Hvor radikal er egentlig Kremls anti-liberalisme?
FOR LANGT: Både på hjemmebane og internasjonalt er Russlands president Vladimir Putin opptatt av å framstille seg selv som forsvareren av det stabile, skriver Minda Holm. Putin trekker i et intervju blant annet fram USAs utmelding fra nedrustningsavtalen INF.
FOR LANGT: Både på hjemmebane og internasjonalt er Russlands president Vladimir Putin opptatt av å framstille seg selv som forsvareren av det stabile, skriver Minda Holm. Putin trekker i et intervju blant annet fram USAs utmelding fra nedrustningsavtalen INF.
(Dagsavisen): De siste årene har det vært snakket mye om at den liberale verdensordenen er i en krise.
Russlands anneksjon av Krim og krigen i Ukraina, Kinas fremvekst som stormakt, valget av Trump, brexit og høyrenasjonalisme på fremmarsj i Europa har bidratt til å undergrave troen på at tiden etter den kalde krigen skulle være en stabil og progressiv historie om en verden som ble stadig mer liberal.
Hva er den liberale verdensorden?
Hva som ligger i den liberale verdensorden har alltid vært noe diffust. Som regel refereres det til kombinasjonen av internasjonale institusjoner som FN, EU og WTO, og et verdisett som inkluderer demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter, men også frihandel og markedsøkonomi.
Det er altså både en internasjonal komponent, som går på institusjoner, og en innenrikspolitisk komponent, som går på styringsverdier.
Brøt andres suverenitet
Under den kalde krigen var de to dimensjonene mer atskilt. Side om side med at man ble enige om erklæringer knyttet til blant annet menneskerettigheter, lå statenes suverenitet – til å blant annet styre som man selv vil – som premiss for internasjonalt samarbeid.
Både USA og Sovjetunionen brøt andre lands suverenitet gjennom innblanding i deres styring, men suverenitetsprinsippet lå formelt fast.
Etter Sovjetunionens fall
Etter Sovjetunionens fall var det en utbredt tanke at av de store styringsideologiene fra det 20. århundre – fascismen, kommunismen og liberalismen – sto kun liberalismen seirende igjen.
Den viktigste ideologiske utfordreren – Sovjetunionen – var nå splittet i 15 arvtakerstater som strevde med å tilpasse seg økonomiske, politiske og sosiale reformer.
Dette er første del av en kronikk skrevet for Dagsavisen av Minda Holm. Hele teksten leser du gratis på Dagsavisens nettsider.
Andre kronikker av Minda Holm:
- Russland og det ytre høyre
- Drømmen om Europa
- Den forstemmende enigheten
- «Ingen enkeltperson er hatet så mye av både det nasjonalistiske og ekstreme høyre som ungarsk-amerikanske George Soros»
- Norge, USA og folkeretten
- Ideologenes kamp
- Familien i internasjonal politikk
- Det illiberale Europa
- Hvem utgjør en terrorist?
- Russlands nye maktposisjon
- Ytre høyre, foren eder
- Frykten for populismen
- Israel og moralsk balansegang