Klima, fred og sikkerhet i Somalia
Norges klimaomdømme på Twitter
I denne artikkelen undersøker vi om olje- og gassproduksjonen har negativ innvirkning på Norges klimaomdømme. Dette gjør vi ved å kartlegge meldinger som ble lagt ut på Twitter i forbindelse med det 26. klimatoppmøtet (COP 26) i Glasgow. For å sette Norges omdømme i perspektiv, sammenlikner vi Twitter-meldingene om Norge og Sverige. Studien viser at det er liten forskjell mellom meldingene som omhandler Norge og Sverige når det gjelder negative holdninger. Vi finner imidlertid to trekk som er av interesse for forståelsen av Norges omdømme. For det første er meldingene tematisk ulike: De dominerende temaene i meldingene som nevner Sverige handler om å fremme overgangen til grønn energi og klimaaktivisme, mens de dominerende temaene i meldingene om Norge i hovedsak handler om klimafinansiering og behovet for utfasing av produksjon av fossilt brensel. For det andre er de negative meldingene om Sverige av mer generell karakter, knyttet til kritikk av alle lands manglende omstilling, mens de negative meldingene om Norge er spesifikk, knyttet til olje- og gassproduksjon.
Net-zero or phase out? Stakeholder views on just transitions pathways for oil and gas in Norway
I denne policy brief-en dokumenterer forfatterne David Jordhus-Lier, Camilla Houeland, Heikki Eidsvoll Holmås, Kacper Szulecki, Peder Ressem Østring og Kendra Dupuy hvordan beslutningstakere og representanter for næringsliv og sivilsamfunnsorganisasjoner (inkludert fagforeninger og miljøorganisasjoner) har skissert scenarier mot netto null karbonutslipp og en avviklingsvisjon for norsk olje- og gassindustri. De har utviklet disse to scenariene ved å delta i en fokusgruppe basert på en såkalt «backcasting»-øvelse.
Poland's belated energy transition: now or never
Denne artikkelen beskriver Polens nylige innsats innen energiomstilling og statlige strategier, og viser at mens Polen er overraskende sterke i utviklingen av fornybar energi, er mangel på visjon et stort problem på veien mot avkarbonisering.
Does security push democracy out of energy governance?
Er energidemokrati begrenset eller styrket ved å snakke sikkerhet? For å svare på dette spørsmålet må vi utforske forholdet mellom (energi)demokrati og (energi)sikkerhet, ved å trekke på erfaringene fra Critical Security Studies. Dette kapittelet søker å utforske tre teoretiske dikotomier. Den første er oppfatningen av sikkerhet som noe iboende negativt eller positivt, og hvordan det kan spille enten en disiplinerende eller en frigjørende funksjon. Videre ser kapittelet på endringen og ikke-endringen som sikkerhetspåkallelser medfører, samt betydningen av dette for overgangen mot en avkarbonisert verden og muligheten for å utvide omfanget av demokratisk styring underveis. Til slutt ser den på to muligheter for sikkerhetsavståelse fra «politikk som vanlig» – enten i form av Carl Schmitts «eksepsjonelle politikk», som har en klar autoritær og antidemokratisk kant, eller Hannah Arendts «det ekstraordinæres politikk». gi et løft til demokratisk legitimitet og bringe mening tilbake til politikken. Sammen med et menneskelig sikkerhetsperspektiv kan dette være en normativ plan for å tenke på hvordan sikkerhetshensyn kan låse opp det demokratiserende og frigjørende potensialet til den sosiotekniske overgangen til et energisystem med lavt karbon.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: Central African Republic
I sitt nye faktaark utforsker forskere fra NUPI og SIPRIs Climate-related peace and Security Risk prosjekt sammenhengen mellom klimaendringer og sikkerhet i den sentralafrikanske republikken.
Klima, fred og sikkerhet i den Sentralafrikanske republikk
Norway needs energy and security policy coherence
I denne policybriefen argumenterer Paula Kivimaa og Kacper Szulecki for behovet for å koordinere energi- og sikkerhetspolitikk for å bedre møte de viktigste globale utfordringene: trusselen fra Russland, uventede sjokk knyttet til sabotasje og terrorisme, men også klimaendringer. Norge har ikke slike samordningsmekanismer. Dette er en potensiell svakhet i sammenheng med energiomstillingen og geopolitiske endringer. Formalisert politisk koordinering er ønskelig fordi det ikke bare gir effektivitet, men også åpenhet og demokratisk ansvarlighet.
Er Noreg klimahyklar eller redningsland?
Korleis har krigen i Ukraina endra tryggingssituasjonen i Svartehavet og i Nordområdene?
Vi ser nærare på korleis den russiske aggresjonen mot Ukraina har endra oppfatninga om tryggleik i Svartehavsregionen og i Nordområdene.