Nina Græger

Norsk utenrikspolitikk begynner i Europa: arven etter Brende i europapolitikken

European security in practice: EU-NATO communities in-the-making?

European security is at a critical juncture and many have called for a more coherent and efficient response, involving both the EU and NATO. However, the primary tool for EU–NATO cooperation, “Berlin Plus”, has been stuck in a political quagmire since the mid-2000s, making a lot of scholars to conclude that this cooperation is obsolete and outdated. This article is challenging this view by analysing a range of informal but regular interaction patterns that have emerged. Using practice theory, it sheds new light on and explores how EU and NATO staff at all levels engage in informal practices on various sites in headquarters in Brussels and in field operations. A study of EU–NATO cooperation as practice focuses on the everyday, patterned production of security as well as what makes action possible, such as (tacit) practical knowledge and shared “background” knowledge (education, training, and experience). The article also discusses the extent to which shared repertoires of practice may evolve into loose communities of practice that cut across organisational and professional boundaries.

Basepolitikken gir viktige signaler

Norsk forsvarspolitikk. Territorialforsvar og internasjonal innsats 1990-2015

Norsk forsvarspolitikk har gjennomgått store omstillinger siden den kalde krigens slutt, spesielt i perioden 1990–2005. Regjering og Storting sendte stadig flere soldater til fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner i utlandet, mens Forsvaret selv fremdeles hadde forsvar av landet som sitt primære fokus. Forfatter Græger viser hvordan kald krig-tenkningen og etablerte praksiser i forsvaret og forsvarsmiljøer lenge bremset en politisk ønsket omstilling fra invasjonsforsvar til innsatsforsvar tilpasset internasjonale operasjoner. Boken viser hvordan norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk er tett sammenvevet, og stadig utfordres av endringer i trusselbildet og i NATO, men løfter også fram de nasjonale forutsetningene for handling. Forfatteren har analysert debatter både på Stortinget og innen Forsvaret, og kombinerer dette med studier av hvordan forsvarspolitikken utformes i praksis – blant annet gjennom langtidsplanlegging, militær utdanning og profesjonsutvikling. Boken tilfører ny kunnskap om forhold av vesentlig betydning for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.