Forsker
Nina Græger
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Nina Græger er tilknyttet NUPI som forsker 1 i bistilling i Forskningsgruppen global orden og diplomati. Hun er også instituttleder ved Institutt for Statskundskab ved Københavns Universitet. Hun er professor i International Relations ved KU. Forskningsinteressene hennes er sikkerhet, internasjonale organisasjoner, NATO, IR- og praksisteori, europeisk, nordisk og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og militær sosiologi.
Hun har publisert artikler i blant annet Cambridge Review of International Affairs, Journal of Peace Research, Journal of European Integration og Cooperation and Conflict. Græger har bred leder- og prosjektledererfaring (fra f.eks. EUPERFORM - Measuring the EU’s Performance in International Institutions 2010-2014, og GR:EEN - Global Reordering: Evolution through European Networks 2011-2015).
Hun tok sin doktorgrad ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 2007. Tittelen på Grægers avhandling er: Norsk forsvarsdiskurs 1990–2005: Internasjonaliseringen av Forsvaret.
Ekspertise
Utdanning
2007 Dr.polit., Statsvitenskap, UiO: Norsk forsvarsdiskurs
1994 Cand. polit., statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Tittel: The legitimation of supranational power
Arbeidserfaring
2019- Instituttleder ved Institutt for Statskundskab, Københavns Universitet
2013-2017 Førsteamanuensis II, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet
2012-2013 Leder, Forskerguppen for sikkerhet og forsvar, NUPI
2008-2012 Leder, Avdeling for internasjonal politikk, NUPI
1998- Forsker/doktorgradsstipendiat/seniorforsker/forsker 1 (bistilling) NUPI
1994-1995 og 1997-1998 Forsker, PRIO
1996 Politisk rådgiver for Nærings- og energiminister Jens Stoltenberg
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Neumann, NUPI og utanriksdebatten
15. mars arrangerer NUPI symposium for Iver B. Neumann – ein av Noregs mest profilerte og siterte utanrikspolitiske forskarar.
Need to have or nice to have? Nordic cooperation, NATO and the EU in Norway’s foreign and security policy
Nordic-ness and Nordic values clearly are embedded in Norway's conception of its foreign policy role. Nordic cooperation is also important for seeking information about EU policies for non-EU country Norway. While supporting and participating in Nordic Defence Cooperation, Norway's NATO-membership has trumped its relations with the Nordic countries as well as with the EU's Common Security and Defence Policy. A stronger policy of self-interest facilitated by its petroleum economy has also moved Norway further away from traditional Nordic peacekeeping and towards status seeking vis-à-vis key European allies. To what extent may recent global and regional political and strategic developments forge a Nordic «turn» in Norwegian foreign and security policy? What has Nordic cooperation to offer in terms of security and international status for Norway? The Norwegian case suggests that in the field of security and defence, Nordic cooperation is «nice to have» and more important than earlier but not necessary.
The Duty of Care for Citizens Abroad: Security and Responsibility in the In Amenas and Fukushima Crises
This article analyses the state’s duty of care (DoC) for citizens who fall victim to unforeseen catastrophic or violent events abroad. The DoC highlights the challenges, dynamics and relations involved in diplomatic practice that is aimed at protecting citizens outside of state borders and where traditional security concepts have little relevance. How has a globalized, more insecure world — with shifting relations and responsibilities among states, their subordinates and other carers — affected the provision of DoC? How do governments and private actors act on the DoC during and after crises? To illustrate, the article draws on the terrorist attack at a gas facility in Algeria in 2013 and the nuclear disaster in Japan in 2011, focusing particularly on the Norwegian framework and approach to protecting citizens abroad. In both crises, implementing the DoC required practical skills and measures beyond traditional diplomacy and institutionalized crisis mechanisms.
Usikre rammer for norsk forsvarspolitikk
USAs utenrikspolitikk og et militært potent Russland skaper uforutsigbare internasjonale rammevilkår. Både NATO og Norge har vendt «hjem» igjen både mentalt (forsvarsidentitet og trusselbilde) og fysisk (kollektiv sikkerhet og territorielt forsvar). Men nye internasjonale rammevilkår krever nytenkning, framfor nostalgi for gamle tenkemåter og løsninger. Tiden er moden for å tenke strategisk om hvordan de sikkerhetspolitiske pilarene som norsk forsvarspolitikk hviler på, herunder NATO, kan gi størst mulig sikkerhet og forutsigbarhet.
Vilje til omstilling - før og nå
I dagens forsvarsdebatt er Forsvarets evne til å håndtere et bredt spekter av trusler under mer usikre internasjonale rammebetingelser sentralt. Det er stor oppslutning om at Forsvaret bør ha en viss avskrekkende effekt, kunne håndtere mindre episoder alene, og delta i utenlandsoperasjoner - også for å verne om folkeretten, som ikke lenger kan tas for gitt. Dagens forsvarspolitikk, som virker åpenbar, selvfølgelig og ‘naturlig’, har likevel ikke alltid vært det. Kronikken viser denne politikken er et resultat av kampen mellom ulike virkelighetsforståelser i norsk forsvarsdebatt fra 1990 og til i dag.
Grasping the everyday and extraordinary in EU–NATO relations: the added value of practice approaches
Much scholarly work seeking to explain the EU–NATO relationship emphasises conflicting national or institutional interests, strategic individuals, and operational inefficiencies and overlaps. This article offers an alternative account of how both the everyday and the extraordinary in EU–NATO security cooperation can be identified and analysed by applying practice theory. Despite the “Cyprus issue”, which has left EU–NATO cooperation under Berlin Plus in political stalemate, regular interaction involving civilian and military EU and NATO staff at all levels and various sites has increased over the past decade. The article shows how a practice take is well suited to uncover the practical logic at work in these, predominantly informal EU–NATO encounters; how practices are established, enacted, and also abrupted. Furthermore, it discusses how shared “background conditions” – skills and experience – facilitate practices, learning, and community-building but also competition and rivalry.
The Challenges and Dynamics of Alliance Policies: Norway,NATO and the High North
The global system of alliances that the United States built after the Second World War underpinned the stability and prosperity of the postwar order. But during the 20th century, the multilateral NATO alliance system in Europe and the bilateral San Francisco alliance system in Asia rarely interacted. This changed in the early 21st century, as US allies came together to fight and stabilise conflicts in the Middle East and Central Asia. This volume presents the first-ever comparative study of US alliances in Europe and Asia from the perspectives of US allies: the challenges, opportunities and shifting dynamics of these fundamental pillars of order. This volume is essential reading for those interested in contemporary and future regional and global security dynamics.
The Challenges and Dynamics of Alliance Policies: Norway,NATO and the High North
This chapter sets out to discuss two major framework conditions for Norwegian foreign, security and defence policy: North Atlantic Treaty Organization (NATO) and the High North. Having to address increasingly heterogeneous security concerns and agendas, how do alliances shape their members’ foreign, security and defence policies? And how do the specific challenges related to the High North, such as Russia and other states’ policy agendas, form Norwegian responses and policies? In answering these questions, we aim to explore the framework conditions in a contemporary and historical context.
Security in Europe - Polish and Norwegian Perspectives (PISM_NUPI_Bilateral)
Prosjektet, som er et samarbeid mellom PISM og NUPI, tar sikte på å kartlegge polsk og norsk forståelse av de viktigste sikkerhetspolitiske utfordringer i Europa og på det regionale planet....
Diplomatiminister Brende
Denne artikkelen diskuterer Børge Brendes virke som diplomatiminister.