Hva er i vente for FNs agenda om kvinner, fred og sikkerhet?
Siden midten av 90-tallet har en rekke forskere ved NUPI fokusert på kjønn, fred og sikkerhet - og det som har blitt kjent som agendaen for kvinner, fred og sikkerhet (Women, Peace and Security agenda - WPS).
2020 markerer 20-årsjubileet for resolusjon 1325, noe som er en fin anledning til å oppsummere debatten om WPS og utfordringer fremover
- Les Hvor hendet det?: Mer fred med kvinner
- Mens både kvinners rolle og oppfatningen av kjønn i fred- og sikkerhetsspørsmål har endret seg over denne perioden, ser WPS- agendaen også ut til å ha fått et tilbakeslag, ved at stadig flere av FNs medlemsstater begynner å stille spørsmål ved den globale tilslutningen til likestilling. I april i fjor så vi for eksempel at FNs resolusjon 2467 om konfliktrelatert seksualisert vold ble den første WPS-resolusjonen som ikke ble enstemmig vedtatt. For å forstå dette bedre, trengs mer forskning, sier seniorforsker Kari Osland, som er prosjektleder for NUPI-prosjektet Support to UN Peace Operations: Ensuring More Effective UN Peace Operations (UNPO).
Veien videre for WPS
Hva er så hovedutfordringene - og mulighetene - for WPS i årene som kommer?
I et notat publisert 30. oktober, summerer seniorforsker Eli Stamnes opp hva WPS har oppnådd.
- Situasjonen vi er i for øyeblikket gjør det mer nødvendig enn noensinne å ta i bruk et mer omfattende kjønnsbegrep og utforske hvordan dette er en integrert del politikk, konflikter og fredsarbeid, forklarer hun.
- Fikk du med deg dette seminaret? Se UN at 70: Peace and Security på YouTube:
Ikke råd til å vente
Notatet hennes skisserer utfordringene WPS står overfor, som implementeringsproblemer, en global tilbakegang for kvinners rettigheter og mellomstatlig samarbeid, fremveksten av sterkt kjønnet nasjonalistisk populisme og det politiske klimaet blant FNs medlemsstater og internt i Sikkerhetsrådet, så vel som en global pandemi.
- I denne konteksten kan det nok virke fornuftig å konsentrere seg om å vedlikeholde det WPS har oppnådd de siste 20 årene, heller enn å presse på for å inkludere flere og mer progressive elementer i WPS-agendaen. Det er likevel grunner til å sette spørsmålstegn bak en slik vurdering’, sier Stamnes.
- Les også: Likestillingsparadokset
Ifølge Stamnes er det avgjørende at WPS-saker ikke stilles på sidelinjen i en verden tynget av koronapandemien
- Akademikere, politikkutformere og praktikere har ikke råd til å vente med å ta i bruk en mer helhetlig tilnærming til kjønn i sine analyser med den begrunnelse at internasjonale institusjoner er nødt til å prioritere mer "alvorlige" saker, som en pandemi eller andre kriser. Hvis vi skal forstå hva som skjer fullt ut, og forstå hvordan vi kan håndtere det, må denne tilnærmingen ligge til grunn for analyser av konfliktsituasjoner, inkludert den situasjonen som WPS for tiden befinner seg i nå. Derfor bør dette være en prioritet for WPS-agendaen i årene som kommer.