Seks å se opp for
De imponerte oss i året som har gått. Klassekampen har samlet et knippe unge mennesker vi tror vil prege nyhetsbildet og kulturlivet i årene som kommer.
Kacper Szulecki
Kacper Szulecki er Forsker 1 innen internasjonal klimastyring ved NUPI, og tilknyttet Include – Senter for sosialt inkluderende energiomstilling v...
Risikovurderingsverktøy mot terrorisme og ekstremisme: Erfaringar frå kriminalomsorga i Nederland, Storbritannia, og Sverige
Kan bruk av risikokartleggingsverktøy redusere ekstremistisk vald, eller gir det ein falsk tryggleik?
– Vi må anta at vi overvåkes
Det er sannsynlig at store deler av vår kommunikasjon kan plukkes opp amerikanske myndigheter dersom de ønsker det
Governance, fragility and insurgency in the Sahel: a hybrid order in the making
For under et tiår siden ble Sahel ansett som et område uten særlig betydning for global sikkerhet. Dette har endret seg markant, ettersom Sahel konfronterer det internasjonale samfunn med en rekke sammenvevde utfordringer,som klimavariabilitet, fattigdom, matvareusikkerhet, flyktninger og internt fordrevne, transnasjonal kriminalitet, illegitime stater og jihadistiske opprørsbevegelser. I denne introduksjonen til et spesialnummer om Sahel diskuterer forfatterne konturene av ulike mulige politiske ordenen som kan være i støpeskjeen i Sahel. Spesielt fokuserer Bøås og Strazzari på hvordan regionale sikkerhetsdynamikker har utviklet seg i løpet av det siste tiåret og hvordan denne utviklingen speiles i militærkuppene i Mali i 2012 og 2020. Forfatterne viser hvorledes den politiske, sosiale og økonomiske kompleksiteten i regionen ikke kan forstås gjennom overflatiske bilder av ‘krig mot terror’ eller ‘Sahel som en region uten styring eller orden’. I stedet vektlegger de at detaljerte feltstudier basert på politisk økonomi og historisk sosiologi viser at Sahel ikke er et område uten politisk orden, men snarere at det som preger regionen er ulike konkurrerende politiske prosjekter som kjemper om kontroll og eventuelt hegemoni.
Relations between Russia and Norway: Spiraling towards a new Cold War?
Forelesning om hvordan offisiell retorikk former mulighetsrommet i relasjonen mellom kollektive politiske enheter. Med Norge og Russland i perioden fra 2014 til 2019 som eksempel forklarte jeg hvordan måten politiske ledere snakker til og om hverandre kan bidra til konflikteskalering.
"The Russian Understanding of War: Blurring the Lines between War and Peace"
For de av oss som følger diskusjonen om Russland i verdenspolitikken tett, er det noen ofte gjentatte utsagn som etter hvert utløser en slags matthet eller kynisme. At Russland har kodifisert og fører en «hybrid krig» mot Vesten, er et av disse. Problemet med utsagnet er ikke at Russland ikke ser seg som i konflikt med Vesten og opptrer deretter. Det gjør Russland. Problemet er at dette begrepet hverken er sentralt eller nytt for russiske militære tenkere rent faktisk. Videre gir den gjentatte påstanden om at hybrid krigføring er en russisk praksis oss inntrykk av at Russlands ledere helt på egen hånd har klekket ut en ny, skummel form for krig. I denne situasjonen er Oscar Jonssons bok The Russian Understanding of War: Blurring the Lines between War and Peace et sårt tiltrengt, nitid dokumentert og ypperlig bidrag til forskning og opplysning.
Terrorisme og polarisering i Frankrike: Trusselen, retorikken og politikken
Sidan 2015 har over 250 menneske blitt drepne i jihadistiske terrorangrep i Frankrike. Kvifor er Frankrike så utsett for terrorisme, og kva effekt har terroren på det franske samfunnet og fransk politikk?
The Fragility Dilemma and Divergent Security Complexes in the Sahel
De sårbare og konfliktfylte statene i Sahel har de senere år opplevd en betydelig økning i internasjonal bistand og ekstern militær tilstedeværelse, inkludert en rekke tiltak for å styrke lov og orden. Likevel forverres situasjonen for folk flest. I denne artikkelen argumenterer vi for at dette i stor grad skyldes et såkalt "sårbarhetsdilemma", som handler om at samtidig som sårbare stater har et kritisk behov for internasjonal støtte og assistanse, har de også begrenset kapasitet til å absorbere denne hjelpen på en betydningsfull måte. I tillegg dikteres ofte vilkårene for internasjonale bidrag av korrupte regimer som er vel vitende om at eksterne aktører avhenger av dem for å sikre egne sikkerhetsinteresser i regionen. Dette dilemmaet har bidratt til et økende avvik mellom et statssentrisk regionalt og et menneske-sentrisk transnasjonalt sikkerhetskompleks, som igjen har ført til en forverret situasjon på bakken. Vi argumenterer for at særlig den sikkerhetsdrevne håndteringen av voldelig ekstremisme og såkalt «irregulær» migrasjon har hatt en rekke utilsiktede konsekvenser i Sahel.
Hacking democracy: managing influence campaigns and disinformation in the digital age
How are states responding to the threat of using digital technologies to subvert democratic processes? Protecting political and democratic processes from interference via digital technologies is a new and complicated security threat. In recent years the issue has been most prominent in terms of election security, yet the widespread usage of digital technologies allows for the subversion of democratic processes in multifaceted ways. From disrupting the political discourse with false information to inflaming and stoking political divisions digital technologies allows for a variety of ways for malicious actors to target democracies. This article compares different state experiences with interference in sovereign and contested political decisions. More specifically the article compares the Norwegian approach and experience in managing these challenges with those of Finland and the UK. Mapping both how the problem is understood, and the role of previous experiences in shaping public policy.