Forsker
Minda Holm
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Minda Holm er seniorforsker i forskningsgruppen Global orden og diplomati.
Hun jobber særlig sosial- og politisk-teoretisk med spørsmål knyttet til liberale verdier og institusjoner i internasjonal politikk (historisk og i dag), anti-liberale krefter globalt (inkludert høyrepopulister), global orden, ideologi, statsidealer og suverenitet. Hun har også publisert og forsket på det populistiske radikale høyres og ikke-vestlige stormakters forhold til global orden, amerikansk, norsk og russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, internasjonal begrepshistorie, FN, anerkjennelse og diplomati.
Holm har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i København (september 2023), en sosialteoretisk monografi om ideologi i global politikk med tittel Towards a Social Theory of International Ideology, Ideological Scripts, and Counter-Ideology: Rethinking Liberal International Order and the Far Right’s critique.
Hun er redaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk, medredaktør for SAGE-tidsskriftet New Perspectives, og fra sommeren 2024 medredaktør for Cooperation and Conflict. Holm er også fast spaltist for Klassekampen (tidligere Dagsavisen), og sitter i styret til Human Rights House Foundation. Fra og med høsten 2023 jobber hun blant annet med NFR-prosjektene CHOIR og ANGER. Se hennes personlige hjemmeside for mer, inkludert oversikt over publikasjoner.
Ekspertise
Utdanning
2018 – 2023 Doktorgrad, Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i København (levert november 2022, forsvart etter fødselspermisjon september 2023)
2015 – 2016 MA International Studies med spesialisering i sikkerhetspolitikk, George Washington University, USA (Fulbright scholar, dobbelgrad i samarbeid med LSE)
2013 – 2014 MSc International Relations, London School of Economics and Political Science, England
2008 – 2013 BA (to grader, parallelt), Statsvitenskap og Europeiske og amerikanske områdestudier (spesialisering Russland), Universitetet i Oslo og American University in Cairo, Oslo/Egypt. Permisjon 2010-2011 pga. praktikantopphold i Utenriksdepartementet.
Arbeidserfaring
2023 – Seniorforsker, NUPI
2020 – Fast spaltist, Klassekampen
2018 – Styremedlem, Human Rights House Foundation
2017 – Redaktør for Internasjonal Politikk - Skandinavisk Tidsskrift for Internasjonale Studier
2018 – 2022 Stipendiat med parallell forskningsprosjektledelse, NUPI
2018 – 2022 Bistilling ved Dansk Institutt for Internasjonale Studier, DIIS
2018 – 2022 Stipendiat, Universitetet i København (veileder Ole Wæver)
2018 – 2021 Styremedlem, European International Studies Association (EISA) Early Career Development Group
2017 – 2020 Fast spaltist, Dagsavisen (‘Internasjonalen’)
2017 – 2018 Forsker, NUPI
2015 – 2019 Styremedlem, Fulbright Alumni Association of Norway
2012 – 2017 Forskningsassistent, NUPI (fulltid fra januar 2016)
2012 – 2012 Praktikant, Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE), Tadsjikistan
2010 – 2011 Praktikant, Utenriksdepartementet, Kasakhstan/Sentral-Asia
2009 – 2010 Journalist, Radio Nova
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreKreml og den liberale idéen
Hvor radikal er egentlig Kremls anti-liberalisme?
Y-blokka og Syria
Hva har Y-blokka, kriseloven og Norges Syria-bidrag til felles?
Hvor radikal er egentlig Kremls anti-liberalisme?
NUPI-forsker Minda Holm skriver om Russland og den liberale ideen i Dagsavisen.
Kvifor er populistisk utanrikspolitikk i Europa dømt til å feile?
Andrew Moravcsik besøkjer NUPI for å snakke om framveksten av populisme i Europa og dens avgrensingar i utanrikspolitikken.
Norsk utviklingspolitikk i en tid med klimaendringer og geopolitisk spenning
Denne strategiske satsningen har som hovedmål å bidra til at Utenriksdepartementet, Norad og andre aktører innenfor utviklingspolitikk skal få systematisk og relevant kunnskap om hvordan internasjonal...
Ethnic Diversity in the Recruitment of Diplomats: Why MFAs Take the Issue Seriously
Diversity and its management have become an issue in all organisations. Ministries of foreign affairs (MFAs) do not escape the issue. In the 2000s, states decided to consider more ethnic diversity in the recruitment of their diplomats. In some countries, this new goal requires affirmative action programs. This article is based on three case studies. The first case study analyses two Western countries — France and Norway — where MFAs have to reflect the diversity of immigration in their societies. The second case study analyses the case of Brazil, a country where the legacy of slavery still causes discrimination in the recruitment of diplomats. The third case study analyses ethnic diversity in the MFAs of India and Singapore, which recognise multiculturalism or multiracialism. The study draws five comparative conclusions to generalise on why MFAs in the world cannot escape the challenge of ethnic diversity in their recruitment policy.
Liberale verdifellesskap og selvbilder i praksis: Hvordan Norge gikk til krig og hva vi kan lære
Hvilke lærdommer kan vi trekke av bombingen av Libya i 2011? Var krigføringen i tråd med krigens folkerett? Brøt norske myndigheter grunnloven i forbindelse med krigsdeltagelsen? Levde media opp til sitt samfunnsoppdrag så lenge krigføringen i Libya pågikk? Ble det norske folk holdt for narr om de egentlige årsakene til krigen? Og hva ble konsekvensene av Libya-krigen for nasjonen Libya, regionen og verdenssamfunnet? Libya: Krigens uutholdelige letthet setter et kritisk søkelys på Norges deltagelse i den Nato-ledete operasjonen i Libya. Blant forfatterne finner vi folkerettsjurister, historikere, militære, statsvitere og professorer i journalistikk og fredsforskning. Et felles utgangspunkt for alle bidragsyterne er spørsmålet om hva norske politikere, militære og det norske folk kan og bør lære av Norges første krig i Afrika.
The Politics of Diasporas and the Duty of Care: Legitimizing interventions through the protection of kin
The duty of care (DoC) is largely portrayed as being of a benevolent and liberal character, with welfare states aiding its citizens abroad. In this chapter Holm examines a more complex phenomenon involving the DoC: that of a state and its diaspora. Seeing Duty of Care in relation to diasporas poses a conceptual shift: often multinational in identification, with a perceived or real ‘homeland’, and at times with dual (legal) citizenship, diasporas may be sought protected under an extended, non-territorialized notion of belonging to a state’s citizenry. Looking at Russian rhetoric in the Georgia war in 2008 and the Crimean annexation and Ukraine crisis in 2014, Holm explores how the Duty of Care can be evoked rhetorically to defend diaspora groups by kin-states. In relation to a domestic audience, this prism proves highly effective, as the state portrays its actions as defending ‘their’ people abroad out of a moral necessity and responsibility for their kin. It also functions to dismiss international stigma and critique at home based on a perceived higher moral purpose. As in the case of diasporas in inter-state conflicts with Georgia and Ukraine, this turns the Duty of Care into a complicated, and potentially highly politicized, international matter. It also provides a communitarian alternative to the cosmopolitan R2P: in theory, any group can be defined as worth defending as one’s own, across and despite opposing claims to sovereignty. The chapter concludes with discussing the wider ramifications of diaspora group protection by kin-states for challenges to the liberal international order.
Russland og det ytre høyre
Båndene mellom Russland og ytre høyre i Europa er mer kompliserte enn man kan få inntrykk av i vestlig media, skriver Minda Holm i Dagsavisen-kronikk.
Russland og det ytre høyre
Båndene mellom Russland og ytre høyre i Europa er mer kompliserte enn man kan få inntrykk av i vestlig media, skriver Minda Holm i denne kronikken.