Forskningsprosjekt
Norway as an in-between for Russia: Ambivalent space, hybrid measures
Prosjektet vil gå i dybden på endringer i Russlands syn på NATOs/Norges nylige aktivitet i nordområdene, og avdekke hvilke maktmidler Russland anser som adekvate overfor NATO-landet Norge. Gjennom å koble studiet av Russlands tilnærming med studiet av NATOs endrede tilnærming til Russland i samme periode, vil vi kartlegge det interaktive spillet som former Norges utfordringer som en stat i det gjenreiste Russlands «grenseland» og medlem i et revitalisert NATO. Det vies spesiell oppmerksomhet til hvordan begreper om hybrid krigføring påvirker dette spillet. Metodologisk sett skal studien granske offisielle uttalelser ved bruk av kvantitative verktøy for tekstanalyse i kombinasjon med (kvalitativ) diskursanalyse. Prosjektet vil resultere i tre policybriefer og to samfinansierte fagfellevurderte artikler, samt konferansedeltakelse og formidling til allmennheten. Prosjektet er samfinansiert med det NFR-finansierte WARU-prosjektet (300923).
Andre samfinansierte leveranser på dette prosjektet:
The Russia Conference 2023: Russia and the West – a new reality | NUPI
Russian Certainty of NATO Hostility: Repercussions in the Arctic | Arctic Review on Law and PoliticsFull article: Reimagining NATO after Crimea: Defender of the rule-based order and truth?
Prosjektleder
Deltakere
Nye publikasjoner
Topos of threat and metapolitics in Russia’s securitisation of NATO post-Crimea
Artikkelen teoretiserer forholdet mellom sikkerhetisering, tvetydige trusselkonstruksjoner og angst. Den leverer et dobbelt bidrag til litteraturen som ligger i skjæringsfeltet mellom sikkerhetiseringsteori og studiet av ontologisk sikkerhet. For det første utvikles begrepet trussel-topos (TT), som viser til et potent retorisk anker i sikkerhetiseringsprosesser. En TT tegner opp en helhetlig situasjon, som det er livsnødvendig å unnslippe fra, og der ‘den andre’ truer Selvet. En TT møter Selvets identitetsbehov, samtidig som den er fleksibel og tvetydig. Når TT-er brukes ofte, kan imidlertid trusselkonstruksjonen bli vag og slik øke Selvets angst. Dette utfordrer fagets antagelse om at antagonisme alltid demper angst. For det andre teoretiseres metapolitikk som angstmestringsstrategi. Metapolitikk er en fortolkningsmodus – en hvileløs analyse av tilgjengelige spor i et forsøk på å avsløre en villedende og mektig motpart – som i siste instans mislykkes i å dempe angst. Å dyrke et trussel-topos og metapolitikk samtidig er en konfliktdrivende praksis. Det setter i gang en ond sikkerhetiseringsspiral som segmenterer rigide mønstre i representasjonen av Selvet og den andre og fostrer en tilbøyelighet til alltid å forvente fiendtlighet fra motparten. Artikkelen bygger på abduktiv teoretisering – vi har arbeidet parallelt med etablert teori og empiriske oppdagelser i en diskursanalyse av Russlands offisielle retorikk om NATO og bruken av TT-en “fargerevolusjon” etter at konflikten i Ukraina brøt ut i 2014.
Trump II: A new trajectory in Russia relations for NATO Nordic states
• Den påtroppende Trump-administrasjonen vil erstatte politikken om å bistå Ukraina «så lenge det kreves» med å «gjøre en avtale med Russland». Dette kan innebære en de-eskalering i relasjonen til Russland, så vel som krav om byrdefordeling med Europa. Norge og de nye NATO-naboene Sverige og Finland vil kunne formulere en ny politikk tilpasset den andre perioden til Donald Trump. • Tilnærmingen til Russland i nord kan justeres i tråd med norske tradisjoner om avskrekking og beroligelse. En slik tilnærming vil skille seg fra dagens britiske, polske og baltiske linje , men kan representere en fruktbar modell for NATO-medlemskap for de nordiske statene. • Til tross for en betydelig nedgang i militær spenning i nord siden 2022, bør ikke risikoen for et fremtidig sikkerhetsdilemma mellom Russland og NATO. Forutsatt at Russland er en status quo-makt i nord, bør NATO ha en klar og forutsigbar holdning i nord som kombinerer avskrekking og beroligelse. • Russland bør ikke behandles som en monolittisk enhet; det finnes moderate aktører som ønsker å styrke diplomatiet med nordiske NATO-naboer. En pragmatisk styrking av direkte kontakt mellom Russland og de nordiske NATO-statene kan utgjøre en kjerne for å stabilisere sikkerhetsforholdene i nord, og fungere som et konstruktivt innspill til den nye Trump-administrasjonen når den forsøker å åpne forhandlinger i Ukraina.
Differentiating Hybrid Threats against the High North and Baltic Sea regions
Russlands fysiske og digitale gråsonetrusler og -angrep er en stor bekymring for nabolandene. Denne policybriefen ser nærmere på hvordan slike hybride trusler påvirker land i Nordområdene og Østersjø-regionen, og vurderer utfordringene knyttet til respons og mottiltak. NATOs politikk er at hvert medlemsland selv har ansvar for å bygge motstandskraft og håndtere hybride trusler. For å unngå misforståelser eller passivitet, må disse truslene vurderes og håndteres separat, i stedet for å behandles som én samlet utfordring. Denne briefen er en del av prosjektet ‘Norway as an in-between for Russia: Ambivalent space, hybrid measures’ som er finansiert av Forsvarsdepartementet.
Russian reframing: Norway as an outpost for NATO offensives
Moskva fortolker 'det kollektive vesten' i økende grad som en offensiv aktør og nordområdene som en region der NATO 'ekspanderer'. Norge fremstilles som en aktiv pådriver i denne satsningen. Dette er en vanskelig situasjon, fordi norske politiske tiltak på ulike saksfelt leses som del av en eksistensiell konflikt mellom Vesten og Russland. Norske handlinger med sikte på å balansere avskrekkingen og signalisere beroligelse blir ikke nødvendigvis oppfattet.