Forsker
Ole Jacob Sending
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Ole Jacob Sending er forsker 1 i Forskningsgruppen for global orden og diplomati.
Han forsker på global styring, med særlig fokus på internajonale og ikke-statlige organisasjoners rolle i fredsbygging, humanitær bistand og utvikling. Sending har publisert i blant annet International Studies Quarterly, European Journal of International Relations og International Theory.
Ekspertise
Utdanning
2004 Dr. polit, Universtitet i Bergen: How does knowledge matter?
1998 Mastergrad i statsvitenskap, State University of New York, Albany
1997 Cand.mag., UiB (økonomi, statsvitenskap og sosiologi)
Arbeidserfaring
2023- Forsker 1, NUPI
2012-2023 Forskningssjef, NUPI
2008-2009 Gjesteforsker (Fulbright-stipendiat), Institutt for Sosiologi, UC Berkeley
2008-2014 Tilknyttet seniorforsker, Chr. Michelsen Institute, Bergen
2008- Seniorforsker, NUPI
2006-2008 Seniorrådgiver, Utenriksdepartementet
2003 Seniorforsker, NUPI
2002 Gjesteforsker, Stanford University (SCANCOR)
1999-2003 Forsker, NUPI, doktorgradsstipendiat, UiB
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreAfterword: International Organizations and Technologies of Statehood
The afterword discusses the contributions to the symposium by drawing links to cognate fields such as international relations, international law, and organisational studies. It reflects on the many insightful observations and arguments in the different contributions, and points to areas for future research, but also to areas where more extensive engagement with cognate fields may have been warranted.
Performing Statehood through Crises: Citizens, Strangers, Territory
Forskningen på krisehåndtering ser i liten grad på variasjonen i hvordan en og samme aktør bruker ulike verktøy og fremhever ulike sider ved sin identitet avhengig av hva slags krise det er snakk om. I denne artikkelen analyserer Iver Neumann og Ole Jacob Sending hvordan Utenriksdepartementet fremstår som en ulik aktør avhengig av om det er snakk om en sikkerhetskrise, en humanitær krise, eller en sivil krise. Forfatterne reflekterer over hva dette forteller oss om statens (ulike) fasetter og i hvor stor grad tilgjengelige handlingsalternativer avgjør hva slags type stat som trer frem gjennom ulike typer kriser.
Why the Nordic states maintain differentiated foreign policies
Artikkel for forskningsbloggen "Future of Europe".
EUs grøne giv – implikasjonar for norsk europapolitikk
Kva implikasjonar vil EUs storsatsing "Green Deal" ha for norsk europapolitikk i dei kommande åra?
EUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk
EU lanserte mot slutten av 2019 European Green Deal. Dette er en klimastrategi for å nå målene i Parisavtalen, men også en økonomisk vekststrategi, og forventes å definere EUs sentrale prioriteringer i årene fremover. Hvordan vil dette påvirke Norge, og norsk europapolitikk? En ny NUPI-rapport, forsøker å gi svar. Norge er tett koblet til EU via EØS avtalen og en lang rekke andre avtaler, herunder Klimaavtalen som definerer rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Når EU endrer sine mål og sin virkemåte, så vil dette også påvirke Norge i stor grad. Noen sentrale observasjoner i rapporten er at: • Det er en spenning i Norge mellom energipolitikken i form av fortsatt olje- og gassproduksjon, på den ene siden, og ambisiøse klimamål, på den andre. EUs grønne giv løfter klimapolitikken til politikkens elitedivisjon og kan gjøre det mer krevende å håndtere denne spenningen. Tradisjonelle allierte i EU - som Sverige og Danmark - har f.eks et annet syn på gass som del av løsningen enn det Norge har. • Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler. • Grønn giv er "sektorovergripende" og trekker EU Kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt. Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp. Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge. • Fordi Norge står utenfor EU, har Norge størst mulighet til å påvirke innretting på nye regler og tiltak tidlig i prosessen, gjennom deltakelse i ekspertgrupper i en forberedende fase. Tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende. • Grønn giv innebærer en serie med endringer som potensielt griper inn i eksisterende konfliktlinjer i norsk politikk knyttet til EØS og suverenitetsavståelse. • Det er behov for økt kunnskap og dialog mellom forvaltningen, næringslivet, akademia og sivilt samfunn om hvilke muligheter og utfordringer EUs grønne giv innebærer. Et "grønn giv forum" kan være nyttig for å sikre at ulike norske aktører utnytter de muligheter som ligger i EUs grønne giv. • Grønn giv viser at EØS avtalen har sine begrensninger som det sentrale tilkoblingspunktet til EU. En mer institusjonalisert dialog på øverste politiske nivå mellom Norge og EU vil kunne bidra til å bøte på disse utfordringene. Rapporten er finansiert av Utenriksdepartementet.
Forskningsgruppen for global orden og diplomati
Forskningsgruppen for global orden og diplomati
Korleis vil EU sin 'Green Deal' påverke Noreg?
Se Norsk utenrikspolitisk konferanse 2021
Norsk utanrikspolitisk konferanse 2021: Tryggingspolitiske moglegheiter etter pandemien
Verda i 2021 har store tryggingspolitiske utfordringar med auka rivalisering, splitting i dei tradisjonelle alliansane våre, og store kriser som må løysast. Likevel er ikkje alt håplaust.