Hvorfor sier regjeringen nei til forsvarsfondet?
Hvorfor vil ikke Norge være med på det kanskje viktigste initiativet i europeisk forsvarssamarbeid noensinne, det europeiske forsvarsfonded (EDF)? Om det anses for dyrt, eller ikke viktig nok, hvorfor har ikke det vært den offisielle politikken hele veien?
Intergovernmental checkmate on cyber? Processes on cyberspace in the United Nations
Det digitale rom er eit stadig meir omdiskutert felt på den internasjonale agendaen. Til tross for at det har pågått prosessar i FN på tematikken siden 1998 er framleis mykje knytt til grunnprinsipp i det digitale rom uklart. Attribueringa av dei antatte russiske cyberoperasjonene mot Stortinget tidligare denne månaden aktualiserer og mogleggjer for Noreg å løfte denne tematikken i FN. Om det skulle være aktuelt, kan Noreg følge i fotspora til Estland som sitt i Sikkerhetsrådet 2020-2021. Policy briefen diskuterer forhandlingane i FNs ekspertgrupper (GGE)på det digitale rom i 2015 og 2017 - og trekk det opp mot dagens situasjon.
“Irregular” Migration and Divergent Understandings of Security in the Sahel
Med utgangspunkt i EUs nye Pact on Migration and Asylum, lansert 23. september i år, ser Osland og Erstad nærmere på diskursen rundt migrasjon og voldelig ekstremisme i det sentrale Sahel. De påpeker at mens statlige og eksterne aktører oppfatter ”irregulær” migrasjon som en trussel, har migrasjon i lang tid vært en del av folks tilpasningsstrategi i møtet med nye trusler og utfordringer. Også måten voldelig ekstremisme håndteres på av statlige og eksterne aktører, ser ut til å undergrave folks mestringsmekanisme og fører i verste fall til at flere slutter seg til voldelige ekstremistiske grupper. Hovedargumentene i denne kommentaren baserer seg på en nylig utgitt artikkel i International Spectator.
Security Council Resolution 1325 at 20: What Next for the Women Peace and Security (WPS) Agenda?
Dette notatet gjør opp status for hva som har blitt oppnådd innenfor Kvinner, Fred og Sikkerhets-agendaen (KFS) siden sikkerhetsrådsresolusjon 1325 ble vedtatt for 20 år siden. Det greier ut for de utfordringer dette arbeidet står overfor i dag, som implementasjonsgapet, det globale tilbakeslaget for kvinnerettigheter og multilateralt samarbeid, økningen i den sterkt kjønnete nasjonalpopulismen, det politiske klimaet blant FNs medlemstater og innen sikkerhetsrådet, samt Covid-19-pandemien. Det diskuterer hvorvidt denne krevende situasjonen gjør at man bør prioritere å opprettholde det man har oppnådd på feltet KFS siden sikkerhetsrådsresolusjon 1325 ble vedtatt, istedenfor å presse for å få til progressive endringer. Det argumenteres for at dagens situasjon gjør det mer relevant og nødvendig enn aldri før å ta i bruk en mer helhetlig forståelse av kjønnsbegrepet og hvordan dette er helt sentralt i politikk, konflikt og fredsarbeid. Denne tilnærmingen bør utgjøre grunnlaget for analyser av konfliktsituasjoner, samt for å forstå de utfordringer som KFS-agendaen står ovenfor nå. Fremmingen og anvendelsen av denne tilnærmingen bør være en prioritet for KFS-agendaen i årene som kommer.
Hva er i vente for FNs agenda om kvinner, fred og sikkerhet?
FNs resolusjon om kvinner, fred og sikkerhet fyller 20 år. Men det viktige arbeidet knyttet til dette ser ut til å ha fått noen tilbakeslag de siste årene.
Tryggingspolitikk i Sør-Kaukasus
Korleis navigerer landa i Sør-Kaukasus mellom stormaktsnaboane sine? Kva moglegheiter og avgrensingar har EU for å øve innverknad i regionen? Og kva interesser har Russland?
EU i stormaktspolitikken – vinner eller taper?
Vi lever i en tid der politikk styres stadig mer av rå maktbruk heller enn av regler, skriver NUPI-direktør Ulf Sverdrup.
Moglegheiter og utfordringar for Estland og Noreg i Tryggingsrådet
Kva er moglegheitene og avgrensingane for bilateralt samarbeid mellom Noreg og Estland i Tryggingsrådet?