Hvor viktig er menneskerettigheter i FNs fredsoperasjoner?
Personer
I en ny omfattende rapport utført av forskere i Effectiveness of Peace Operations Network (EPON), undersøkes rollen til menneskerettighetsarbeid i FNs fredsoperasjoner. Det er 75 år siden den universelle menneskerettighetserklæringen i FNs generalforsamling ble vedtatt. I dag er menneskerettighetene under globalt press, blant annet som følge av en endret geopolitisk orden. Dette har også påvirket FNs fred- og sikkerhetsarbeid.
I løpet av de siste 30 årene har FNs mandat for fredsoperasjoner i økende grad fokusert på viktigheten av menneskerettighetene i håndteringen av de underliggende årsakene til konflikt, og for å fremme varig fred. Den seneste tiden har imidlertid vært preget av en tilbakegang på dette feltet, særlig spørsmål knyttet til kvinner, fred og sikkerhet, samt beskyttelse av barn. Dette er en bekymringsverdig utvikling for fredsoperasjoner og rollen de utgjør.
Reduserer vold og fremmer fred
Rapporten vektlegger at fokuset på menneskerettigheter i FNs fredsoperasjoner bidrar til å redusere voldsnivået i konfliktområder, og at det fremmer varig fred. Selv om det ikke alltid er en direkte kobling, ser ekspertene en tydelig sammenheng mellom fokuset på menneskerettigheter og forbedringer i arbeidet med å beskytte sivile, samt innsatser for konflikthåndtering, konfliktforebygging og fredsbygging.
Rapporten ser også på utfordringer knyttet til gjennomføringen av menneskerettighetsarbeid i FN-operasjoner. Fredsoperasjoner opererer ofte i sensitive politiske landskap, og er avhengig av samtykke fra vertslandet for å kunne ha en tilstedeværelse. Dette foregår samtidig som at arbeidet med å fremme menneskerettigheter i mange tilfeller blir mistenkeliggjort, og ofte blir ansett som en agenda som tvinges frem av eksterne aktører, eller at det utgjør en risiko for arbeidet med sårbare fredsprosesser.
Studien fremhever imidlertid at dette er en falsk motsetning, og at innsatser for menneskerettigheter kan bidra til at politiske prosesser blir mer vellykkede. I tillegg bidrar menneskerettighetsarbeid til at fredsoperasjoner blir mer effektive i å beskytte sivile, drive med humanitær bistand og styrke statlige funksjoner i land rammet av konflikt.
Menneskerettigheter som prioritet
I lys av FNs Generalsekretær sin New Agenda for Peace og FN-systemets arbeid med å legge til rette for fremtidens fredsbevaring, oppfordrer denne rapporten det internasjonale samfunnet til å prioritere menneskerettigheter - særlig i en tid der vi ser en nedtrapping av store fredsoperasjoner.
Anbefalingene, som er rettet mot FNs sikkerhetsråd, vertsland, FN-sekretariatet og fredsoperasjonene, innebærer blant annet å utforme prinsipper for menneskerettigheter for fredsoperasjoner i overgangsfaser, beskytte menneskerettighetene mot negativ press og påvirkning, samt en fornyet forpliktelse til menneskerettighetene som unison enighet i Sikkerhetsrådet.
FNs fredsbevarende arbeid opererer i et globalt landskap preget av økte geopolitiske spenninger samt en innskrenkning av menneskerettighetene. Denne rapporten oppfordrer derfor FN-systemet til å fortsette å tydelig forplikte seg til menneskerettighetene i sin fredsbevarende innsats.
Studien ble ledet av Charles T. Hunt og er skrevet sammen med Emma Bapt, Adam Day, Fiifi Edu-Afful, Abigail Gérard-Baldé, Hafsa Maalim, Wendy MacClinchy, Nadia Nata and Claudia Pfeifer-Cruz.
Personer
Publikasjoner
Fakta om EPON
EPON, eller Effectiveness of Peace Operations Network, er et nettverk der NUPI, sammen med 40 partnere over hele verden, har etablert et internasjonalt nettverk for å forske på fredsoperasjoners effektivitet.
EPON er det første globale forskningsnettverket som har en felles metodologisk tilnærming for å vurdere fredsoperasjoners effektivitet. Dataene vil være åpent tilgjengelige, med mål om å forbedre fredsoperasjonenes effektivitet.