Forskningsprosjekt
Common Fear Factors in Foreign Policy
Norge og Tsjekkia er begge små-til-mellomstore europeiske stater og medlemmer av NATO, EØS og EUs Schengen-sone. Begge har dratt nytte av den felles plattformen som disse institusjonene gir.
Samtidig står de to statene også overfor noen av de samme sikkerhetspolitiske utfordringene og trusselbildene. De senere år har det i begge land vært diskusjon rundt temaer som potensielt økende illiberale strømninger i Europa, hybrid destabilisering og et mer fremoverlent Russland, til migrasjon og de politiske og sosiale konsekvensene av et økende antall personer i bevegelse, så vel som spørsmål knyttet til energi- og klimasikkerhet. Tsjekkiske og norske myndigheter responderer på og håndterer slike trender på en rekke måter, og sikkerhetiserer også utfordringene i varierende grad.
Dette påvirker igjen beslutningstakning, også på det utenrikspolitiske feltet, så vel som de to landenes internasjonale posisjonering og deres relasjoner med naboer, sikkerhetspolitisk allierte og andre globale samarbeidspartnere. Ved å knytte sammen utenrikspolitiske forskere fra Norge og Tsjekkia, tar COMFEAR sikte på identifisere sentrale, felles problemstillinger og delte trusseloppfatninger blant beslutningstakere og befolkning i Tsjekkia og Norge.
Prosjektleder
Deltakere
Aktuelt
Felles utfordringer - felles muligheter?
Hvordan møter Tsjekkia og Norge en politisk verden i endring? Det har forskere fra NUPI og Institute of International Relations i Praha sett nærmere på i en ny rapport.
Nye publikasjoner
Common Fears, Common Opportunities? Czechia and Norway in the changing international context
Internasjonal politikk er i endring, og europeiske stater er nødt til å tilpasse sin utenrikspolitikk til nye utfordringer og samhandlingsmønstre. Denne policy briefen ser nærmere på hvordan Norge og Tsjekkia tilnærmer seg endrede rammebetingelser og nye problemstillinger i utenrikspolitikken. Hvordan vurderer norske og tsjekkiske beslutningstakere utviklingen i verdenspolitikken? Hva slags bekymringer og utfordringer er de særlig opptatt av? Hvilke partnere og institusjonelle strukturer har de tradisjonelt lent seg på, og hvilke endringer kan vi eventuelt observere?