Ban or Regulate? A Critical Juncture in New York’s Fossil Fuel Regulation
In this chapter I examine the political process leading up to the ban on hydraulic fracturing in New York State. I identify the early phase ending with the governor’s decision to update the state’s environmental review guidelines for permitting in 2008 as a critical juncture. In retrospect this was a near miss for the oil and gas industry. The decision changed the rules of the game to one where the opposition to hydraulic fracturing defended status quo and gave grassroot organisations time to mobilize. The case illustrates that political feasibility of restrictive supply-side climate policies, such as banning fossil fuel production, is not something we can defined with a predefined set of variables. Instead political feasibility is created through the political process. Furthermore, I note an increasing use of supply-side policy measures since the ban. This suggests that the decision to ban hydraulic fracturing also marks an acceleration of the state’s transition towards a low-carbon energy economy.
Energy Transition and Social Movements: The Rise of a Community Choice Movement in California
This chapter examines the rise of a community choice movement in California. Here local governments launch community choice aggregation programs, one after the other, that promise higher renewable energy content than the existing investor-owned utilities. I view the movement as an expression of local climate interests fused with anti-utility resentment, and use the three lenses from social movement theory—political opportunities, mobilizing structures and framing processes—to analyze the emergence and development of the movement. This bottom-up process unfolds in a state that has some of the most ambitious climate policies and renewable energy goals in the US. The effectiveness of the community choice model as a climate policy tool is contested. However, the movement’s aim is not only to decarbonize the electricity system but to build an electricity system that utilizes more local renewable energy resources.
AVLYST! Norsk klima- og utanrikspolitikk etter Parisavtalen
Dette arrangementet er dessverre avlyst.
Interpreting cyber-energy-security events: experts, social imaginaries, and policy discourses around the 2016 Ukraine blackout
Vi analyserer ekspertdebatten rundt et cyberangrep i 2016 som forårsaket strømbrudd i Ukraina. To ekspertrapporter var avgjørende for å interprete denne hendelsen, og det er flere konkurrerende narrativer om cybersikkerhet der hendelsen spiller ulike roller. Vi viser at de mest apokalyptiske narrativene ble mer fremtredende og peker på makten som utøves av private selskaper og eksperter på dette feltet.
The European Union's CBAM as a de facto Climate Club: The Governance Challenges
EU-kommisjonen har varslet vidtrekkende reformer for å få fart på reduksjonen av klimagassutslipp. Blant forslagene som utgjør den ‘grønne giv’ er vedtakelsen av en ‘klimaavgift’ - Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM). I praksis vil imidlertid CBAM ikke bare fungere som et skjold for det europeiske kvotehandelssystemet (ETS), men også oppmuntre andre land til å implementere kompatible karbonprisordninger. Vi argumenterer for at EUs CBAM dermed de facto har er en klimaklubb, men de nåværende forslagene og debatten tar ikke for seg hvordan klubben vil bli styrt, og man trenger å adressere valg mellom å opprettholde kontroll over retningen og ambisjonene til klimapolitikk og CBAMs legitimitet.
Norges oljedilemma etter Glasgow: Et umoralsk argument for et raskt grønt skifte
Etter å ha gått seirende ut av «klimavalget 2021», står den rødgrønne regjeringen overfor oppgaven med å sikre Norges grønne omstilling. I den offentlige debatten står gjerne argumenter om global solidaritet og miljøhensyn fremst i begrunnelsene for nødvendigheten av en grønn omstilling, mens motstandere av et raskt skifte fokuserer på de negative økonomiske konsekvensene de mener et raskt skifte vil få for Norge. Denne artikkelen søker å nyansere dette bildet, og argumenterer for et bredere kost-nytte-perspektiv som også tar høyde for diplomatiske kostnader ved å fortsette med oljeleting, samt de økonomiske konsekvensene av en treg omstilling. Selv om man holder konsekvensene av klimaendringene helt utenfor vurderingen, argumenterer vi for at usikkerheten rundt fremtidig oljepris og omdømmerisikoen Norge løper ved å fortsette å basere økonomien på ikke-fornybare energikilder, burde være gode argumenter for å revurdere Norges oljepolitikk.
Klima, fred og sikkerhet i Etiopia
Climate, Peace and Security Fact Sheet Ethiopia
Etiopia opplever en av sine mest alvorlige tørkeperioder på flere tiår etter fire uteblivende regnsesonger på rad. Landet er sterkt avhengighet av regnbundet landbruk, og nylige reduksjoner i økonomiske vekstrater, rask befolkningsvekst, svak institusjonell kapasitet og høye konfliktnivåer gjør landet spesielt sårbart for virkningene av klimaendringene. Klimatiske forhold varierer betydelig i Etiopia, men gjennomsnittstemperaturen er anslått å øke og nedbør forventes å bli mer uberegnelig. Etiopias lange historie med tørke, hungersnød og utbrudd av gresshopper øker behovet for kapasitet og motstandsdyktighet for å takle de forventede konsekvensene av klimaendringene. Politisk ustabilitet og konflikt har forverret den humanitære situasjonen i landet, og minsket den etiopiske regjeringens evne til å implementere klimatiltak.
Foreinleg med Noreg si rolle som petroleumsprodusent?
NUPI på Arendalsuka 2022