Forsker
Andrew E. Yaw Tchie
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Andrew E. Yaw Tchie er seniorforsker i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling. På NUPI arbeider han med stabilisering, fredsoperasjoner, fredsbygging og sikkerhetsassistanse i Afrika sør for Sahara. Han koordinerer også Training for Peace-programmet.
Tchie er gjesteprofessor ved University of Buckingham, gjesteforsker ved Kings College London og forsker i bistilling ved Royal United Services Institute.
Ekspertise
Utdanning
2018 Doktorgrad, Department of Government, University of Essex
2013 Mastergrad, Conflict Resolution and Peace. Department of Government, University of Essex, Colchester
2011 Mastegrad, Politic and Communication, University of London, London
2006 Bachelorgrad, University of Sussex, United Kingdom (Broadcasting Research)
Arbeidserfaring
2020- Seniorforsker og koordinator for Training for Peace-programmet, NUPI
2020- Forsker i bistilling, Afrika, The Royal United Services Institute (RUSI)
2020- Gjesteprofessor Dept. of Humanities Research Institute, University of Buckingham
2020- Seniorforsker for Africa Security og Obasanjo Fellow, The Royal United Services Institute (RUSI)
2018-2020 Redaktør for Armed Conflict Database og forsker, The International Institute for Strategic Studies (IISS)
2018-2020 Gjesteseniorforsker, Centre for Conflict and Health, Kings College London
2017-2018 Konfliktrådgiver, Research and Policy team, Syria Relief
2015-2017 Civil Affairs Officer, United Nation Mission in South Sudan
2015- Forsker i bistilling, University of Essex
2013-2015 Konfliktrådgiver og forsker, United Nations Development Program (Nepal)
2012- Feltforsker, Institute for Democracy and Conflict Resolution, University of Essex (Nepal)
2009-2010 Forsker, Commonwealth Secretariat
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreWomen, Peace and Security in MONUSCO: Trends, Lessons and Emerging Practices
Denne rapporten undersøker hvordan FNs fredsbevarende operasjon i Den demokratiske republikken Kongo (MONUSCO) har arbeidet med kvinner, fred og sikkerhetsagendaen i perioden 2010 til 2021. Rapporten studerer hvordan kvinner, fred og sikkerhet reflekteres i MONUSCO’s mandater i denne perioden, samt hvordan FN-operasjonen har jobbet med å implementere de delene av mandatet som omhandler kvinner, fred og sikkerhet. En vurdering av tilnærmingen til kvinner, fred og sikkerhet i mandatet, og implementering av dette, gir innsikt i hvilke muligheter og begrensninger FNs fredsbevarende styrker står ovenfor når det gjelder å fremme kvinners beskyttelse og meningsfull deltakelse i de kontekstene der de sendes ut. Rapporten bidrar med anbefalinger til FN og medlemsland for hvordan de kan jobbe for a styrke implementeringen av Kvinner, fred og sikkerhet-aspektene i i DR Kongo og andre FN-operasjoner. Den er produsert av det NUPI-ledede Nettverk for forskning på fredsoperasjoners effektivitet (EPON).
AVLYST: Status for fred i Afrika
Dette seminaret er dessverre avlyst.
Consolidating peace? The inner struggles of Sudan’s transition agreement
Bruken av overgangsavtaler for å løse konflikter mellom stater og ikke-statlige væpnede aktører på det afrikanske kontinentet ser ut til å være økende. Imidlertid har mange av disse overgangsavtalene en tendens til å være statiske og mislykkes i å adressere klager, årsaker til politisk uro og konflikt, eller å tilby bærekraftige veier mot demokrati. Med utgangspunkt i den sivilledede overgangsregjeringen i Sudan fra 11. april 2019 til 25. oktober 2021 (varigheten av overgangsavtalen) og et originalt datasett, argumenterer denne artikkelen for at politikken til overgangsregjeringen i Sudan, politisk retorikk og utfordringene med å implementere overgangsavtalens politikk ikke stemte overens med de politiske realitetene. Dette skyldtes hovedsakelig overgangsregjeringens manglende evne til å demontere eksisterende maktstrukturer under tidligere regime. Vi finner at overgangsregjeringen i Sudan unnlot å ta hensyn til veibetingelser fra tidligere regimer, noe som førte til at de ikke kunne gi folket i Sudan strategier som kunne hjelpe med å omgå eksisterende strukturer satt opp av tidligere regimer. Som et resultat fungerte overgangsregjeringens innsats som forsterkere av eksisterende interne kamper. Artikkelen argumenterer for behovet for bedre teknisk støtte og bestemmelser for å støtte innkommende overgangsregjeringer som forsøker å gå fra autokrati eller diktatur til demokrati under overgangsperioder.
A Forgotten People in An Unstable Region - The Effectiveness of the United Nations Interim Security Force for Abyei Executive Summary
Established in June 2011, UNISFA aims to foster peace, stability, and development in the disputed Abyei region. Focused on implementing the Abyei Protocol, the mission addresses border demarcation (through the Joint Border Verification Monitoring Mechanism for the Sudan-South Sudan boundary since South Sudan’s independence in 2011) and security concerns and supports local governance through engagement with administrations. However, since 2011, UNISFA’s effectiveness in fulfilling its mandate and protecting civilians has been questioned as sporadic and spontaneous violence remains very high. While the overall security situation in Abyei has shown signs of improvement, persistent conflict dynamics stemming from intra- and inter-communal tensions, hired armed elements, and humanitarian challenges continue to set the region back. The rise of communal conflicts between new ethnicities and communities entering the “Abyei box” – often referred to as the Abyei area – has led to further tensions with the mission over its ability to protect civilians. In this Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) study, the authors set out to explore the effectiveness of UNISFA in meeting its mandated tasks in several areas. These include: 1. Protect civilians under imminent threat of physical violence; 2. Support the Joint Border Verification and Monitoring Mechanism; 3. Provide de-mining assistance, technical advice, and security; and 4. Provide aid to humanitarian personnel and oil infrastructure in the Abyei Administrative Area (AAA), respectively. The report examines how effective the mission has been in meeting its core mandate, what we can understand from the mission’s success and challenges, and how adaptive the mission has been regarding the ongoing crisis in Sudan and South Sudan and its impact on Abyei, which has strategic and broader implications for the mission. Co-authors Dr Andrew E. Yaw Tchie – Senior Fellow at the Norwegian Institute of International Affairs and Training for Peace Programme. Dr Fiifi Edu-Afful – Visiting Fulbright Scholar-in-Residence at the American University School of International Service and the University of Maryland Department of Government & Politics. He was formerly a Senior Research Fellow at the Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC). Contributing authors Christian Ulfsten – former Research Assistant with the Norwegian Institute of International Affairs. Ruth Adwoa Frimpong – Project Consultant with the German Corporation for International Cooperation (GIZ) Nigeria. EPON series editor Dr Cedric de Coning, Research Professor – Norwegian Institute of International Affairs (NUPI).
A Forgotten People in an Unstable Region - The Effectiveness of the United Nations Interim Security Force for Abyei
Established in June 2011, UNISFA aims to foster peace, stability, and development in the disputed Abyei region. Focused on implementing the Abyei Protocol, the mission addresses border demarcation (through the Joint Border Verification Monitoring Mechanism for the Sudan-South Sudan boundary since South Sudan’s independence in 2011) and security concerns and supports local governance through engagement with administrations. However, since 2011, UNISFA’s effectiveness in fulfilling its mandate and protecting civilians has been questioned as sporadic and spontaneous violence remains very high. While the overall security situation in Abyei has shown signs of improvement, persistent conflict dynamics stemming from intra- and inter-communal tensions, hired armed elements, and humanitarian challenges continue to set the region back. The rise of communal conflicts between new ethnicities and communities entering the “Abyei box” – often referred to as the Abyei area – has led to further tensions with the mission over its ability to protect civilians. In this Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) study, the authors set out to explore the effectiveness of UNISFA in meeting its mandated tasks in several areas. These include: 1. Protect civilians under imminent threat of physical violence; 2. Support the Joint Border Verification and Monitoring Mechanism; 3. Provide de-mining assistance, technical advice, and security; and 4. Provide aid to humanitarian personnel and oil infrastructure in the Abyei Administrative Area (AAA), respectively. The report examines how effective the mission has been in meeting its core mandate, what we can understand from the mission’s success and challenges, and how adaptive the mission has been regarding the ongoing crisis in Sudan and South Sudan and its impact on Abyei, which has strategic and broader implications for the mission. Co-authors Dr Andrew E. Yaw Tchie – Senior Fellow at the Norwegian Institute of International Affairs and Training for Peace Programme. Dr Fiifi Edu-Afful – Visiting Fulbright Scholar-in-Residence at the American University School of International Service and the University of Maryland Department of Government & Politics. He was formerly a Senior Research Fellow at the Kofi Annan International Peacekeeping Training Centre (KAIPTC). Contributing authors Christian Ulfsten – former Research Assistant with the Norwegian Institute of International Affairs. Ruth Adwoa Frimpong – Project Consultant with the German Corporation for International Cooperation (GIZ) Nigeria. EPON series editor Dr Cedric de Coning, Research Professor – Norwegian Institute of International Affairs (NUPI).
The Impact and Response to Misinformation, Disinformation, Malinformation and Hate Speech in the Digital Era Executive Summary
Over the past decades, the use of misinformation, malinformation, disinformation and hate speech (MDMH) has contributed to the escalation of violence in environments where the United Nations deployed Peacekeeping Operations (UN PKO). The widespread utilisation of modern technology in UN PKO environments raises the magnitude of the MDMH threat. In some settings, MDMH places communities and peacekeepers at risk of harm, but more broadly, MDMH places UN PKOs in ever more challenging situations which they are often incapable of responding to. The spread of information by actors as part of hearts and minds campaigns and other information strategies to bring populations on the ground on their side is nothing new. Simultaneously, the diffusion of rumours and false information can contribute to the escalation of tensions between and within groups and communities and result in widespread violence. All of these can support and contribute to the intensification and acceleration of MDMH, impacting not only the conflict dynamics but also the use of indiscriminate violence. The online uptake of MDMH may further aggravate these dynamics. It can undermine the stability of mission environments, local conflicts, indiscriminate use of violence by non-state and state actors, impact detrimentally on human rights, and jeopardise overall processes of achieving and sustaining peace and supporting its processes. The report draws on four UN PKOs as case studies and hinges further analysis on two UN PKOs to provide and understand context specific examples of the rising challenges that UN PKO face with MDMH. This report by the Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) in collaboration with Norwegian Capacity (NORCAP) and Training for Peace sets out to explore some of these key developments and challenges questioning, what is the impact of MDMH on UN PKO’s and their ability to effectively implement their mandates? What efforts have the selected UN PKO’s taken to respond to MDMH? What are the lessons identified and recommendations for UNPKOs to address MDMH?
The Impact and Response to Misinformation, Disinformation, Malinformation and Hate Speech in the Digital Era
Over the past decades, the use of misinformation, malinformation, disinformation and hate speech (MDMH) has contributed to the escalation of violence in environments where the United Nations deployed Peacekeeping Operations (UN PKO). The widespread utilisation of modern technology in UN PKO environments raises the magnitude of the MDMH threat. In some settings, MDMH places communities and peacekeepers at risk of harm, but more broadly, MDMH places UN PKOs in ever more challenging situations which they are often incapable of responding to. The spread of information by actors as part of hearts and minds campaigns and other information strategies to bring populations on the ground on their side is nothing new. Simultaneously, the diffusion of rumours and false information can contribute to the escalation of tensions between and within groups and communities and result in widespread violence. All of these can support and contribute to the intensification and acceleration of MDMH, impacting not only the conflict dynamics but also the use of indiscriminate violence. The online uptake of MDMH may further aggravate these dynamics. It can undermine the stability of mission environments, local conflicts, indiscriminate use of violence by non-state and state actors, impact detrimentally on human rights, and jeopardise overall processes of achieving and sustaining peace and supporting its processes. The report draws on four UN PKOs as case studies and hinges further analysis on two UN PKOs to provide and understand context specific examples of the rising challenges that UN PKO face with MDMH. This report by the Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) in collaboration with Norwegian Capacity (NORCAP) and Training for Peace sets out to explore some of these key developments and challenges questioning, what is the impact of MDMH on UN PKO’s and their ability to effectively implement their mandates? What efforts have the selected UN PKO’s taken to respond to MDMH? What are the lessons identified and recommendations for UNPKOs to address MDMH?
UNMISS 2022 Mandate Renewal: Risks and Opportunities in an Uncertain Peace Process
I forkant av fornyelsen i mars 2022 av mandatet for FNs misjon i Sør-Sudan (UNMISS), gjennomførte Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) en vurdering fokusert på to kjernemandatområder: beskyttelse av sivile (PoC) og støtte til freden prosess. Basert på vurderingen som følger, legger rapporten opp flere strategiske hensyn for det nye UNMISS-mandatet.
A quest to win the hearts and minds: Assessing the Effectiveness of the Multinational Joint Task Force
I januar 2015 autoriserte den afrikanske union Multinational Joint Task Force (MNJTF) som en regional sikkerhetsordning av Lake Chad Basin Commission (LCBC) for å håndtere trusselen fra Boko Haram (BH) i Lake Chad-regionen. Dens mandat inkluderer ansvaret for å sikre et trygt og sikkert miljø i områdene som er berørt av BH-opprøret, redusere voldelige angrep mot sivile, legge til rette for stabiliseringsprogrammer i Lake Chad regionen, tilrettelegge for humanitære operasjoner og gi bistand til berørte befolkninger. For å oppnå sitt mandat, gjennomfører MNJTF både kinetiske og ikke-kinetiske operasjoner. Mandatet har blitt fornyet årlig siden 2015, og i desember 2022 fornyet AU sitt mandat for ytterligere 12 måneder. Denne rapporten vurderer effektiviteten til MNJTF i å levere på sine tre mandatprioriteringer for å generere anbefalinger. Det er viktig å merke seg at AUs freds- og sikkerhetsråd (PSC) fornyet mandatet til MNJTF tidligere enn forventet, og som et resultat gir denne rapporten refleksjoner om hvordan man kan forbedre effektiviteten av oppdraget fremover.
Shifting from External Dependency: Remodelling the G5 Sahel Joint Force for the Future
Etter et tiår med kamp mot jihadistiske og voldelige ekstremistgrupper i Vest-Afrika, har Frankrike startet restruktureringen og flyttingen av sitt største utenlandske militæroppdrag i Sahel med en kunngjøring om tilbaketrekking av Operasjon Barkhane (den franske militære antiterrorintervensjonen) fra Mali. Utgangen i løpet av de kommende månedene kan bety et viktig skifte av vestlige militæroperasjoner i Mali og Sahel. Frankrikes utplassering i Sahel ble opprinnelig utløst av aktivitetene til tuareg-separatister i den nordlige delen av Mali. Islamske ekstremister nært knyttet til Al-Qaida utnyttet situasjonen, grep Nord-Mali og spredte aktivitetene deres sørover i 2012. Til tross for franske antiterroroperasjoner ble ustabiliteten verre, og islamister kontrollerte store deler av det nordlige og sentrale Mali, deler av Burkina Faso, og vestlige Niger. G5 Sahel Joint Force (G5S-JF) ble opprettet for å møte de daglige utfordringene med terrorisme og transnasjonal organisert kriminalitet blant de fem medlemslandene (Burkina Faso, Tsjad, Mali, Mauritania og Niger) . For en styrke støttet av tre FNs sikkerhetsråds resolusjoner 2359 (2017), 2391 (2017) og 2480 (2019); og med en styrke på 5600 soldater organisert rundt tre sektorer, har dens operasjonelle suksesser vært en blandet bagasje (ti felles grenseoperasjoner). Operasjon Barkhane sammen med European Union Training Mission Mali (EUTM), Capacity Building Mission i Mali (EUCAP Sahel Mali) og Niger (EUCAP Sahel Niger) og FNs flerdimensjonale integrerte stabiliseringsmisjon i Mali (MINUSMA), har forbedret den operative beredskapen og evnene til G5 Sahel gjennom veiledning, opplæring og finansiering av fellesstyrkeoperasjonene. I tillegg har disse eksterne operasjonene, spesielt Barkhane, støttet aktivitetene til G5S-JF ved å tilby etterretning, støtte logistikk og felles planlegging, gi luft- og luftstøtte og engasjere seg i medisinsk evakuering. Til tross for dette har Joint Force slitt med svak etterretning, mangler i utstyr, begrensede luftkapasiteter og mangel på rask respons, noe som alltid hindrer operasjonell effektivitet. Joint Force representerer et essensielt skritt mot å adressere ustabiliteten som påvirker Mali og det bredere Sahel, men foreløpig har G5S-JF ikke vært i stand til fullt ut å demonstrere sin effektivitet som styrke til tross for betydelig støtte fra giverland som Frankrike. Dessuten er det usikkert hvordan Malis tilbaketrekning fra Joint Force vil påvirke den overordnede strategien til G5S-JF og dens bærekraft fremover, spesielt gitt Malis nylige kunngjøring om å trekke seg fra G5 Sahel. Avgangen til Barkhane, sammen med Takuba og andre europeiske arrangementer fra Mali, reiser mange ubesvarte spørsmål om finansiering, operativ kapasitet og politisk samarbeid mellom de andre medlemslandene i Joint Force. Selv om Frankrike har gjentatt at de vil fortsette å støtte fredsbevarende styrker som tjener under MINUSMA; og maliske tropper som fortsetter å kjempe mot islamsk voldelig ekstremisme etter tilbaketrekningen av Barkhane, vil ikke responstiden på jihadistiske angrep og aktiviteter innenfor malisk territorium være den samme. Uten Barkhane vil G5S-JF kjempe for å beskytte sivile, evakuere soldater som trenger medisinsk hjelp, og støtte effektiv felles planlegging og koordinering av G5S-JF og etterretningsdeling - som har vært medvirkende til kampen mot jihadister. For å møte nye utfordringer, forbedre evnen til G5S-JF og opprettholde støtten, foreslår denne rapporten fire mulige alternativer som kan fylle gapet som følge av det nåværende sikkerhetsvakuumet som skapes etter den mulige tilbaketrekkingen av noen av de eksterne militærstyrkene fra Mali , og Mali selv fra G5S-JF. For å komme frem til disse foreslåtte alternativene, legges det vekt på regionale perspektiver, som trekker på afrikanske rammer og bruk av afrikanske ressurser, erfaring, evner og forståelse. Rapporten argumenterer for at dette vil tillate bedre eierskap og tettere nærhet til problemene, og sikre at internasjonale partnere ikke dikterer hvordan regionen og Den Afrikanske Unions (AU) medlemsland (MS) skal løse utfordringer.