Disse kreftene påvirker forsvarssamarbeidet i Norden
TETTERE SAMARBEID: NUPI-forsker Karsten Friis har designet et rammeverk som forklarer hva som påvirker nordisk forsvars- og sikkerhetssamarbeid, her representert ved tre ministre; Sveriges forsvarsminister Peter Hultqvist, Arnór Sigurjónsson, sjef for forsvarsspørsmål i islandske UD, og Norges forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. - Ved å sette opp alle disse faktorene kan vi spore for eksempel hvordan nordisk forsvarssamarbeid har utviklet seg fra opprinnelig å primært være et militært ressurssparende initiativ, til et langt tettere sikkerhetspolitisk nordisk samarbeid i dag.
TETTERE SAMARBEID: NUPI-forsker Karsten Friis har designet et rammeverk som forklarer hva som påvirker nordisk forsvars- og sikkerhetssamarbeid, her representert ved tre ministre; Sveriges forsvarsminister Peter Hultqvist, Arnór Sigurjónsson, sjef for forsvarsspørsmål i islandske UD, og Norges forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. - Ved å sette opp alle disse faktorene kan vi spore for eksempel hvordan nordisk forsvarssamarbeid har utviklet seg fra opprinnelig å primært være et militært ressurssparende initiativ, til et langt tettere sikkerhetspolitisk nordisk samarbeid i dag.
- Faget internasjonal politikk har, merkelig nok kan man si, manglet et verktøy for å analysere utviklingen i en region som Norden, særlig med hensyn til sikkerhets- og forsvarspolitikk, forklarer seniorforsker Karsten Friis (NUPI).
Gjennom open access-artikkelen «Analyzing Security Subregions: Forces of Push, Pull, and Resistance in Nordic Defense Cooperation» som ble publisert i Journal of Global Security Studies i april, forsøker NUPI-forskeren å gjøre noe med nettopp det.
- De fleste teoriene er enten veldig globale og ser på store regioner som Europa eller Asia, eller veldig lokale og smale og vektlegger bilaterale avtaler, allianser og slikt, sier Friis.
Dominerende teorier og modeller altså mindre egnet til å analysere mindre regioner inne i de store, slik som Norden.
- I disse mindre regionene kan den sikkerhetspolitiske utviklingen være annerledes enn i de større regionene, og ha sin egen dynamikk. Kriser, konflikter og nye samarbeidsformer kan oppstå, som følge av en kombinasjon av eksternt press og interne politiske prosesser.
Langt tettere samarbeid i Norden etter 2014
Etter at Russland inntok en mer aggressiv utenrikspolitikk, har det nordiske forsvarssamarbeidet blitt langt tettere.
- På tross av at Sverige og Finland ikke er med i NATO, har det skjedd mye øving, trening og nye former for samarbeid mellom de nordiske landene. Fly kan lande på hverandres flyplasser, radarbilder utveksles og planverk skal koordineres, sier Friis.
Fem typer krefter påvirker samarbeidet
Imidlertid kan vi ikke forklare graden av samarbeid bare ved å se på eksterne krefter som Russland, forklarer forskeren.
Derfor har han designet et analytisk rammeverk som fanger opp en rekke ulike slike krefter:
- Eksternt press - som russisk krigføring
- Ekstern drahjelp - som USAs økte engasjement i Østersjøen
- Ekstern motstand - som russiske forsøk på å begrense finsk og svensk orientering mot NATO
- Interne krefter - som nordiske militære og politiske lederes initiativ til økt samarbeid
- Motkrefter - politisk og militær motstand mot nettopp for tett samarbeid
Fra ressurssamarbeid til langt tettere samarbeid
- Ved å sette opp alle disse faktorene kan vi spore for eksempel hvordan nordisk forsvarssamarbeid har utviklet seg fra opprinnelig å primært være et militært ressurssparende initiativ, til et langt tettere sikkerhetspolitisk nordisk samarbeid i dag. Om dette reverseres i fremtiden vil modellen kunne fange opp det også, sier Friis.
Les også:
- Korleis posisjonerer Norden seg i det nye europeiske tryggleikslandskapet?
- Internasjonal Politikk ser nordover
- Nordisk samarbeid – hva er status og hvor går veien videre?
- Lærdom fra historien - og en titt inn i glasskulen - på NATOs 70-årsdag
Han forklarer at modellen også kan brukes på andre regioner som har en viss grad av sikkerhetssamarbeid landene imellom:
- De Baltiske land kanskje, og Višegrad-landene. Jeg tror den også kunne vært spennende å bruke den på Vest-Balkan, der det er mye politisk mistillit mellom landene, men likevel en god del samarbeid mellom sikkerhetstjenestene. Det finnes helt sikkert mange andre regioner i verden den vil kunne benyttes. Jeg håper andre forskere kan la seg inspirere til å bruke modellen i «sine» områder, avslutter Friis.