Shifting from External Dependency: Remodelling the G5 Sahel Joint Force for the Future

Etter et tiår med kamp mot jihadistiske og voldelige ekstremistgrupper i Vest-Afrika, har Frankrike startet restruktureringen og flyttingen av sitt største utenlandske militæroppdrag i Sahel med en kunngjøring om tilbaketrekking av Operasjon Barkhane (den franske militære antiterrorintervensjonen) fra Mali. Utgangen i løpet av de kommende månedene kan bety et viktig skifte av vestlige militæroperasjoner i Mali og Sahel. Frankrikes utplassering i Sahel ble opprinnelig utløst av aktivitetene til tuareg-separatister i den nordlige delen av Mali. Islamske ekstremister nært knyttet til Al-Qaida utnyttet situasjonen, grep Nord-Mali og spredte aktivitetene deres sørover i 2012. Til tross for franske antiterroroperasjoner ble ustabiliteten verre, og islamister kontrollerte store deler av det nordlige og sentrale Mali, deler av Burkina Faso, og vestlige Niger.

G5 Sahel Joint Force (G5S-JF) ble opprettet for å møte de daglige utfordringene med terrorisme og transnasjonal organisert kriminalitet blant de fem medlemslandene (Burkina Faso, Tsjad, Mali, Mauritania og Niger) . For en styrke støttet av tre FNs sikkerhetsråds resolusjoner 2359 (2017), 2391 (2017) og 2480 (2019); og med en styrke på 5600 soldater organisert rundt tre sektorer, har dens operasjonelle suksesser vært en blandet bagasje (ti felles grenseoperasjoner). Operasjon Barkhane sammen med European Union Training Mission Mali (EUTM), Capacity Building Mission i Mali (EUCAP Sahel Mali) og Niger (EUCAP Sahel Niger) og FNs flerdimensjonale integrerte stabiliseringsmisjon i Mali (MINUSMA), har forbedret den operative beredskapen og evnene til G5 Sahel gjennom veiledning, opplæring og finansiering av fellesstyrkeoperasjonene. I tillegg har disse eksterne operasjonene, spesielt Barkhane, støttet aktivitetene til G5S-JF ved å tilby etterretning, støtte logistikk og felles planlegging, gi luft- og luftstøtte og engasjere seg i medisinsk evakuering. Til tross for dette har Joint Force slitt med svak etterretning, mangler i utstyr, begrensede luftkapasiteter og mangel på rask respons, noe som alltid hindrer operasjonell effektivitet. Joint Force representerer et essensielt skritt mot å adressere ustabiliteten som påvirker Mali og det bredere Sahel, men foreløpig har G5S-JF ikke vært i stand til fullt ut å demonstrere sin effektivitet som styrke til tross for betydelig støtte fra giverland som Frankrike. Dessuten er det usikkert hvordan Malis tilbaketrekning fra Joint Force vil påvirke den overordnede strategien til G5S-JF og dens bærekraft fremover, spesielt gitt Malis nylige kunngjøring om å trekke seg fra G5 Sahel.

Avgangen til Barkhane, sammen med Takuba og andre europeiske arrangementer fra Mali, reiser mange ubesvarte spørsmål om finansiering, operativ kapasitet og politisk samarbeid mellom de andre medlemslandene i Joint Force. Selv om Frankrike har gjentatt at de vil fortsette å støtte fredsbevarende styrker som tjener under MINUSMA; og maliske tropper som fortsetter å kjempe mot islamsk voldelig ekstremisme etter tilbaketrekningen av Barkhane, vil ikke responstiden på jihadistiske angrep og aktiviteter innenfor malisk territorium være den samme. Uten Barkhane vil G5S-JF kjempe for å beskytte sivile, evakuere soldater som trenger medisinsk hjelp, og støtte effektiv felles planlegging og koordinering av G5S-JF og etterretningsdeling - som har vært medvirkende til kampen mot jihadister.

For å møte nye utfordringer, forbedre evnen til G5S-JF og opprettholde støtten, foreslår denne rapporten fire mulige alternativer som kan fylle gapet som følge av det nåværende sikkerhetsvakuumet som skapes etter den mulige tilbaketrekkingen av noen av de eksterne militærstyrkene fra Mali , og Mali selv fra G5S-JF. For å komme frem til disse foreslåtte alternativene, legges det vekt på regionale perspektiver, som trekker på afrikanske rammer og bruk av afrikanske ressurser, erfaring, evner og forståelse. Rapporten argumenterer for at dette vil tillate bedre eierskap og tettere nærhet til problemene, og sikre at internasjonale partnere ikke dikterer hvordan regionen og Den Afrikanske Unions (AU) medlemsland (MS) skal løse utfordringer.