Forsker
Ole Jacob Sending
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Ole Jacob Sending er forsker 1 i Forskningsgruppen for global orden og diplomati.
Han forsker på global styring, med særlig fokus på internajonale og ikke-statlige organisasjoners rolle i fredsbygging, humanitær bistand og utvikling. Sending har publisert i blant annet International Studies Quarterly, European Journal of International Relations og International Theory.
Ekspertise
Utdanning
2004 Dr. polit, Universtitet i Bergen: How does knowledge matter?
1998 Mastergrad i statsvitenskap, State University of New York, Albany
1997 Cand.mag., UiB (økonomi, statsvitenskap og sosiologi)
Arbeidserfaring
2023- Forsker 1, NUPI
2012-2023 Forskningssjef, NUPI
2008-2009 Gjesteforsker (Fulbright-stipendiat), Institutt for Sosiologi, UC Berkeley
2008-2014 Tilknyttet seniorforsker, Chr. Michelsen Institute, Bergen
2008- Seniorforsker, NUPI
2006-2008 Seniorrådgiver, Utenriksdepartementet
2003 Seniorforsker, NUPI
2002 Gjesteforsker, Stanford University (SCANCOR)
1999-2003 Forsker, NUPI, doktorgradsstipendiat, UiB
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Norsk utenrikspolitikk mellom rettsorden og realpolitikk
Fører regjeringen en radikal og feilslått utenrikspolitikk eller går Norge prinsippfast foran i sin holdning til folkerettsbrudd?
Bør Norge bli USAs 51. delstat?
Trump tilbake i førersetet
Emerging powers, the G20, and reform of multilateral institutions
Fremvoksende makter blir stadig viktigere i verdensøkonomien. De blir oppsøkt for støtte både av USA og Kina, og utgjør en sterk blokk innenfor uformelle styringsinstitusjoner slik som G20. De stiller også stadig sterkere krav om reform av FN, Verdensbanken og IMF. Denne rapporten analyserer hvordan Brasil, India, Indonesia, Nigeria og Sør-Afrika ser på sentrale reformspørsmål, og hvordan de prioriterer ulike utenrikspolitiske mål i lys av G20s agenda.
USA etter valget: Konsekvenser for Norden og det geopolitiske landskapet
14. november samles forskere fra fem ledende utenrikspolitiske institutter i Norden for å analysere konsekvensene av valget i USA.
Får 12 millionar til å forske på korleis bedrifter taklar geopolitisk risiko
Tre nye prosjekter til NUPI
Nye forskningssjefer
Norske interesser og multilateralt samarbeid. Multimeldingen – fem år etter
Stortingsmeldingen Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid (Meld. St. 27 – 2018-2019) - heretter kalt “Multimeldingen” - har en grundig analyse av multilateralt samarbeid og norske interesser. Den beskriver de ulike funksjonene til multilateralt samarbeid, hvordan uenighet mellom stormakter påvirker slikt samarbeid, og hvordan dette påvirker norske interesser. Stortingsmeldingen ble oversendt Stortinget i juni 2019. På det tidspunktet hadde allerede Russland annektert Krim, USA under President Trump hadde vist en mer negativ holdning til multilateralt samarbeid, og Kinas ønske om å sette et sterkere preg på multilateralt samarbeid var tydelig. Samtidig kom meldingen før Covid-19 og den påfølgende kritikken av vestlige lands håndtering av denne fra lav- og mellominntektsland, som ikke fikk samme tilgang på vaksiner. Og ikke minst: meldingen kom før Russlands angrep på Ukraina 2022, Hamas’ angrep på Israel og den påfølgende krigen i Gaza. Og selv om rivaliseringen mellom USA og Kina var tiltakende allerede i 2019, har den fem år senere en mer definerende karakter for internasjonal politikk. De siste årenes utvikling viser enda klarere enn før at normen om at internasjonale problemer best løses gjennom multilateralt samarbeid er svekket. Multimeldingen pekte på flere av årsakene til dette, først og fremst økt rivalisering og stormakters preferanse for bilaterale løsninger, og hvordan f.eks. Kina har lykkes med å påvirke tolkningen av menneskerettigheter i multilaterale fora. I denne rapporten diskuterer vi hvordan rapportens analyse og konklusjoner står seg, fem år etter. Kortversjonen er at den står seg godt: analysen av økt rivalisering og tiltakende “bilateralisering” av internasjonalt samarbeid har vist seg å stemme bedre med terrenget enn man kunne ønske. Samtidig tegner vi et noe mer komplekst bilde enn det som ble beskrevet i Multimeldingen, med fokus på fragmentering og fremveksten av et betydelig økosystem av uformelle styringsinitiativ som supplerer, men også endrer karakteren på det multilaterale systemet. Vi diskuterer også i noe detalj viktigheten av å analysere hvordan de ulike funksjonene til det multilaterale systemet påvirkes av rivalisering, bilateralisering, og fragmentering. En slik diskusjon er relevant for å kunne vurdere hvilke multilaterale funksjoner som er viktigst for å ivareta norske interesser. Det er f.eks. ikke gitt at støtte til en multilateral organisasjon er et effektivt tiltak for å fremme en «regel-basert» orden. Vi konkluderer med en diskusjon om hvordan Norge bør forholde seg til at vår interesse for en regelbasert orden ikke vil være den samme dersom innholdet i reglene i mindre grad reflekterer de verdiene som de gjør i dag. Rapporten fokuserer på endringer i det multilaterale systemet og analyserer ikke spesifikke multilaterale organisasjoner. Vi bruker snarere eksempler fra ulike multilaterale organisasjoner for å forsøke å illustrere mer generelle utviklingstrekk. Vi har f.eks. ikke en spesifikk analyse av NATO eller EU som multilaterale organisasjoner. Begge kan karakteriseres som multilaterale da begge har tre eller flere medlemmer, men det særegne ved EU og NATO reflekterer i mindre grad utviklingen i multilaterale organisasjoner mer generelt.
Sikkerhetsutfordringer i Øst-Asia og Europa: Hvordan henger de sammen?
NUPI er stolt av å være vertskap for den anerkjente professor Akio Takahara. Han er distinguished visiting professor ved Tokyo Woman’s Christian University i Japan Professor, Senior Adjunct Fellow ved Japan Institute of International Affairs og Distinguished Research Fellow ved Japan Forum on International Relations.