Research Project
Nettverk for forskning på fredsoperasjoners effektivitet
Arrangementer
Fredsoperasjoner er et av de viktigste virkemiddel FN har for å håndtere konflikter. Hvor effektive disse er, er imidlertid gjenstand for debatt både blant praktikere og akademikere.
FN, og andre internasjonale organisasjoner som utfører fredsoperasjoner, står under stadig større press om å levere. Flere initiativer som skal forbedre disse organisasjonenes evne til å vurdere egne prestasjoner er underveis. Likevel finnes det i liten grad uavhengig, ekstern forskning som undersøker hvor effektive pågående fredsoperasjonene er.
NUPI har sammen med 40 partnere over hele verden etablert et internasjonalt nettverk for å forske på nettopp dette. Av disse er 18 med i NORGLOBAL-prosjektet. EPONs overordnede mål er å forbedre internasjonale fredsoperasjoners effektivitet. Resultatene av disse studiene vil deles gjennom seminarer i Oslo, Addis Ababa (Den afrikanske union - AU), Brussel (EU) og New York (FN). EPON vil produsere en betydelig andel studier av spesifikke fredsoperasjoner, som vil representere en rik kilde til videre forskning, for eksempel for å identifisere faktorer som påvirker fredsoperasjonenes effektivitet.
Disse dataene vil bli gjort tilgjengelig gjennom et åpent datasett, som vil fungere som et kunnskapslager for det aktuelle temaet. EPON ble etablert i nært samarbeid med FNs Department of Peace Operations og AUs Peace Support Operations Division. EPON er det første globale forskningsnettverket som har en felles metodologisk tilnærming for å vurdere fredsoperasjoners effektivitet. Dataene vil være åpent tilgjengelige, med mål om å forbedre fredsoperasjonenes effektivitet.
Relaterte prosjekter:
- Support to UN Peace Operations: Ensuring More Effective UN Peace Operations (UNPO)
- Training for Peace
Under finner du en liste med sentrale EPON-relaterte publikasjoner som er publisert av NUPI eller forfattet av NUPI-forskere.
- Women, Peace and Security in MONUSCO: Trends, Lessons and Emerging Practices
- United Nations Truce Supervision Organization: Role, Relevance, Function and Utility - Lessons for Future Peace Operations
- A Forgotten People in an Unstable Region - The Effectiveness of the United Nations Interim Security Force for Abyei
- A Forgotten People in an Unstable Region - The Effectiveness of the United Nations Interim Security Force for Abyei Executive Summary
- The Impact and Response to Misinformation, Disinformation, Malinformation and Hate Speech in the Digital Era
- The Impact and Response to Misinformation, Disinformation, Malinformation and Hate Speech in the Digital Era Executive Summary
- UN Peace Operations & Human Rights: A Thematic Study
- UN Peace Operations & Human Rights: A Thematic Study Executive Summary
- How effective is policing in protecting civilians in peace operations? Lessons from the UN Mission in South Sudan
- A quest to win the hearts and minds: Assessing the Effectiveness of the Multinational Joint Task Force
- UN Peacekeeping Operations at a Crossroads: The Implementation of Protection Mandates in Contested and Congested Spaces
- Shifiting from External Dependency: Remodelling the G5 Sahel Joint Force for the Future
- UNITAMS Mandate Renewal Study: Fostering a Process of Trust and Inclusivity
- A Comparative Study of Older One-Dimensional UN Peace Operations: Is the Future of UN Peacekeeping its Past?
- UNMISS 2022 Mandate Renewal: Risks and Opportunities in an Uncertain Peace Process
- MONUSCO’s 2021 Mandate Renewal: Transition and exit
- Assessing the Effectiveness of the United Nations Peacekeeping Force in Cyprus (UNFICYP) and The Office of the Special Adviser to the Secretary- General on Cyprus (OSASG)
- MINUSMA’s 2021 mandate renewal in uncertain times
- Assessing the Effectiveness of the United Nations-African Union Hybrid Operation in Darfur (UNAMID)
- Assessing the Effectiveness of the United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in the Central African Republic / MINUSCA
- Assessing the Effectiveness of the United Nations Mission in Mali (MINUSMA)
- Assessing the Effectiveness of the United Nations Mission in DRC / MONUC-MONUSCO
- Assessing the Effectiveness of the United Nations Mission in South Sudan (UNMISS)
- Assessing the Effectiveness of the African Union Mission in Somalia (AMISOM)
Podkaster fra EPON:
- What effect has UN peacekeeping had on the stability of the Democratic Republic of the Congo?
- What effect is United Nations peacekeeping having in South Sudan?
- Effectiveness of Peace Operations: The case of Mali med Jaïr van der Lijn
- How effective is the African Union mission in Somalia? Se også EPON-rapporten om AMISOM, som tilgjengelig her.
Se tidligere seminarer i EPON-regi:
- Framing Peace Operations in a Changing Global Landscape (EPON på Challenges Annual Forum), 7. desember 2020
- The relationship between peace operations and humanitarian assistance: Enabling or harmful?, 15. september 2020
- Hvor godt har FNs fredsoperasjoner i Mali og Sør-Sudan fungert? NUPI-seminar 29. mai 2019
- På seminaret Hvor effektive har egentlig FNs fredsoperasjoner i Somalia, Kongo og Mali vært? 26. november 2018 ble funn fra en pilotstudie i EPON presentert. Se seminaret på YouTube:
- 14. november 2018 besøkte undergeneralsekretær for fredsoperasjoner Jean-Pierre Lacroix NUPI for å være hovedtaler på seminaret FNs fredsoperasjoner i en verden i endring Her ble også boken UN Peace Operations in a Changing Global Order, som er redigert av Cedric de Coning og Mateja Peter, lansert. Se hele seminaret her:
- 7. november 2018 deltok forskere fra EPON-nettverket i et panel under Geneva Peace Week, arrangert av nettverksmedlemmer ved Geneva Center for Security Policy (GCSP) EPON-styremedlem Annika Hilding-Norberg. Her ble funn fra de tre første pilotstudiene i nettverket presentert. Se arrangementet her:
Prosjektleder
Deltakere
Aktuelt
Bruken og virkningen av feilinformasjon og desinformasjon i FNs fredsbevarende operasjoner
FNs fredsbevarende operasjoner under lupen
EPON Seminar on Examining the Effectiveness of a New Generation of African Peace Operations
Hvor viktig er menneskerettigheter i FNs fredsoperasjoner?
EPON på Stockholm Forum for Peace and Development 2019
Det NUPI-koordinerte forskningsnettverket EPON var til stede under årets Stockholm Peace and Development Forum ‘From crisis response to peacebuilding: Achieving synergies’ 12-16. mai.
New book: UN Peace Operations in a Changing Global Order
In this book launch interview, editors Mateja Peter and Cedric de Coning reflect upon findings from their most recent book, identifying four global transformations and their implications for UN peace operations.
Fire globale skifter endrer FNs fredsoperasjoner
Den globale orden er i endring. Hva skjer så med FNs fredsoperasjoner? Det er hovedspørsmålet i Cedric de Coning og Mateja Peters nye bok.
PODKAST: Skaper FN fred?
Ifølge Kari Osland er kjempeorganisasjonen fortsatt svært viktig for verden.
WORLD PEACEKEEPING DAY: UN Peacekeeping at 70
UN peacekeeping faces significant challenges and some question whether it can remain relevant, but most countries agree on the importance of the UN as the centrepiece of global governance, and that peacekeeping is its flagship enterprise.
Can a new approach change the UN?
The world is facing enormous challenges in light of protracted crises and conflicts. The United Nations are looking for answers with the new ‘sustaining peace’ approach. What are the chances of the new approach to change the UN and create sustainable peace? Cedric de Coning offers a current overview.
Analysis: Nordic Peacekeepers for Ukraine: Back in Blue?
Could the Ukrainian crisis inspire a new generation of Nordic peacekeeping?
Ny bok: Fremvoksende makter i sør kan endre fredsbygging fundamentalt
Hva er nytt og innovativ ved fredsinnsatsen til de fremvoksende maktene i det globale Sør?
FN-artikkel fra NUPI-forsker på nedlastingstoppen
Hva er konsekvensene av det fredsskapende mandatet for FNs fredsbevarende operasjoner?
Freds- og utviklingsrådgjevarar frå FN samlast på NUPI
NUPI, saman med Oslo Governance Center, er vertskap for fred- og utviklingrådgjevarar frå FN.
Anbefaler norsk modell til FN
Forrige uke lanserte NUPI og IPI en rapport som konkluderer med at den norskinitierte, flernasjonale rotasjonsordningen for transportfly bør danne modell for hvordan FN generer styrker i fremtiden.
Nye publikasjoner
Women, Peace and Security in MONUSCO: Trends, Lessons and Emerging Practices
For nearly 25 years, the United Nations (UN) has had a peacekeeping mission deployed in the Democratic Republic of the Congo (DRC). The UN Organization Mission in the DRC (MONUC) was deployed in 1999. The deployment of MONUC coincided with an evolution taking place in the UN Security Council regarding the centrality of women’s political participation in peace processes and the importance of considering women’s protection needs as part of the maintenance of international peace and security. The adoption of Security Council Resolution 1325 and the establishment of the Women, Peace and Security (WPS) agenda in the year 2000 would have an instrumental impact on the mandates of UN peacekeeping missions, including those deployed in the DRC over the following two decades. This report examines how MONUSCO has worked to implement the WPS dimensions of its mandate in the period 2010 to 2021. This is based on an analysis of the mandate resolution texts during this time to identify trends over time and key themes, as well as an analysis of documents and interviews with MONUSCO personnel carried out in 2021. Assessing the approach to the mandate and its more recent implementation offers insights into the contribution and limitations of UN peacekeeping when it comes to advancing women’s protection and meaningful participation in a conflict-affected environment. MONUSCO’s approach to WPS has evolved in the period under study. The mandate had a rather narrow understanding of WPS at the outset, with provisions to address violence and threats towards women, reflective of the insecurity and gendered threats within the DRC. These threats have remained, as have more comprehensive provisions in the mandate to address them, but the mandate has also evolved in recent years to include a more substantive focus on women’s participation in conflict prevention and political processes. The report offers recommendations to MONUSCO, UN Headquarters, the Security Council and Member States, troop- and police-contributing countries (T/PCCs), and the national authorities when it comes to strengthening the implementation of the WPS aspects of the mission’s mandate in the DRC, with wider lessons for other UN peacekeeping missions in terms of their approach to WPS.
Women, Peace and Security in MONUSCO: Trends, Lessons and Emerging Practices
Denne rapporten undersøker hvordan FNs fredsbevarende operasjon i Den demokratiske republikken Kongo (MONUSCO) har arbeidet med kvinner, fred og sikkerhetsagendaen i perioden 2010 til 2021. Rapporten studerer hvordan kvinner, fred og sikkerhet reflekteres i MONUSCO’s mandater i denne perioden, samt hvordan FN-operasjonen har jobbet med å implementere de delene av mandatet som omhandler kvinner, fred og sikkerhet. En vurdering av tilnærmingen til kvinner, fred og sikkerhet i mandatet, og implementering av dette, gir innsikt i hvilke muligheter og begrensninger FNs fredsbevarende styrker står ovenfor når det gjelder å fremme kvinners beskyttelse og meningsfull deltakelse i de kontekstene der de sendes ut. Rapporten bidrar med anbefalinger til FN og medlemsland for hvordan de kan jobbe for a styrke implementeringen av Kvinner, fred og sikkerhet-aspektene i i DR Kongo og andre FN-operasjoner. Den er produsert av det NUPI-ledede Nettverk for forskning på fredsoperasjoners effektivitet (EPON).
United Nations Truce Supervision Organization Role, Relevance, Function, and Utility – Lessons for Future Peace Operations
The aim of the study is, firstly, to assess the role, relevance, function, and utility of UNTSO, and secondly, to identify what lessons can be learnt from UNTSO’s model and experience that can help to inform the future of UN peace operations in the context of the UN Secretary-General’s policy brief on a New Agenda for Peace, as well as in the preparations for the Summit of the Future. The effectiveness of peace operations is dependent on the political backing, financial support, and deployment of trained peacekeepers by the UN Member States. While recognising the important roles of the UN missions, the UN Secretariat, host states, and other key stakeholders and contributors, the primary audience for the present study’s findings and recommendations is the UN Security Council and UN Member States. Although the study is primarily focused on UN peace operations, it is suggested that the findings can also be informative for strengthening the role of observers in other organisations, including regional organisations, and can enhance cooperation between different organisations in dealing with peace and security issues. As outlined in Our Common Agenda, an emerging “networked multilateral system” requires enhanced and specialised capabilities, and broader thinking for wider application and cooperation beyond the immediate organisation and structure of current peace operations.
A Comparative Study Of Older One-Dimensional UN Peace Operations: Is the Future of UN Peacekeeping its Past?
Over the last few decades, the focus has been on the UN’s large multidimensional peacekeeping missions in Africa. However, half of the UN’s current peacekeeping missions are small observation-type operations that were first established during the Cold War in places like Cyprus, the Golan and Lebanon. This report asks if this type of smaller and less intrusive mission will become more prominent again as we enter a new period of great power rivalry and turbulence. These observation-type operations have been useful for preventing escalation by monitoring ceasefire lines or buffer-zones, but they are not suited for peacemaking and need to be complimented with envoys and diplomats that work to resolve the larger political issues along with members of the Security Council and host nations. The report recommends that peace operations (consisting of a variety of options for a diversity of needs and contexts) should be at the core of the “New Agenda for Peace”, envisaged by António Guterres to be presented at the General Assembly by September 2023. If a new era of great power rivalry requires the UN to once again adapt UN peacekeeping, then its experience through observation and monitoring operations, will provide it with a rich resource of options and models to choose from.
A Forgotten People in An Unstable Region - The Effectiveness of the United Nations Interim Security Force for Abyei Executive Summary
Established in June 2011, UNISFA aims to foster peace, stability, and development in the disputed Abyei region. Focused on implementing the Abyei Protocol, the mission addresses border demarcation (through the Joint Border Verification Monitoring Mechanism for the Sudan-South Sudan boundary since South Sudan’s independence in 2011) and security concerns and supports local governance through engagement with administrations. However, since 2011, UNISFA’s effectiveness in fulfilling its mandate and protecting civilians has been questioned as sporadic and spontaneous violence remains very high. While the overall security situation in Abyei has shown signs of improvement, persistent conflict dynamics stemming from intra- and inter-communal tensions, hired armed elements, and humanitarian challenges continue to set the region back. The rise of communal conflicts between new ethnicities and communities entering the “Abyei box” – often referred to as the Abyei area – has led to further tensions with the mission over its ability to protect civilians. In this Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) study, the authors set out to explore the effectiveness of UNISFA in meeting its mandated tasks in several areas. These include: 1. Protect civilians under imminent threat of physical violence; 2. Support the Joint Border Verification and Monitoring Mechanism; 3. Provide de-mining assistance, technical advice, and security; and 4. Provide aid to humanitarian personnel and oil infrastructure in the Abyei Administrative Area (AAA), respectively. The report examines how effective the mission has been in meeting its core mandate, what we can understand from the mission’s success and challenges, and how adaptive the mission has been regarding the ongoing crisis in Sudan and South Sudan and its impact on Abyei, which has strategic and broader implications for the mission. Co-authors Dr Andrew E. Yaw Tchie – Senior Fellow at the Norwegian Institute of International Affairs and Training for Peace Programme. Dr Fiifi Edu-Afful – Visiting Fulbright Scholar-in-Residence at the American University School of International Service and the University of Maryland Department of Government & Politics. He was formerly a Senior Research Fellow at the Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC). Contributing authors Christian Ulfsten – former Research Assistant with the Norwegian Institute of International Affairs. Ruth Adwoa Frimpong – Project Consultant with the German Corporation for International Cooperation (GIZ) Nigeria. EPON series editor Dr Cedric de Coning, Research Professor – Norwegian Institute of International Affairs (NUPI).
UN Peace Operations & Human Rights: A Thematic Study
Denne studien av Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) undersøker bidragene fra FNs menneskerettighetsarbeid innenfor et bredt spekter av FNs fredsoperasjoner, inkludert fredsbevarende oppdrag, politiske oppdrag og regionale kontor for konfliktforebygging. Kjernespørsmålene i denne studien er: (1) Hvordan bidrar FNs menneskerettighetsengasjement til den samlede effekten av FNs fredsoperasjoner, inkludert beskyttelse av sivile? (2) Samlet sett, hvordan bidrar FNs fredsoperasjoner i seg selv til menneskerettighetsutfall? og (3) Hvilken lærdom kan trekkes ved å sammenligne ulike FNs fredsoperasjoner når det gjelder å bygge bedre synergier mellom menneskerettighetsfokuserte aktiviteter og det øvrige oppdragsarbeidet? Målet med rapporten er å tilby en komparativ, empirisk støttet vurdering av måtene FNs fredsoperasjoners innsats for å fremme menneskerettigheter bidrar til oppdragets effektivitet og bredere oppdragsmål. Hovedforfatter Prof. Charles T. Hunt – Senior Fellow, United Nations University Centre for Policy Research/ Senior Research Associate, Institute for Security Studies/Professor of Global Security, RMIT University Medforfattere Ms Emma Bapt – United Nations University Centre for Policy Research Dr Adam Day – United Nations University Centre for Policy Research Dr Fiifi Edu-Afful – Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC) Ms Abigail Gérard-Baldé – Center for Civilians in Conflict (CIVIC) Ms Hafsa Maalim – Independent researcher Ms Wendy MacClinchy – Center for Civilians in Conflict (CIVIC) Ms Nadia Nata – Independent researcher Dr Claudia Pfeifer Cruz – Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI)
UN Peace Operations & Human Rights: A Thematic Study Executive Summary
Denne studien av Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) undersøker bidragene fra FNs menneskerettighetsarbeid innenfor et bredt spekter av FNs fredsoperasjoner, inkludert fredsbevarende oppdrag, politiske oppdrag og regionale kontor for konfliktforebygging. Kjernespørsmålene i denne studien er: (1) Hvordan bidrar FNs menneskerettighetsengasjement til den samlede effekten av FNs fredsoperasjoner, inkludert beskyttelse av sivile? (2) Samlet sett, hvordan bidrar FNs fredsoperasjoner i seg selv til menneskerettighetsutfall? og (3) Hvilken lærdom kan trekkes ved å sammenligne ulike FNs fredsoperasjoner når det gjelder å bygge bedre synergier mellom menneskerettighetsfokuserte aktiviteter og det øvrige oppdragsarbeidet? Målet med rapporten er å tilby en komparativ, empirisk støttet vurdering av måtene FNs fredsoperasjoners innsats for å fremme menneskerettigheter bidrar til oppdragets effektivitet og bredere oppdragsmål. Hovedforfatter Prof. Charles T. Hunt – Senior Fellow, United Nations University Centre for Policy Research/ Senior Research Associate, Institute for Security Studies/Professor of Global Security, RMIT University Medforfattere Ms Emma Bapt – United Nations University Centre for Policy Research Dr Adam Day – United Nations University Centre for Policy Research Dr Fiifi Edu-Afful – Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC) Ms Abigail Gérard-Baldé – Center for Civilians in Conflict (CIVIC) Ms Hafsa Maalim – Independent researcher Ms Wendy MacClinchy – Center for Civilians in Conflict (CIVIC) Ms Nadia Nata – Independent researcher Dr Claudia Pfeifer Cruz – Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI)
How effective is policing in protecting civilians in peace operations? Lessons from the UN Mission in South Sudan
Politiarbeid, som en styringstjeneste, er en del av en flerdimensjonal fredsoperasjon som er utplassert for å svare på konflikter og andre kriser. Det bidrar til å forhindre tilbakefall av konflikter, bygge bærekraftig fred, sikre rettssikkerhet og rettferdighet, beskytte og fremme menneskerettigheter og beskytte sivile. I ulike rapporter og resolusjoner anerkjenner FN politiets uvurderlige rolle i internasjonale fredsintervensjoner. Denne monografien analyserer effektiviteten av politiarbeid for å beskytte sivile i tilfellet med FN-misjonen i Sør-Sudan. Den angir lærdom og utsikter for å forbedre effektiviteten til politiarbeid i fredsoperasjoner for å beskytte sivile.
A quest to win the hearts and minds: Assessing the Effectiveness of the Multinational Joint Task Force
I januar 2015 autoriserte den afrikanske union Multinational Joint Task Force (MNJTF) som en regional sikkerhetsordning av Lake Chad Basin Commission (LCBC) for å håndtere trusselen fra Boko Haram (BH) i Lake Chad-regionen. Dens mandat inkluderer ansvaret for å sikre et trygt og sikkert miljø i områdene som er berørt av BH-opprøret, redusere voldelige angrep mot sivile, legge til rette for stabiliseringsprogrammer i Lake Chad regionen, tilrettelegge for humanitære operasjoner og gi bistand til berørte befolkninger. For å oppnå sitt mandat, gjennomfører MNJTF både kinetiske og ikke-kinetiske operasjoner. Mandatet har blitt fornyet årlig siden 2015, og i desember 2022 fornyet AU sitt mandat for ytterligere 12 måneder. Denne rapporten vurderer effektiviteten til MNJTF i å levere på sine tre mandatprioriteringer for å generere anbefalinger. Det er viktig å merke seg at AUs freds- og sikkerhetsråd (PSC) fornyet mandatet til MNJTF tidligere enn forventet, og som et resultat gir denne rapporten refleksjoner om hvordan man kan forbedre effektiviteten av oppdraget fremover.
UN Peacekeeping Operations at a Crossroads: The Implementation of Protection Mandates in Contested and Congested Spaces
Beskyttelse av sivile er fortsatt et kritisk trekk ved FNs fredsbevarende operasjoner, og tilbyr unik støtte til befolkninger i faresonen i skjøre og sviktende stater, med fokus på langsiktig stabilitet og fred. Vertsnasjoner engasjerer imidlertid i økende grad støtte fra bilateralt utplasserte styrker og private militærkontraktører for å oppnå militære og sikkerhetsmessige mål, ofte på bekostning av eksisterende fred og diplomatiske prosesser og menneskerettigheter. Tilpasning og respons til disse skiftende miljøene er avgjørende for FN-oppdragene når det gjelder å beholde deres relevans og realisere deres pålagte beskyttelsesmål. Dette krever forbedret støtte og ressursallokering og forbedret utnyttelse av eksisterende ressurser. Med utgangspunkt i dybdeintervjuer og samtaler med representanter for FNs fredsbevarende operasjoner og FNs hovedkvarter, utforsker denne rapporten utfordringer og muligheter i implementeringen av beskyttelsesmandater for fire flerdimensjonale fredsbevarende operasjoner, nemlig MINUSCA, MINUSMA, MONUSCO og UNMISS. Det gir innsikt i kontekstuelle utfordringer som oppstår fra flyktigheten i miljøene de jobber i og interne utfordringer knyttet til den komplekse naturen av felles implementering av sivile, militære og politibeskyttelsesaktiviteter. Gitt korsveien FNs fredsbevarende operasjoner befinner seg ved, gir rapporten fremtidsrettede anbefalinger og oppfordrer til refleksjon og fleksibilitet for å støtte økt engasjement i sentrale beskyttelsesspørsmål som er integrert i internasjonal fred og sikkerhet.
Shifting from External Dependency: Remodelling the G5 Sahel Joint Force for the Future
Etter et tiår med kamp mot jihadistiske og voldelige ekstremistgrupper i Vest-Afrika, har Frankrike startet restruktureringen og flyttingen av sitt største utenlandske militæroppdrag i Sahel med en kunngjøring om tilbaketrekking av Operasjon Barkhane (den franske militære antiterrorintervensjonen) fra Mali. Utgangen i løpet av de kommende månedene kan bety et viktig skifte av vestlige militæroperasjoner i Mali og Sahel. Frankrikes utplassering i Sahel ble opprinnelig utløst av aktivitetene til tuareg-separatister i den nordlige delen av Mali. Islamske ekstremister nært knyttet til Al-Qaida utnyttet situasjonen, grep Nord-Mali og spredte aktivitetene deres sørover i 2012. Til tross for franske antiterroroperasjoner ble ustabiliteten verre, og islamister kontrollerte store deler av det nordlige og sentrale Mali, deler av Burkina Faso, og vestlige Niger. G5 Sahel Joint Force (G5S-JF) ble opprettet for å møte de daglige utfordringene med terrorisme og transnasjonal organisert kriminalitet blant de fem medlemslandene (Burkina Faso, Tsjad, Mali, Mauritania og Niger) . For en styrke støttet av tre FNs sikkerhetsråds resolusjoner 2359 (2017), 2391 (2017) og 2480 (2019); og med en styrke på 5600 soldater organisert rundt tre sektorer, har dens operasjonelle suksesser vært en blandet bagasje (ti felles grenseoperasjoner). Operasjon Barkhane sammen med European Union Training Mission Mali (EUTM), Capacity Building Mission i Mali (EUCAP Sahel Mali) og Niger (EUCAP Sahel Niger) og FNs flerdimensjonale integrerte stabiliseringsmisjon i Mali (MINUSMA), har forbedret den operative beredskapen og evnene til G5 Sahel gjennom veiledning, opplæring og finansiering av fellesstyrkeoperasjonene. I tillegg har disse eksterne operasjonene, spesielt Barkhane, støttet aktivitetene til G5S-JF ved å tilby etterretning, støtte logistikk og felles planlegging, gi luft- og luftstøtte og engasjere seg i medisinsk evakuering. Til tross for dette har Joint Force slitt med svak etterretning, mangler i utstyr, begrensede luftkapasiteter og mangel på rask respons, noe som alltid hindrer operasjonell effektivitet. Joint Force representerer et essensielt skritt mot å adressere ustabiliteten som påvirker Mali og det bredere Sahel, men foreløpig har G5S-JF ikke vært i stand til fullt ut å demonstrere sin effektivitet som styrke til tross for betydelig støtte fra giverland som Frankrike. Dessuten er det usikkert hvordan Malis tilbaketrekning fra Joint Force vil påvirke den overordnede strategien til G5S-JF og dens bærekraft fremover, spesielt gitt Malis nylige kunngjøring om å trekke seg fra G5 Sahel. Avgangen til Barkhane, sammen med Takuba og andre europeiske arrangementer fra Mali, reiser mange ubesvarte spørsmål om finansiering, operativ kapasitet og politisk samarbeid mellom de andre medlemslandene i Joint Force. Selv om Frankrike har gjentatt at de vil fortsette å støtte fredsbevarende styrker som tjener under MINUSMA; og maliske tropper som fortsetter å kjempe mot islamsk voldelig ekstremisme etter tilbaketrekningen av Barkhane, vil ikke responstiden på jihadistiske angrep og aktiviteter innenfor malisk territorium være den samme. Uten Barkhane vil G5S-JF kjempe for å beskytte sivile, evakuere soldater som trenger medisinsk hjelp, og støtte effektiv felles planlegging og koordinering av G5S-JF og etterretningsdeling - som har vært medvirkende til kampen mot jihadister. For å møte nye utfordringer, forbedre evnen til G5S-JF og opprettholde støtten, foreslår denne rapporten fire mulige alternativer som kan fylle gapet som følge av det nåværende sikkerhetsvakuumet som skapes etter den mulige tilbaketrekkingen av noen av de eksterne militærstyrkene fra Mali , og Mali selv fra G5S-JF. For å komme frem til disse foreslåtte alternativene, legges det vekt på regionale perspektiver, som trekker på afrikanske rammer og bruk av afrikanske ressurser, erfaring, evner og forståelse. Rapporten argumenterer for at dette vil tillate bedre eierskap og tettere nærhet til problemene, og sikre at internasjonale partnere ikke dikterer hvordan regionen og Den Afrikanske Unions (AU) medlemsland (MS) skal løse utfordringer.
UNITAMS Mandate Renewal Study: Fostering a Process of Trust and Inclusivity
FNs integrerte overgangshjelpsmisjon i Sudan (UNITAMS) ble opprettet 3. juni 2020 under FNs sikkerhetsråds (UNSC) resolusjon 2524 for å støtte Sudan under overgangen til demokratisk styre, og den ble fornyet året etter gjennom SC 2579(2021). UNITAMS ble unnfanget og designet for å svare på nye og langvarige problemer i Sudan: den politiske overgangsprosessen som begynte med desemberrevolusjonen i 2018 og arven etter væpnede konflikter. Oppdragets mandat anerkjenner eksplisitt de negative effektene av klimaendringer på stabiliteten i Sudan og understreker behovet for hensiktsmessig risikovurdering og risikostyringsstrategier. Likevel, siden vedtakelsen av misjonens mandat i juni 2020 og fornyelsen i juni 2021, har Sudans politiske, sikkerhetsmessige og økonomiske situasjon blitt betydelig forverret. Et forsøk på militærkupp i september 2021, etterfulgt av et vellykket statskupp 25. oktober 2021, har ytterligere forverret Sudans politiske krise, økt usikkerhet, undergravd økonomien og resultert i avbrudd i bilateral og internasjonal finansiering – alt midt i den pågående pandemi. Denne raskt skiftende politiske, sikkerhetsmessige og økonomiske konteksten har plassert UNITAMS i en svært delikat posisjon i forhold til vertsregjeringen. Det har krevd at UNITAMS fokuserer en betydelig del av sin oppmerksomhet på gode embeter og diplomati, slik at den, sammen med Den afrikanske union (AU), Intergovernmental Authority on Development (IGAD), og andre internasjonale partnere og sudanesiske interessenter, kan støtte en prosess sikte på å bringe Sudans overgang tilbake på sporet. Mens UNITAMS-mandatet forblir relevant og tilstrekkelig, må misjonen fortsatt gis fleksibilitet til å tilpasse fokuset til den raskt skiftende dynamikken på bakken. UNITAMS’ gode kontorers rolle bør forbli i sentrum for misjonens innsats i løpet av neste mandatperiode, og hjelpe sudanesiske interessenter med å finne et inkluderende politisk oppgjør som kan sikre en overgang til demokratisk styre på mellomlang til lang sikt. Samtidig bør misjonen fortsette sitt arbeid til støtte for sine andre mål og prioriteringer, inkludert beskyttelse av sivile, gjennomføring av fredsavtalen, og rådgivning og kapasitetsbygging, særlig knyttet til rettsstatssektoren. Misjonen bør styrke sitt fokus på og evne til å integrere klimarelaterte sikkerhetsrisikoer i sitt analytiske arbeid, spesielt når det gjelder å støtte lokal konfliktforebygging, demping og forsoningsarbeid for å forhindre interkommunal vold. Selv om det har vært betydelige fremskritt i å styrke samarbeidet mellom FN, AU og IGAD, må opprettholdelse og opprettholdelse av partnerskapet fortsatt være en nøkkelprioritet i misjonens arbeid for å fremme regional stabilitet.
UNMISS 2022 Mandate Renewal: Risks and Opportunities in an Uncertain Peace Process
I forkant av fornyelsen i mars 2022 av mandatet for FNs misjon i Sør-Sudan (UNMISS), gjennomførte Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) en vurdering fokusert på to kjernemandatområder: beskyttelse av sivile (PoC) og støtte til freden prosess. Basert på vurderingen som følger, legger rapporten opp flere strategiske hensyn for det nye UNMISS-mandatet.
MONUSCO’s 2021 Mandate Renewal Transition and exit
I desember 2021, i sammenheng med økende politiske spenninger og økende usikkerhet i den østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo (DRC), vil FNs sikkerhetsråd (UNSC) avgjøre om mandatet til FNs stabiliseringsoperasjon skal fornyes i Den demokratiske republikken Kongo (MONUSCO). Beleiringstilstanden som ble erklært av president Tshisekedi i mai 2021 har ennå ikke stabilisert provinsene der den har blitt implementert. Den politiske koalisjonen ved makten er fortsatt skjør, og sosiale og identitetsbaserte konflikter øker. Alle uttrykker behov for stabilitet, men effektive strategier og avgjørende handlinger mangler fortsatt. Den felles overgangsplanen utviklet av FNs team med deltakere fra byråer, fond og programmer, og DRC-regjeringen anerkjenner kompleksiteten av stabilisering og gir en helhetlig plan for langsiktig stabilitet og fredsgjenoppretting. Denne planen går utover tradisjonelle fredsprosesser og utvider rekkevidden til sosiale og økonomiske spørsmål. Selv om det er veldig ambisiøst, tilbyr det et nødvendig dristig skritt mot en ansvarlig overgang med klare referanser og en tidsramme. Denne overgangsplanen taler til kongolesernes forventninger til MONUSCO, med prioritet til sikkerhetssituasjonen i det østlige DRC og utryddelsen av væpnede grupper, basert på tre fokusområder: behovet for institusjonelle reformer, vekt på helhetlig fredsbygging, og en menneskesentrert tilnærming til stabilisering. Sikkerhetsrådet vil måtte bestemme hvordan de skal styrke og støtte disse mangfoldige reformprosessene ved å sikre at de er avpolitiserte og objektive. Reformer av sikkerhetssektoren, administrative reformer og rettferdig omfordeling av utbytte fra naturressursutnyttelse vil være sentralt for effektiviteten av institusjonelle reformer. Det kommende mandatet bør også se på hvordan ustabilitet er forårsaket/drevet av ikke bare vold og væpnet konflikt, men også av sosioøkonomiske faktorer (ulikheter, konkurranse) og den svake sosiale kontrakten. For eksempel, til tross for den estimerte arbeidsdeltakelsen på 64,07 prosent, utgjør den vedvarende høye fattigdomsraten (80 prosent, ifølge 2019 UN Human Development Index Report) ett element med potensial for sosial ustabilitet. Et eksempel på den svake sosiale kontrakten er regjeringens kamp for å tilby viktige tjenester som gratis utdanning. Siden begynnelsen av skoleåret 2021/2022, i oktober 2021, har mange barne- og ungdomsskolebarn, og deres lærere, protestert mot mangelen på statlig støtte for å gi finansiering til offentlige skoler. Disse protestene kommer i tillegg til andre innen sektorer som helsevesen og kollektivtransport. Alle disse elementene gir næring til sosial og institusjonell ustabilitet, og påvirker i sin tur utsiktene for en bærekraftig fred. Det er viktig at vilkårene og rammene for mandatet og logistisk støtte til DRC utvides til å inkludere disse områdene som nøkkeldeterminanter for stabilitet. Det er behov for en menneskesentrert tilnærming for å definere stabilisering, som må eies og drives lokalt. Mens FN-oppdraget støtter DRC i å gjenopprette fred, forblir MONUSCO en outsider i denne settingen: det er opp til kongoleserne og DRC-regjeringen å lede prosessen: lokale stemmer og tilpasning til lokale kontekster og strategier må tas i betraktning- asjon og inkludert. MONUSCO kan bare nå sine mål hvis de fokuserer på å sikre lokalt eierskap til fredsprosessen. Sikkerhetsrådet kan gi oppdraget fullmakt til dette, gjennom et mer reflektert og kontekstsensitivt mandat.
Assessing the Effectiveness of the United Nations Peacekeeping Force in Cyprus (UNFICYP) and The Office of the Special Adviser to the Secretary- Ge...
Denne rapporten vurderer i hvilken grad FNs fredsbevarende styrke på Kypros (UNFICYP) sammen med kontoret til spesialrådgiveren til generalsekretæren for Kypros (OSASG) – også kalt oppdraget til de gode kontorer – oppnår sitt mandat som er nedfelt i Resolusjon 164 fra mars 1964. I 2024 vil FN-misjonene på Kypros feire 60-årsjubileet for deres tilstedeværelse i landet, og det virker betimelig å analysere deres innvirkning og effektivitet gjennom årene. EPON-rapporten ser for første gang på det forskningsmiljøet for fredsbevaring har kalt «legacy operations», de som ble født under den kalde krigen og fortsatt er på plass i dag. UNFICYP er det åttende fredsbevarende oppdraget som ble opprettet siden 1948. Rapporten ser også på samspillet mellom fredsbevaring og fredsskaping i sammenheng med en frossen konflikt, ofte omtalt av forskere og forskere som "Kypros-problemet". Kypros er et unikt tilfelle i internasjonale relasjoner og fredsoperasjoner. Hovedstaden er den eneste gjenværende delte hovedstaden i Europa og i verden. Kypros er det eneste landet i verden som har "garanter" med rett til å gripe inn og stasjonere tropper på permanent basis. Rapporten anerkjenner rollen som forebygging av UNFICYP i den grad folket på Kypros har en tendens til å glemme at det ikke eksisterer noen våpenhvileavtale mellom partene. Fredsbevaring har vært vellykket med å skape en komfortabel status quo som fredsskaping ennå ikke har vært i stand til å bryte ned. I denne sammenheng har mangelen på vilje fra partene til å engasjere seg i en meningsfull politisk prosess begrenset FNs effektivitet.
MINUSMA’s 2021 mandate renewal in uncertain times
Sikkerhetsrådet vil fornye mandatet til FNs 8 år gamle flerdimensjonale integrerte stabiliseringsoperasjon i Mali (MINUSMA) i juni 2021 i en tid med flere overganger: på malisk side med overgangsregjeringen som skal avsluttes i februar 2022, og på oppdragssiden med en ny spesialrepresentant for generalsekretæren. Det kommer også i en tid med stor usikkerhet om fremtiden til fredsprosessen og politisk overgang, men også over fremtiden til de franske regionale militæroperasjonene Barkhane og Joint Force G5 Sahel. Den generelle sikkerhetssituasjonen har forverret seg i Mali og utover i Sahel siden 2013. Likevel nyter Nord-Mali et skinn av stabilitet ettersom de to rivaliserende koalisjonene av undertegnende væpnede grupper fant en modus vivendi. Men fremgangen i implementeringen av fredsavtalen er langsom, statlig tilstedeværelse minimal, og angrepene på en mer motstandsdyktig MINUSMA fortsetter. Selv om volden har avtatt i det sentrale Mali siden september 2020, hovedsakelig på grunn av megling av lokale avtaler av forskjellige slag, fortsetter usikkerheten å spre seg videre sør i Mali. Det synes å være en generell enighet om at de to strategiske prioriteringene i MINUSMA-mandatet bør forbli for å støtte implementeringen av Alger-avtalen av de maliske partene og for å lette implementeringen av en omfattende politisk ledet malisk strategi for å beskytte sivile og gjenopprette staten myndighet i det sentrale Mali. Hovedspørsmålene for diskusjon vil være hvordan man kan gjennomføre disse prioriteringene mer effektivt og hvordan man best kan legge til mandatelementene knyttet til å støtte den maliske overgangen uten å lede begrensede ressurser bort fra de to første strategiske prioriteringene. Utover de strategiske prioriteringene, er spørsmål om menneskerettigheter og ansvarlighet, menneskesentrerte tilnærminger, strategisk kommunikasjon, kvinners deltakelse og klimarelaterte sikkerhetsrisikoer også diskutert i denne rapporten. Mange av utfordringene misjonen står overfor vil imidlertid ikke løses med et justert mandat alene; men en klarere strategisk retning fra MINUSMAs ledelse sterkt støttet av et samlet sikkerhetsråd kan absolutt hjelpe.
Assessing the Effectiveness of the United Nations-African Union Hybrid Operation in Darfur (UNAMID)
FN og afrikanske unions hybridoperasjon i Darfur (UNAMID) begynte sin utplassering til Sudan i 2007 midt under omfattende vold. UNAMID var den største fredsbevarende operasjonen i verden på den tiden. Nedtrekket og overgangen begynte et tiår senere, og i dag gjenstår mindre enn en fjerdedel av denne styrken, konsentrert i et lite område i sentrale Darfur. De mellomliggende årene var vitne til en døende fredsprosess og en svidd-jord regjerings militærkampanje mot Darfuri-opprørere som drepte tusenvis av sivile. Et folkelig opprør mot det regjerende systemet brøt ut i desember 2018, og i april 2019 ble Omar al-Bashir, som hadde styrt Sudan siden 1989, avsatt. Den nye overgangsregjeringen og det militær-sivile suverene rådet søker nå å redde en økonomi som sliter og få fred med folket i Sudans periferi. Mens den nylig godkjente Juba-avtalen gir nye håp om fred i Darfur, er veien videre langt fra sikker. Med nesten to millioner internt fordrevne, en dyp humanitær krise og økende voldsnivåer, er Darfur i 2020 langt fra å være et stabilt sted ettersom UNAMID – Den afrikanske union og FNs viktigste verktøy for sikkerhet og stabilitet – ser ut til å avgå. Denne rapporten vurderer UNAMIDs innvirkning over en tiårsperiode (2007-2017) og på tvers av de tre strategiske prioriteringene: mekling mellom regjeringen og væpnede bevegelser som ikke har undertegnet; beskytte sivile, overvåke menneskerettigheter og legge til rette for humanitær bistand; og støtte mekling av samfunnskonflikt. Rapporten gjør også observasjoner og trekker lærdom fra UNAMIDs overgang (2017-2020), en prosess som fortsatt er i gang og som det er for tidlig å vurdere den definitive effekten for. Rapporten reflekterer over UNAMIDs unike egenskaper, og inkluderer lærdom fra operasjonens hybride natur, så vel som fra utfordringene fra skjørt vertsnasjonssamarbeid. Den trekker på eksisterende analyser og data samt mer enn 140 intervjuer og fokusgruppekonsultasjoner med 700 samfunnsmedlemmer i Darfur.
Assessing the Effectiveness of the United Nations Integrated Multidimensional Stabilization Mission in the Central African Republic (MINUSCA)
Den sentralafrikanske republikk dukker opp fra en lang historie med slaveangrep og handel, fransk konsesjonær kolonialisme og autoritært politisk styre. I desember 2012 eskalerte spenningen til borgerkrig preget av seksuell og kjønnsbasert vold og nesten folkemord. FNs sikkerhetsråd ga FNs flerdimensjonale integrerte stabiliseringsmisjon i Den sentralafrikanske republikk (MINUSCA) fullmakt til å deployere i september 2014, under kapittel VII i FN-pakten. Oppdraget har det mest komplekse av alle nåværende fredsbevarende mandater. Av de tre hovedoppgavene i MINUSCAs opprinnelige mandat: (1) å beskytte sivile, (2) føre tilsyn med en politisk overgang, og (3) utvide statlig myndighet, har operasjonen oppfylt den andre oppgaven, og jobber effektivt mot å oppnå den første og tredje . Oppdraget har bidratt til å avverge omfattende drap og mulig folkemord, dempe seksuell vold, overvåke menneskerettigheter, beskytte viktig humanitær bistand, muliggjøre utvikling av kvinnelig deltakelse og lederskap, bygge statlig kapasitet (spesielt innen politi og rettsvesen) og muliggjøre demokratiske valg. I en kreativ, «bottom-up» tilnærming til fred, har de 15 000 medlemmene av MINUSCA bidratt til å etablere dusinvis av lokale freds- og forsoningskomiteer. Regionale makter og MINUSCA har supplert denne tilnærmingen med en "top-down", fredsprosess på høyt nivå som resulterte i den landemerke fredsavtalen fra februar 2019. Flere grupper fortsetter imidlertid å ødelegge freden. Væpnede grupper kontrollerer 75–80 % av dette frodige, ressursrike og landlåste landet. Den politiske økonomien i konflikten har en tendens til å styrke væpnede grupper og spoilere. MINUSCA er fortsatt upopulær blant mange sentralafrikanere. Des- og feilinformasjon om det kommende valget i 2020-21 og COVID-19 fortsetter å undergrave fremgangen. MINUSCA hjelper til med å stabilisere – gir en viktig tjeneste til landet, regionen og verden – men det vil være vanskelig å fullt ut implementere sitt mandat og forlate et fredelig og velstående Sentral-Afrika når som helst snart.
Assessing the Effectiveness of the United Nations Mission in Mali (MINUSMA)
Fram til 2016 klarte MINUSMA å styrke stabiliteten i det nordlige Mali, reduserte antall sivile drept i konflikten, og tillot et stort antall fordrevne å vende hjem. MINUSMA bistod også fredsprosessen som kulminerte i Alger-avtalen fra 2015. Mange av disse prestasjonene står fortsatt. Siden 2016 har imidlertid MINUSMAs effektivitet når det gjelder stabilisering og beskyttelse av sivile redusert. I nord har de undertegnende partene gjort sakte fremskritt i implementeringen av Alger-avtalen og 2018-pakten for fred. I tillegg har det sentrale Mali destabilisert betydelig, ettersom jihadistiske aktiviteter har skapt en ond sirkel av interkommunal vold som har nådd enestående nivåer. MINUSMA har bare fått mandat til å hjelpe den maliske regjeringen med å håndtere situasjonen siden juni 2018. Som en av de største flerdimensjonale fredsbevarende operasjonene – for tiden inkludert nesten 13 000 soldater og 1 800 politifolk fra 57 bidragende land, og nesten 750 sivile – har MINUSMA fått betydelige ressurser og et usedvanlig ambisiøst mandat. Imidlertid befinner misjonen seg ved et veiskille. Det trenger tid for å lykkes, men dette er verdifull tid Mali ikke har. Sivile har blitt utsatt for økende angrep, og spesielt USA mister interessen for å støtte en kostbar FN-fredsoperasjon som ikke er i stand til å levere raske resultater. Denne rapporten vurderer i hvilken grad det er samsvar mellom misjonens ressurser og dets mandat. Den foretar også en vurdering av de tilgjengelige alternativene for misjonen for å øke effektiviteten i møte med ekstremt utfordrende omstendigheter.
Assessing the Effectiveness of the United Nations Mission in the DRC/MONUC-MONUSCO
Rapporten fokuserer både på den siste perioden av MONUSCOs mandat (2013-18), og tar hensyn til arbeidet til MONUC siden 1999, og tar derved et langsiktig syn på den fredsbevarende tilstedeværelsen i landet. FNs fredsbevarende engasjement i DRC siden slutten av den andre Kongo-krigen har strukket seg over nesten 20 år, tre presidentvalg, åtte spesialrepresentanter for FNs generalsekretær, og en rekke politiske og sikkerhetsmessige kriser som involverer nasjonale og regionale aktører og ikke-statlige. væpnede grupper. Oppdraget har gjenoppfunnet seg selv, forsøkt å tilpasse seg skiftende konfliktdynamikk, og måtte endre holdning på grunn av krav fra Sikkerhetsrådet, den kongolesiske regjeringen og regionale stater, samt som svar på nylige kutt i finansieringen. Som en av de største flerdimensjonale fredsbevarende operasjonene – for tiden inkludert 15 000 soldater og 1 300 politifolk fra 124 medvirkende land, samt 3 400 sivile – har MONUC-MONUSCO fått betydelige ressurser og et usedvanlig ambisiøst mandat. Å vurdere samsvaret mellom ressurser og mandat og måtene misjonen har tilpasset sine tilnærminger for å være effektive i ekstremt utfordrende omstendigheter er hovedmålene for denne rapporten.
Assessing the Effectiveness of the UN Mission in South Sudan (UNMISS)
Rapporten fokuserer på den siste perioden av UNMISS' mandat (2014-18), med sikte på å gi et "øyeblikksbilde" av misjonens arbeid på tvers av dets fire hovedmandatområder: beskyttelse av sivile, tilrettelegging for humanitær levering, promotering menneskerettigheter og støtte til fredsprosessen. Som en stor, flerdimensjonal fredsbevarende operasjon – med 17 000 soldater, 2 000 politi og 2 000 sivile – har UNMISS fått betydelige ressurser og et usedvanlig ambisiøst mandat. Å vurdere samsvaret mellom ressurser og mandat, og måten misjonen har tilpasset sine tilnærminger for å være effektive under ekstremt utfordrende omstendigheter er et hovedmål med denne rapporten. Gjennom hele sin eksistens har UNMISS vært en del av en mye bredere regional og internasjonal konstellasjon av aktører som arbeider for å stabilisere landet og oppmuntre konfliktparter til å gå inn i en meningsfull fredsprosess. I mange tilfeller har UNMISS spilt en begrenset støttende, koordinerende eller på annen måte indirekte rolle i landets overordnede bane; i andre er det en sentral aktør i øynene til befolkningen i Sør-Sudan. Dette utgjør en utfordring for enhver vurdering av oppdraget fordi UNMISS på det meste kan betraktes som en bidragsyter blant mange som jobber sammen for å avslutte borgerkrigen og legge grunnlaget for varig fred. Årsakssammenheng i disse settingene er vanskelig å fastslå. Ikke desto mindre, ved å trekke på de betydelige dataene og analysene som er tilgjengelige, og intervjuer med mer enn 260 mennesker i Sør-Sudan og regionen over flere uker, presenterer denne studien et sett med evidensbaserte funn om virkningen av oppdraget og faktorene som har muliggjort og hindret oppfyllelsen av sitt mandat.
Assessing the Effectiveness of the African Union Mission in Somalia (AMISOM)
Denne rapporten vurderer i hvilken grad den afrikanske unions fredsoperasjon i Somalia (AMISOM) har oppnådd sine nåværende strategiske mål og hvilken innvirkning, om noen, misjonen har hatt på en bredere politisk og sikkerhetsmessig dynamikk i Somalia.
Researching the Effectiveness of Peace Operations, Seminar Report, 31 May – 1 June, Oslo
The African Union (AU), European Union (EU), and United Nations (UN) are under increasing pressure to justify the effectiveness of the peace operations they deploy. Justifying this effectiveness requires precise assessments based on systematized and evidence-based data. Per now, however, this data is lacking, a gap the global research community could help address. On 31 May and 1 June 2017, the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI) hosted a seminar that brought together thirty participants from the AU, UN, the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, as well as research institutes and think tanks from across the globe. The aim of the seminar was to share insights on how best to research the effectiveness of peace operations and to explore the establishment of a network that could seek to address this gap. The seminar discussed how to research and measure the effectiveness of peace operations. It looked at current definitions and conceptualizations of effectiveness, and it discussed the varying perceptions stakeholders have of the effectiveness of peace operations. The group also explored the options for establishing a network dedicated to research on the effectiveness of peace operations. The seminar agreed on the value of establishing such a network, with an aim to produce knowledge that is both academically valuable and relevant for policymakers. Hence, it considered different organizational modalities for a potential research network, with regards to governing principles, funding, and how researchers could undertake joint research projects. This report summarizes the key conclusions and recommendations from the seminar, and lists what the next steps may be for the establishment of a research network on the effectiveness of peace operations.
The Joint Force of the G5 Sahel: An Appropriate Response to Combat Terrorism?
The Joint Force of the Group of Five of the Sahel reflects the commitment of African states to cooperate to address common security challenges. Yet, little is known about its counter-terrorism strategy for the region. This article focuses on the security pillar of the G5 Sahel, the Joint Force (FC-G5S), and provides a critical examination of its mandate to combat terrorism in the Sahel. It explains the context into which the force was deployed and provides an overview of its conceptualisation and configuration. It demonstrates that in its current form, there is a danger of advancing a security-first stabilisation strategy that relies heavily on military-led counter-terror operations to contain and deter the threat of terrorist groups which can have serious consequences for local communities living among insurgents. The article argues that while establishing firmer border control and enhanced intelligence-sharing between the G5 Sahel states is important, the current counter-terror response risks depoliticising insurgents, and neglects the sociopolitical and economic grievances and problems of governance that have enabled violent extremism to take root in the first place. Removing the categorisation of jihadist insurgents as terrorists only and understanding their multifaceted identities – some as legitimate social and political actors – would open up more policy responses, including dialogue and conflict resolution.