Høy profil og lav tilgjengelighet: Norge og den amerikanske maritim-strategiske utviklingen
Energy, Climate Change and Security: The Russian Strategic Conundrum
Globale og regionale energimarkeder påvirkes i økende grad av klimapolitikk, med mulige alvorlige implikasjoner for store produsenter og eksportører av fossilt brensel – inkludert Russland, som planlegger ytterligere økninger. Denne artikkelen undersøker utviklingen i russisk offisiell tenkning omkring klimaendringer som en strategisk faktor i politikkutforming slik den kommer til uttrykk i nøkkeldokumenter om sikkerhet og i strategiske uttalelser fra presidentene Putin og Medvedev (2000–2020). Settet med strategiske uttalelser som er undersøkt i denne artikkelen viser overraskende lite oppmerksomhet til denne viktige saken.
Norwegian Gas in Europe in the 2020’s
Denne artikkelen undersøker hvilke faktorer som vil påvirke posisjonen til den norske gassen på markedet i 2020-årene. Med utgangspunkt i en undersøkelse av Norges historiske rolle som gassleverandør til EU, kartlegger denne artikkelen hvilken rolle ulike faktorer har i utformingen av rammebetingelser på det europeiske gassmarkedet som kan påvirke posisjonen til den norske gassen som energikilde. Hovedkonklusjonen er at Norge vil forbli en viktig leverandør av gass frem til 2030, men kan stå overfor noen alvorlige problemer med å forbli aktuelt etter denne datoen på grunn av mulig utarming av gassforekomster og økt EU-fokus på den negative effekten av fossilt brensel på klimaendringer. utvikling av en mer bærekraftig energimiks i Europa samt fremveksten av nye gassleverandører til Europa, først og fremst LNG som kan ta høyere andel av det krympende gassmarkedet i Europa. Utvikling av den kostnadseffektive storskala karbonfangst- og lagringsteknologien (CCS) kan lindre noen energiomstillingsrelaterte smerter og gjøre gass mer akseptabel som energikilde, også hvis utviklingen av hydrogenøkonomi skulle materialisere seg. Den norske gassen kan gjøres om til en viktig innsatsfaktor i grønt hydrogen, en ny lovende energikilde som kombinerer det beste fra de to energiverdene – den fossile og den grønne.
Ida Dokk Smith
Ida er seniorforsker i Forskningsgruppen for klima og energi. Hennes forskerinteresser omfatter klima, energi og miljøpolitikk. Hun jobber med tem...
Elisabeth L. Rosvold
Elisabeth L. Rosvold var seniorforsker på NUPI i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling fram til desember 2022.
Tatjana Stankovic
Tatjana er seniorforsker i Forskningsgruppen for klima og energi på NUPI. Hun har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (2015), og...
Small States, Different Approaches. Estonia and Norway on the UN Security Council
I 2021 er Estland og Norge valgt inn som medlemmer av FNs sikkerhetsråd. I denne rapporten diskuterer vi hvorfor små stater som Estland og Norge investerer tid, energi og ressurser i å søke et ikke-permanent sete i Sikkerhetsrådet. Hva kan de oppnå i sin periode som valgte medlemmer? Hvordan har Estland og Norge jobbet - individuelt og sammen - for å oppnå sine målsettinger i 2021?
Seizing the Momentum. EU Green Energy Diplomacy towards Kazakhstan
Forholdet mellom EU og Kasakhstan har historisk vært dominert av olje- og naturgasshandel. Men EUs Green Deal, og forpliktelse til å nå klimanøytralitet innen 2050, betyr at alliansen sakte men sikkert reduserer import av fremmed ikke-fornybar energi. EU har satt seg fore å oppmuntre og støtte andre land i overgangen til produksjon, eksport og innenriks konsum av fornybar energi. Denne policy briefen utforsker hvilke verktøy EU kan benytte til å bygge oppunder slike overganger, og hva Kasakhstan kan ha best utbytte av. Den vurderer relasjonene mellom geopolitikk og konkurranse, og hvordan overkomme hindringer for EU-Kasakhstans samarbeid, og samtidig tilbyr den anbefalinger til veien videre.