Forskningsprosjekt
Norden og alliansene
2021 blir et viktig år i transatlantisk og europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Hvilke refleksjoner gjør de nordiske landene seg i møte med nye utfordringer og initiativer? Hvilke handlingsalternativer finnes, og i hvilken grad oppfattes det nordiske samarbeidet som et relevant instrument og forum for diskusjon og beslutninger?
Dette prosjektet tar utgangspunkt i et paradoks: Mens de nordiske landenes politikere, embetsverk og diplomater ofte snakker varmt om det uutnyttede potensialet for nordisk sikkerhets- og forsvarssamarbeid, foregår det i nordiske forskningsmiljøer lite systematisk kunnskapsbygging om nabolandenes hjemlige debatter på sikkerhets- og forsvarsfeltet. Sagt med andre ord: Norden er en uttalt viktig ramme for alle landenes beslutninger og praksis, men denne rammen er i liten grad gjenstand for analyse og kritisk diskusjon. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å bidra til fellesnordisk kunnskapsbygging og refleksjon om utviklingstrekk i de nordiske landenes sikkerhets- og forsvarsdebatt våren 2020. Med særlig fokus på alliansevalg, vil prosjektteamet kartlegge, analysere og sammenligne synspunkter og vurderinger i dansk, finsk, norsk og svensk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Prosjektleder
Deltakere
Aktuelt
PODKAST: Krig i Europa – Hva skjer med Nordens forsvars- og sikkerhetspolitikk?
KRONIKK: Responsen på Ukraina-krigen viser en ny fellesnordisk linje i sikkerhetspolitikken
Nye publikasjoner
Nordic partnership choices in a fierier security environment: Towards more alignment
Denne policy briefen kartlegger og sammenligner de hjemlige debattene om sikkerhets- og forsvarspolitikk i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Hva identifiseres som de viktigste sikkerhetsutfordringene, hvilke er de fremste partnerskapene og i hvilken grad presenteres nordiske strukturer som en del av løsningen? Et overordnet funn er at de nordiske landene gjør likere partnervalg i sikkerhets- og forsvarspolitikken enn for et tiår siden. Når danske, finske, norske og svenske regjeringsrepresentanter nå peker på sine viktigste sikkerhetsutfordringer og fremste partnere, har de sammenfallende referansepunkter og bruker lignende ordlyd. Det samme gjelder hvordan landene vurderer potensialet for nordisk samarbeid. Siden 2014 har da også verktøykassen for nordisk forsvarssamarbeid blitt betraktelig styrket. To begrensninger gjenstår likevel. For det første forblir nordisk sikkerhets- og forsvarssamarbeid et supplement heller enn et alternativ til NATO. For det andre vil bruken av nordiske verktøy avhenge ikke bare av sak og kontekst, men også av de enkelte regjeringers vilje til å velge en nordisk løsning.
Security debates and partnership choices in the Nordic states: From differentiation to alignment
Sammendrag: Hvilke sikkerhetsutfordringer vektlegger de nordiske landene i møte med en endret sikkerhetspolitisk kontekst? Hvilke institusjoner, nettverk og enkeltstater søker de mot, og hva slags rolle ønsker de for det norsk sikkerhets- og forsvarssamarbeid fremover? Denne rapporten kartlegger og analyserer sikkerhets- og forsvarsdebattene i Danmark, Finland, Norge og Sverige i 2020 og 2021. Et hovedfunn er at forståelsen og omtalen av den sikkerhetspolitiske situasjonen og av nøkkelpartnere er blitt likere det siste tiåret.