How states manage international censure: Norway's response to criticism of its Child Welfare Services
When states are criticised, they normally recognise, reject or counter the critique. Yet they could listen to and contain criticism without directly rejecting or recognising it. Using criticism of Norway’s Child Welfare Services as an example, Kristin Haugevik and Cecilie Basberg Neumann show that diplomatic containment can prevent conflict accelerating and then damaging bilateral relations
Reputation crisis management and the state: Theorising containment as diplomatic mode
Hvordan reagerer stater i møte med sterk internasjonal kritikk av deres hjemlige politikk og praksiser - kritikk som potensielt kan skade deres omdømme? Hvilke verktøy har regjeringer, byråkrater og diplomater i verktøykassa når de skal håndtere slik kritikk? Denne artikkelen tar utgangspunkt i teorier om diplomatisk krisehåndtering og statlige strategier for å bygge og opprettholde et godt internasjonalt omdømme. Sentrale bidrag til faglitteraturen har pekt på at stater gjerne ha valget mellom å avvise, akseptere eller kontre slik kritikk. Vi peker i vår artikkel på at særlig diplomater ofte vil velge en fjerde strategi, nemlig det som på engelsk kalles 'containment'. Da handler det om å åpne for, lytte til og romme kritikken, uten at den direkte anerkjennes eller avvises. Eksemplet vi bruker for å undersøke og belyse dette er norske diplomaters møte med demonstrasjoner mot og sterk kritikk av norsk barnevern de siste fem årene. Vi observerer at en viktig del av diplomatenes arbeid i disse sakene, handlet om å holde kommunikasjonskanaler åpne og hindre at konfliktene eskalerte og skadet relasjonene med berørte land.
Norway as an in-between for Russia: Ambivalent space, hybrid measures
Dette treårige prosjektet omhandler det høyrelevante spørsmålet om Norges status etter det sikkerhetspolitiske vannskillet i 2014 (Krim-anneksjonen): Er Norge i ferd med å få en usikker status som en ...
Disse kreftene påvirker forsvarssamarbeidet i Norden
Vi har manglet en måte for å analysere sikkerhetssamarbeidet i mellomstore regioner som Norden, mener NUPI-forsker Karsten Friis. I sin ferskeste artikkel skisserer han en løsning gjennom et nytt analytisk rammeverk.
KRONIKK: Hvem eier i Norge? NUPI-forskere fant en del hull i eierskapsoversiktene
NUPI-forskere har sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge.
Analyzing Security Subregions: Forces of Push, Pull, and Resistance in Nordic Defense Cooperation
Hvordan kan vi best analysere sikkerhetsdynamikken i mindre regioner, slik som Norden? Fagedisiplinen internasjonal politikk mangler gode analyseverkøy på dette nivået, noe denne artikklene søker å rette opp. Den utvikler et analytisk rammeverk av "push" og "pull" faktorer, og bruker det på en studie av utviklingen av Nordic Defence Cooperation (Nordefco)
Frankrikes Europa-politikk gir muligheter for Norge
Om man ønsker et EU som evner å verne om verdiene det europeiske samarbeidet bygger på ja, da må EU styrkes. Dette er hovedbudskapet i den nye franske europapolitikken. Og det burde Norge støtte opp under, selv om vi ikke er EU-medlem.
Norway – optimising EU non-membership to maximise mutual European added value
Flere land utenfor EU har samarbeidsavtaler med EU som i ulik grad integrerer dem i europeiske prosjekter etter eget valg. Et av de 'tredje' landene som er mest integrert i EUs aktiviteter og regelverk er Norge. Hva er det som motiverer nordmennene - hvis land lett ville være kvalifisert for EU-medlemskap i alle henseender - til å velge et slikt vidtrekkende samarbeid, uten medbestemmelse i utformingen av de regler og forskrifter de må følge? Pernille Rieker er Forsker I ved norsk utenriskpolitisk institutt med fokus på europeisk integrasjon og europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. I denne artikkelen forklarer hun hvordan søket etter europeisk merverdi bringer Norge svært nær EU-medlemskap, og hvorfor landet velger ikke å gå lenger.
Norden og alliansene
Hvilke refleksjoner gjør de nordiske landene seg i møte med nye utfordringer og initiativer? Hvilke handlingsalternativer finnes, og i hvilken grad oppfattes det nordiske samarbeidet som et relevant i...
Nordisk forskningssamarbeid er viktigere enn noensinne i en verden i rask endring: Konkrete forslag til videreutvikling av samarbeidet
Utenrikspolitikk har inntatt en stadig viktigere rolle i nordisk samarbeid. 10. februar møttes de nordiske utenriksministre for å diskutere samarbeid rundt klimapolitikk og sikkerhet. Direktørene ved de nordiske utenrikspolitiske instituttene oppfordrer i dette brevet ministrene om å følge opp forslagene fra den såkalte Bjarnason-rapporten og styrke forskningssamarbeidet mellom nordiske land.