasjoner og muligheter for både samarbeid og konflikt. Denne studien tester antakelsen om jevn distribusjon av fornybare energikilder empirisk og kvantitativt. Studien sammenlikner Lorenz-kurver og kalkulerer Gini-koeffisienter for tre typer fossilt brensel og tre typer fornybar energi i 161 land. Funnene støtter synet om at energitransisjon vil medføre et mer desentralisert globalt energisystem sentrert rundt «prosumer»-land som produserer og konsumerer sin egen energi og i liten grad er avhengige av fjerne land for kjøp eller salg av energi. Men forskjellen i fordeling av fornybare energikilder kontra fordelingen av fossilt brensel er ikke så stor som en annen del av litteraturen går ut fra. Dermed vil ikke internasjonal energihandel og geopolitikk forsvinne helt.

Coping with Complexity: Toward Epistemological Pluralism in Climate–Conflict Scholarship

Dei siste tjue åra har klimatryggleik blitt stadig viktigare på den politiske dagsordenen i internasjonale forum. Trass omfattande forsking er det likevel uvisse om koplingane mellom klimaendringar og konflikt. Denne artikkelen argumenterer for at uvisse rundt koplinga mellom klima og konflikt bør forståast som karakteristisk for komplekse sosio-økologiske system, heller enn eit problem som kan løysast til fulle. Heller enn å streve etter å eliminere uvisse, foreslår forfattarane at forskarar må lære seg å takle dette. Derfor fremjar artikkelen eit sett av prinsipp som kan guide akademisk praktisk når ein utforskar eit komplekst fenomen: å anerkjenne epistemologisk uvisse, å omfamne epistemologisk mangfald, og dessutan praktisere audmjukskap og dialog på tvers av forskjellar. Forskarane kallar dette etoset epistemologisk pluralisme. Artikkelen konkluderer med fem praktiske tilrådingar for korleis akademikarar kan bidra til å realisere epistemologisk pluralisme i praksis.

Climate, Peace and Security Fact Sheet: Somalia

Somalia opplever sin verste tørke på over fire tiår. Hyppigere og mer intense flom og tørker gir næring til konkurranse om naturressurser, noe som forverrer spenninger og sårbarheter i samfunnet. I kombinasjon med tiår med konflikt og ustabilitet utgjør klimaendringene en alvorlig utfordring for fred og sikkerhet.