Norge og Polen som aktører i et sikkerhetslandskap i endring

Russlands fullskala krig mot Ukraina har endret oppfatninger av sikkerhet i både umiddelbar nærhet og i den bredere europeiske og transatlantiske konteksten. Både Polen og Norge grenser til et stadig mer utfordrende Russland og er NATOs frontstater på østflanken. 

Dette prosjektet tar sikte på å gjennomføre en komparativ undersøkelse av nasjonale, polske og norske forståelser av sikkerhet, og innvirkningen den russiske invasjonen av Ukraina har hatt på disse oppfatningene. 

Dette polsk-norske prosjektet skal kartlegge nasjonale oppfatninger av de to landenes roller i et skiftende sikkerhetslandskap, noe som har alvorlige implikasjoner for nasjonal politikk, men også for samarbeid innenfor de internasjonale organisasjonene Polen og Norge er medlemmer av. Denne kartleggingen vil kunne bidra til å gi viktige innspill til politikkutforming i begge land. 

Målet er å hjelpe nasjonale beslutningstakere til å bedre koordinere sin politikk i ulike internasjonale fora. Dette samarbeidet vil også gi støtte til nasjonale og internasjonale institusjoner som er ansvarlige for utforming og implementering av sikkerhets- og utenrikspolitikk. Det vil gi bedre instrumenter til å håndtere utfordringer, risikoer og trusler forårsaket av Russlands aggressive oppførsel i områder av strategisk betydning for både nasjonalt polsk og norsk politikk, så vel som for internasjonale organisasjoner Polen og Norge er medlemmer av eller er tilknyttet på andre måter.

De spesifikke målene som skal oppnås av prosjektet inkluderer følgende oppgaver: 

• Vurdere og sammenligne sikkerhetsutfordringene i nordområdene og langs den østlige flanken av NATO i Sentral-Europa. Dette inkluderer også den polske grensen til Russland i Kaliningrad-regionen, Belarus og Ukraina. Her skal prosjektet se på hvordan russisk krig i Ukraina har påvirket situasjonen for disse landene.
• Identifisere hvordan Russland søker å oppnå sine målsetninger gjennom bruk av militærmakt i begge regioner, og ved å projisere ulike typer makt utenfor sine grenser.
• Sammenligne og analysere hvilken innvirkning Russlands militære oppbygging og aktivitet i Arktis/Nordområdene og i Sentral-Europa (Kaliningrad og Belarus) vil ha for sikkerheten til Norge og Polen.
• Identifisere hvilke andre verktøy enn militære som brukes av Russland for å projisere sin makt i regionen, og hvilke nasjonale og internasjonale tiltak som bør iverksettes for å motvirke negative virkninger av disse ikke-militære aktivitetene.
• Vurdere virkningen av avskrekkingstiltakene vedtatt av NATO i de nord- og sentraleuropeiske delene av østflanken som svar på Russlands invasjon av Ukraina, og hvordan disse tiltakene påvirker sikkerheten til Norge og Polen.
• Studere de bredere geopolitiske og geoøkonomiske implikasjonene av involvering av andre stormakter, først og fremst Kina, i begge regioner.
• Gi anbefalinger til beslutningstakerne i Norge, Polen og NATO.