Hopp til innhold
NUPI skole

Naturressurser og klima

Hva er de sentrale spørsmålene knyttet til naturressurser og klima?
Media
Media
Media

The Paris Agreement’s inherent tension between ambition and compliance

Partene i Parisavtalen møter et økende sosialt press for å heve ambisjonene sine, og dermed redusere gapet mellom individuelle løfter og kollektive temperaturmål. Selv om dette er avgjørende for å stimulere til positiv endring, spesielt siden Parisavtalen mangler en håndhevingsmekanisme, er det også viktig å vurdere hvilke negative konsekvenser sosialt press kan føre med seg. For det første kan det undergrave Parisavtalens fleksibilitet, som lar land utforme sine bidrag i henhold til nasjonale forhold og evner. For det andre kan det føre til omfattende mislighold ved å oppfordre til løfter som de berørte landene ikke ønsker, eller til og med ute av stand til, å oppfylle. Skulle det skje, kan tilliten til Parisavtalen og dens institusjoner svikte. Det er derfor behov for ytterligere forskning for å identifisere rammebetingelsene for sosialt press til å fungere effektivt innenfor internasjonal klimapolitikks domene.

  • Klima
Screenshot 2023-09-20 at 13.59.39.png
  • Klima
Media
Media
Media

The Paris Agreement’s inherent tension between ambition and compliance

Parties to the Paris Agreement face mounting social pressure to raise their ambition, thereby reducing the gap between individual pledges and collective temperature goals. Although crucial for inciting positive change, especially given that the Paris Agreement lacks an enforcement mechanism, it is also important to consider social pressure’s potential negative unintended consequences. First, it might undermine the Paris Agreement’s celebrated flexibility, which allows countries to design their Nationally Determined Contributions according to domestic conditions and capabilities. Second, it might result in widespread noncompliance by inciting pledges that the countries concerned prove unwilling or even unable to fulfill. Should that happen, confidence in the Paris Agreement and its institutions might falter. Further research is therefore needed to identify the scope conditions for social pressure to work effectively in the domain of international climate policy.

  • Klima
  • Styring
HSSC.PNG
  • Klima
  • Styring
Aktuelt
Analyse
Aktuelt
Analyse

KRONIKK: Den største utenrikspolitiske utfordringen for Norge

Når krigen i Ukraina en gang er over, vil klimasaken avgjøre Norges forhold til omverdenen.
  • Internasjonal økonomi
  • Utenrikspolitikk
  • Klima
  • Energi
  • EU
Aktuelt
Nyhet
Aktuelt
Nyhet

NUPI på Arendalsuka: Her finn du oss

Wagner-gruppa har ikkje berre vore ein nøkkelspelar i krigen i Ukraina, men har også omfattande aktivitetar i Afrika. Dette inviterer NUPI til eit eige arrangement om under Arendalsuka. I tillegg skal dei eminente forskarane våre delta i ei rekkje andre panel. Få med deg kor du finn oss i denne saka!
  • Forsvar
  • Terrorisme og ekstremisme
  • NATO
  • Internasjonal økonomi
  • Økonomisk vekst
  • Handel
  • Internasjonale investeringer
  • Utviklingspolitikk
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Europa
  • Russland og Eurasia
  • Afrika
  • Norden
  • Konflikt
  • Sårbare stater
  • Klima
  • Energi
  • Internasjonale organisasjoner
Leonard  Seabrooke
Forskere

Leonard Seabrooke

Forsker 1

Leonard Seabrooke er professor i internasjonal politisk økonomi og økonomisk sosiologi ved Institutt for organisasjon ved Copenhagen Business Scho...

  • International economics
  • Trade
  • International investments
  • Globalisation
  • Diplomacy
  • Europe
  • Asia
  • North America
  • The Nordic countries
  • Pandemics
  • Climate
  • Governance
  • International organizations
  • The EU
  • United Nations
  • Comparative methods
  • International economics
  • Trade
  • International investments
  • Globalisation
  • Diplomacy
  • Europe
  • Asia
  • North America
  • The Nordic countries
  • Pandemics
  • Climate
  • Governance
  • International organizations
  • The EU
  • United Nations
  • Comparative methods
Russian military base in the Arctic
Forskningsprosjekt
2022 - 2025 (Pågående)

Arctic Pressures (ArcPres)

  • Security policy
  • Diplomacy
  • Foreign policy
  • Europe
  • Russia and Eurasia
  • North America
  • The Nordic countries
  • Climate
  • Oceans
  • International organizations
  • Security policy
  • Diplomacy
  • Foreign policy
  • Europe
  • Russia and Eurasia
  • North America
  • The Nordic countries
  • Climate
  • Oceans
  • International organizations
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

Considering ecological security from the perspective of Arctic ecosystemic politics

This brief essay is part of a book forum on Matt McDonald's book (2021) presenting the idea of ecological security. In the essay, I reflect on progress and prospects for Arctic cooperation and governance in order to consider the promise and limitations of McDonald’s ecological security framework. The Arctic is an instructive example for such an exploration. The longstanding post-Cold War cooperation in the Arctic is strongly rooted in an appreciation of the interconnected nature of the Arctic ecosystem, even as the governance mechanisms remain far from what would qualify as an ecological security approach in McDonald’s sense. Nonetheless, I suggest that especially two aspects are instructive from the Arctic example. The first relates to how ecological security would potentially interface with an already quite full landscape of governance practices rooted in ecosystems, and associated power political genealogies and effects. The second point is a reflection on unfolding events, seeking to explore how continued inputs from other forms of security governance could impact on emerging or partial attempts to govern with an ecological security perspective. Here, the status of Arctic cooperative governance after Russia’s invasion of Ukraine is an illustrative example to consider. Both points can be read as impediments limiting the applicability of the ecological security framework. However, as McDonald argued, impediments are not the same as absolute limits (2021, 192) and potential obstacles are explored here in the spirit of advancing possibilities for ecological security.

  • Sikkerhetspolitikk
  • Diplomati
  • Arktis
  • Hav
npsa_31_2.largecover.png
  • Sikkerhetspolitikk
  • Diplomati
  • Arktis
  • Hav
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

Ecosystems and Ordering: Exploring the Extent and Diversity of Ecosystem Governance

This article argues that, to grasp how global ordering will be impacted by planetary-level changes, we need to systematically attend to the question of the extent to which and how ecosystems are being governed. Our inquiry builds upon—but extends beyond—the environmental governance measures that have garnered the most scholarly attention so far. The dataset departs from the current literature on regional environmental governance by taking ecosystems themselves as the unit of analysis and then exploring whether and how they are governed, rather than taking a starting point in environmental institutions and treaties. The ecosystems researched—large-scale marine, freshwater, and terrestrial ecosystems—have been previously identified by a globe-spanning, natural science inquiry. Our findings highlight the uneven extent of ecosystem governance—both the general geographic extent and certain “types” of ecosystems seemingly lending themselves more easily to ecosystem-based cooperation. Furthermore, our data highlight that there is a wider range of governance practices anchored in ecosystems than the typical focus on environmental institutions reveals. Of particular significance is the tendency by political actors to establish multi-issue governance anchored in the ecosystems themselves and covering several different policy fields. We argue that, in light of scholarship on ecosystem-anchored cooperation and given the substantive set of cases of such cooperation identified in the dataset, these forms of ecosystem-anchored cooperation may have particularly significant ordering effects. They merit attention in the international relations scholarship that seeks to account for the diversity of global ordering practices.

  • Regional integrasjon
  • Klima
  • Hav
  • Styring
  • Internasjonale organisasjoner
GQS thumbnail (002).jpeg
  • Regional integrasjon
  • Klima
  • Hav
  • Styring
  • Internasjonale organisasjoner
Publikasjoner
Publikasjoner
Vitenskapelig artikkel

Introduction: Is the time nigh for ecological security?

Klimaendringer og den pågående ødeleggelsen av jordens økosystemer har i økende grad blitt avbildet som et sikkerhetsspørsmål med det edle, men ikke uproblematiske målet som gir et presserende svar. Disse klima- og miljøsikkerhetsdiskursene har blitt mye kritisert på både empirisk og normativt grunnlag. Men finnes det et etisk forsvarlig og til og med frigjørende alternativ til å se for seg forholdet mellom miljø og sikkerhet? I sin nye bok – Ecological Security: Climate Change and the Construction of Security – argumenterer Matt McDonald for at det finnes og legger ut omfattende normative rammer for å gjøre det. For å se nærmere på McDonalds sak for det han kaller «økologisk sikkerhet», samler dette forumet fire ledende forskere fra antropologi, geografi, internasjonale relasjoner og freds- og bærekraftsstudier. Mens alle bidragsytere stort sett er positive til bokens mål, identifiserer hver av dem svakheter i tilnærmingen som beveger seg fra forslag til hvordan avgrense rammeverket på den ene siden til å stille spørsmål ved om rammeverket risikerer å virke kontraproduktivt på den andre.

  • Sikkerhetspolitikk
  • Klima
  • Sikkerhetspolitikk
  • Klima
Aktuelt
Nyhet
Aktuelt
Nyhet

Skal forske på venner i Arktis

Kristin Haugevik og kollegaene kan glede seg over at deres prosjekt vant gjennom hos Norges forskningsråd. Nå kan folk vente seg innblikk i hva som skiller de allierte i Arktis.
  • Forsvar
  • Sikkerhetspolitikk
  • Cyber
  • Diplomati
  • Utenrikspolitikk
  • Arktis
  • Konflikt
  • Klima
  • Hav
  • Internasjonale organisasjoner
61 - 70 av 614 oppføringer